Nå vil Unio at lønnen din skal forhandles lokalt: – En betydelig endring
Annonse
Annonse

Nå vil Unio at lønnen din skal forhandles lokalt: – En betydelig endring

Av Jørgen Svarstad og Asle Olav Rønning

Publisert 20. april 2022

Eksperter på lønnsforhandlinger er overrasket over at Unio ønsker en ny tariffavtale med Akademikerne.

– Dette vil være en betydelig endring, sier Kristine Nergaard, som er forsker i Fafo og ekspert på lønnsforhandlinger. 

Fakta
20. april starter lønnsoppgjøret i staten med at staten og fagforeningene presenterer kravene sine.

Så blir det forhandlinger som skal være ferdige innen 1. mai.
Men det kan bli brudd før det, og da må lønnsoppgjøret videre til mekling.

Fristen hos riksmeklingsmannen er 23. mai, men forhandlingene varer ofte ut på natten eller dagen etter.

En eventuell streik kommer etter denne fristen.

Onsdag startet lønnsforhandlingene i staten. Da slapp Unio nyheten om at de ønsker et historisk skifte. For første gang vil Unio droppe LO og YS som forhandlingspartner og i stedet søke samarbeid med Akademikerne i statsoppgjøret.

Annonse

Et vesentlig skille mellom Akademikerne og Unio er synet på hvordan lønnstillegg skal fordeles. Unio har ønsket en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg. Det innebærer at alle er garantert lønnsvekst etter oppgjøret. Akademikerne har imidlertid i sin avtale at alt skal fordeles lokalt.

Og nå sier også Unio at de går med på at alt skal fordeles lokalt.

– Noen som får, andre som ikke får

Da blir partene sentralt først enige om en felles ramme. Men lønnstillegget til den enkelte avgjøres lokalt. Dermed kan du risikere at du ikke får økt lønn etter lønnsoppgjøret.

– Ja, det risikerer du, sier Nergaard.

Hun minner også om at lønnsdannelsen også vil skje uten at du har streikerett. For du kan bare streike når de overordnede lønnsrammene blir fastsatt, men ikke når din lønn avgjøres.

Lokalt kan riktignok partene bli enige om å sette av penger til et generelt tillegg.

– Hvis ikke vil det være noen som får, og andre som ikke får, sier Nergaard.

Fakta
TARIFFAVTALER I STATEN

Det er i dag to hovedtariffavtaler i staten.

Den ene er mellom staten og LO stat (bl.a. NTL, Fagforbundet og Fellesforbundet), YS stat (bl.a. Befalets Fellesorganisasjon og Parat) og Unio stat.

Akademikerne (bl.a. Samfunnsviterne, Norges Juristforbund og Tekna) har en egen tariffavtale med staten.

Akademikerne forhandler om den totale rammen for oppgjøret med staten. Men det gis ikke sentrale tillegg, all lønnsutvikling skjer på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale forhandlinger.

I Unio Stat er Forskerforbundet og Politets Fellesforbund største fagforeninger med rundt 14 000 medlemmer hver, etterfulgt av Utdanningsforbundet (ca. 2100), Norsk Sykepleierforbund (ca. 1500) og Akademikerforbundet (ca. 1100).

– Hva taler for og mot lokal lønnsfastsettelse? Hvem vil tape og tjene på det?

– Hvis man har en del av lønnsfastsettelsen sentralt, er alle sikret et tillegg. Hvis det kun forhandles lokalt, kan man jo kreve og håpe på et generelt tillegg, men der vil det være variasjoner mellom ulike forhandlingssteder, sier hun og fortsetter:

– De som har veldig stor tro på at «jeg er en person som vil bli prioritert av arbeidsgiver», vil antakelig være mest positive. De som blir prioritert både av arbeidsgiver og fagforeningen sin, er det som har størst mulighet til å få uttelling i en sånn modell.

Derfor vil Unio bytte partner

Bakgrunnen er at Unio har vært misfornøyd med lønnsoppgjørene de siste årene. De mener blant annet at de lavtlønte har blitt løftet for mye, på bekostning av Unios høyt utdannede grupper. Det er LO og YS som har ønsket å prioritere de lavtlønte. Dessuten har Unio irritert seg over at ansatte i Forsvaret, som er organisert i YS og LO, spiser opp en del av lønnsveksten gjennom øvelsestillegg. Nergaard sier også at Unio nok tror at de, av tekniske årsaker, vil få litt mer penger å fordele i en ny modell.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er Nergaard-Kristine-Fafo-764x955.jpg
Kristine Nergaard. Foto: Fafo

Hun er litt overrasket over at Unio ønsker å samarbeide med Akademikerne i staten.

– Det har ligget kortene at Forskerforbundet har tenkt på dette en stund. Men at dette ble et Unio-standpunkt, er jeg litt overrasket over. At all lønn skal fordeles lokalt er veldig i strid med den policyen Unio for eksempel har hatt i kommunal sektor, sier hun.

Nergaard viser til at i kommunene har Utdanningsforbundet vært tilhengere av mest mulig sentrale tillegg.

– En stor omlegging

– Det viser at det er ganske ulike vurderinger innad i Unio. Det man gjør er jo å flytte mye av lønnsdannelsen til et nivå hvor det ikke er streikerett. Men man har stor tro på at man klarer å hente ut de pengene likevel, og at man har gode nok tillitsvalgte til å lande gode avtaler for medlemmene, sier hun.

Ifølge Nergaard vil et partnerskifte innebære en stor endring for Unio.

– Ja, det vil jeg si er en betydelig endring. Man går fra en annen type forhandlingspart, og dels en annen modell for lønnsdannelse. Det er ikke bare en stor endring for Unio, men også en ganske stor omlegging av lønnsdannelsen i staten.

Bløffer Unio?

Ekspert på lønnsforhandlinger Åsmund Arup Seip sier imildlertid at Unios flørting med Akademikerne også kan være et forsøk på å påvirke LO og YS.

Åsmund Arup Seip. Foto: Unio

– Jeg kan se to grunner til at Unio sier dette. Den ene er at de ønsker å påvirke LO og YS i forhandlingene. Men da med tanke på at de likevel ønsker å inngå tariffavtale med LO og YS. I en forhandlingssituasjon er det klart at alle uttalelser er en del av forhandlingsspillet, sier Seip, som også er seniorforsker i Fafo.

– Den andre grunnen er at de reelt sett ønsker å samarbeide med Akademikerne. Men jeg vil tro at det over tid kan skape noen utfordringer for Unio som hovedorganisasjon. Unio samarbeider med LO og YS på andre tariffområder og har over mange år hatt en samforståelse med LO og YS om hovedtariffavtalene i staten. Et samarbeid med Akademikerne kan innebære et brudd med dette og skape utfordringer eller spenninger internt i Unio, sier han.

– Et brudd med Unios politikk

Også han synes også det vil være overraskende hvis Unio velger å bytte side. 

Han viser til at Forskerforbundet brøt med Akademikerne og meldte seg inn i Unio i 2005. 

– Noe av bakgrunnen for overgangen til Unio var misnøye med den individorienteringen som Akademikerne hadde i sin lønnspolitikk. Hvis dette blir gjennomført, kan det innebære en betydelig endring i forhandlingstradisjonen i statlig sektor, sier han.  

Dette mener lokale tillitsvalgte

Lokale tillitsvalgte i Forskerforbundet som Forskerforum har snakket med er spent på den nye strategien i årets oppgjør.

Erik Dahlgren, hovedtillitsvalgt ved OsloMet, støtter ønsket om å inngå en ny hovedtariffavtale med Akademikerne til erstatning for dagens avtale med LO og YS.

− Jeg har kanskje vært litt i tvil. Samtidig ser jeg at den avtalen vi har hatt ikke har tjent våre medlemsgrupper. Jeg mener at vi skal prøve en annen vei, sier Dahlgren.

Dahlgren, Erik (Ketil Johannessen) (3)
Erik Dahlgren. Foto: Ketil Johannessen

Han medgir at en ny hovedtariffavtale med Akademikerne vil være et markant brudd, men mener resultatene fra de siste oppgjørene har vært for dårlige for Forskerforbundets medlemmer. Dahlgren sier at vi ikke kan leve med at det ikke lønner seg å ta utdanning.

− Det jeg er engstelig for er at alt skal forhandles lokalt. Om man ikke får gode avtaler kan det være noen som ikke får lønnsøkning. Vi lokalt må sørge for lønnstillegg til alle. Det skal vi få til, sier Dahlgren.

Det er også stor usikkerhet om hva en ny hovedtariffavtale vil innebære i praksis. Forskerforum har snakket med flere tillitsvalgte som onsdag ikke ønsket å kommentere saken.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er det tillyst digitalt medlemsmøte for alle medlemmer torsdag, med hovedoppgjøret som tema.

− Vi er spente på å følge forhandlingene fram til 30. april. Vi har høye forventninger til årets oppgjør. Det er spennende å se de initiativene som Guro Elisabeth Lind har tatt, sier hovedtillitsvalgt Berit Bratholm.

Les også: