Publisert 25. oktober 2023 kl. 13:21
– Når du melder deg inn i en fagforening, så begynner lønnen din sakte, men sikkert å stige relativt til en ikke-organisert, forklarer Harald Dale-Olsen, samfunnsøkonom ved Institutt for samfunnsforskning.
Sammen med kollega og forskningsleder Kjersti Misje Østbakken publiserte han nylig en artikkel som viser at lønnen til organiserte professorer har økt mer enn lønnen til ikke-organiserte professorer. I perioden 2004 til 2018 har lønnen til de førstnevnte ligget 3–8 prosent høyere enn lønnen til de sistnevnte. En ikke-organisert professor som i dag tjener 800 000 kroner, får dermed 24- til 64 000 mer i lønn som fagforeningsmedlem.
– Dette avspeiler at fagforeningene i større grad kommer med lønnskrav for sine egne enn for dem som ikke er organisert. Og det er vel strengt talt en av hensiktene med fagforeninger, sier Dale-Olsen.
– Ble dere overrasket?
– Ja og nei. Jeg kjenner folk i universitetssystemet som har sagt at du må passe på å være fagorganisert hvis du skal jobbe her, for ellers er du helt avhengig av en instituttleder som passer på deg, sier Dale-Olsen.
Forskerne har sett på tall for perioden 2004 til 2018.
Men hvorfor ønsket de å se på akkurat professorer? Norsk økonomi er i stor grad preget av fagforeninger og kollektiv lønnsdannelse. Lønnsgevinsten for fagorganiserte er generelt størst for de lavtlønnede, ifølge litteratur Dale-Olsen og Østbakken viser til. Men nå ønsket forskerne å finne ut om organisering på toppen av akademia kan virke utjevnende for høytlønnede grupper.
– Professorer er kanskje ikke i eliten lønnsmessig, i privat næringsliv tjener mange vesentlig mer. Men de er på toppen av akademia, så om de ikke oppfatter seg selv som en elite, så har de et elitesnitt ved seg, sier Dale-Olsen.
– Den andre, og kanskje viktigste grunnen, er at dette lar oss si noe om lønnsdannelsen generelt. Det er mange andre yrkesgrupper der de lokale forhandlingene fordeles utover en pott, og der det reises lønnskrav for enkeltgrupper.
Som fast ansatt ved et privat forskningsinstitutt vil Harald Dale-Olsen automatisk rykke opp ett lønnstrinn når det har gått to år. Slik er det ikke for professorer ved offentlige universiteter og høyskoler. De må i større grad enn andre høyt lønnede forholde seg til et fast lønnsregime. De har verken lønns- eller ansiennitetsstige og kan sjelden nyte godt av bonuser. Derfor er de helt avhengig av en fagforening eller en leder som forhandler på deres vegne.
– Da må enten instituttleder eller fagforeningen legge inn lønnskrav for denne personen. Hvis ingen legger inn krav for deg, så får du ikke lønnsopprykk, sier Dale-Olsen.
Det er imidlertid ikke noe som tyder på at organisering av professorer demper lønnsforskjeller mellom professorer, ifølge artikkelen. Kun innen humaniora og samfunnsvitenskap ser de tendenser til en utjevning, der organisering betyr en lønnsøkning på 6-7 prosent i snitt.
– Vi trodde vi skulle finne klare utjevnede tendenser. De fleste fagforeninger skal kjempe for lavtlønnede, styrke kvinnelønnen, motvirke lønnsforskjeller og så videre. Men det spriker. Vi finner ingen klar, entydig historie når det gjelder den utjevnende effekten av fagforeninger, sier Dale-Olsen.
– Men er ikke hensikten med fagorganisering å virke utjevnende?
– Det kommer litt an på. Det skal være utjevnende på universitetet generelt, sier Dale-Olsen.
Forskerne har undersøkt perioden 2004 til 2018, altså før Unio skilte lag med LO og YS og inngikk et samarbeid med Akademikerne i staten. For å forklare hvor utjevnende fagforeninger er, peker Dale-Olsen på at fagforeninger har forskjellig medlemsmasse og ulike mål. LO og YS forhandler om likt beløp for alle (kronetillegg), mens Akademikerne ønsker at tillegget kommer som en prosent av lønnen (prosenttillegg). Med prosenttillegg vil en med høyere lønn få et høyere kronebeløp i lønnsvekst.
– Når det er forskjellige tariffavtaler kan man godt tenke seg at noen fagforeninger kjemper veldig for å ha kronetillegg som løfter de lavtlønnede – ikke nødvendigvis professorer, for de er ikke lavtlønte. Mens de som har den andre tariffavtalen, er opptatt av prosenttillegg, sier Dale-Olsen.
Forskerne har også vært nysgjerrige på om fagforeninger bidrar til å løfte de som ikke nødvendigvis legger inn egne krav, forteller medforfatter Kjersti Misje Østbakken.
– Vi vet at kvinner er mindre tilbøyelige til å legge inn krav på egne vegne – kanskje også innvandrere. Men vi finner ikke den utjevnende effekten der. Kvinner blir ikke løftet mer enn andre av å være organisert, sier Østbakken.
– Alle som er organiserte har en gevinst av det, men gevinsten er ikke nødvendigvis sterkere for noen av gruppene vi tenkte blir løftet av fagforeninger, fortsetter hun.
Gevinsten ved fagorganisering varierer noe mellom kvinner og menn, mellom norske og innvandrere og mellom fagfelt. Men i noen faggrupper har professorer stor gevinst av å være fagorganisert. Dale-Olsen kommer med et hypotetisk eksempel for å forklare hvordan dette kan forstås.
– Man kommer ikke unna av at noen professorer er flinkere enn andre professorer. Hvis du er veldig flink, så er det ikke utenkelig at du faktisk får en lønnsmessig gevinst av det. Men hvis flinke folk melder seg inn i en fagforening, så vil det se ut som det er fagforeningen som betyr noe.
– Betyr det at en toppforsker egentlig ikke trenger å være fagorganisert?
– Det vet vi ikke. En toppforsker hadde sikkert lykkes ganske godt uansett, sier Dale-Olsen.
Kollega Kjersti Misje Østbakken skyter inn:
– I dette eksempelet vil en fagorganisert toppforsker være med på å trekke opp gjennomsnittslønnen til alle fagorganiserte i fagfeltet, sier hun.
Dale-Olsen spår at de nye tariffavtalene i staten vil føre til større variasjoner i lønnen i akademia.
– Hvis lavtlønnede i større grad går mot en tariffavtale som prioriterer dem, mens de andre går mot en tariffavtale som prioriterer sterkere grupper, så vil det overraske meg om det ikke blir større lønnsforskjeller i universitets- og høyskolesektoren.
Han er mer usikker på hva som kommer til å skje med lønnsnivået.
– Men hvis du løfter de som tjener veldig mye, så løfter du gjennomsnittet. Ettersom man løfter de på toppen kan jeg godt tenke meg at gjennomsnittet i universitets- og høyskolesektoren totalt sett stiger, sier Dale-Olsen.
– Hvor sikre er dere på funnene?
– Vi er ganske sikre, men siden vi ikke har gjennomført et kontrollert eksperiment, så kan vi ikke utelukke at noe har påvirket lønnen til professorene samtidig som de har meldt seg inn i fagforeningen, sier Dale-Olsen.
Korrigering 22.11: Det stod først at lønnen til en fagorganisert professorer har økt med 3-8 prosent i året sammenlignet med en ikke-organisert i perioden 2004-2018. Det riktige er at lønnen til en fagorganisert professor har ligget 3–8 prosent høyere enn lønnen til de ikke-organiserte i perioden 2004-2018.
Les også:
