Publisert 10. mars 2022 kl. 23:12
Hvor mye tjener forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler? Hva er gjennomsnittlig årslønn for en høyskolelektor, førsteamanuensis og stipendiat? Hvor mye kan du regne med å gå opp i lønn hvis du får opprykk til professor? Og ved hvilke universiteter og høyskoler er snittlønnen høyest?
Forskerforbundet har ikke vært fornøyd med lønnsoppgjørene de siste årene. I fjor hadde statlige ansatte en lønnsvekst på 2,8 prosent. Det viser tall fra teknisk beregningsutvalg. Når prisveksten var på 3,5 prosent, betyr det at statsansatte fikk mindre å rutte med.
En SSB-rapport fra i år viser også at langtidsutdannede har hatt betydelig svakere lønnsutvikling sammenlignet med grupper med videregående skole eller grunnskole som høyeste utdanning.
– I dette oppgjøret må vi snu denne utviklingen. Utdanning må lønne seg, har Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind sagt.
I år er det hovedoppgjør. Forhandlingene i staten starter 20. april.
Her er det Forskerforbundet har å jobbe med. Tallene er hentet fra lønnsstatistikken for Forskerforbundets medlemmer. Det er også andre fagforeninger som organiserer ansatte ved universiteter og høyskoler, men de er altså ikke med her. Forbundet har rundt 13 000 medlemmer som jobber ved universiteter og høyskoler.
Her er oversikten for ordinære vitenskapelige stillinger. Som du ser kan du for eksempel kan regne med et solid lønnshopp hvis du får oppryk fra fra førsteamanuensis til professor. I Forskerforbundets oversikt tjener professorer i staten i snitt i snaut 898 000 kroner, mens førsteamanuenser har en gjennomsnittlig årslønn på drøyt 703 000 kroner.
Presisering: Flere av stillingene i oversikten nedenfor finnes også andre steder enn i universitets- og høyskolesektoren. Det gjelder særlig stillingene som heter «forsker», som også brukes i stor grad ved det statlige forskningsinstituttene. Og stillingen førsteamanuensis brukes også ved arkiver, museer og biblioteker.
Her er hele oversikten:
De statsansatte i undersøkelsen gjennomgående bedre lønn enn ved private høyskoler. Det kan blant annet forklares med at mange av de private høyskolene er ideelle og kristne høyskoler med vekt på blant annet helse- og sosialfag og barnehagelærerutdanning. Samtidig har Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania landets best betalte professorer, ifølge disse talllene. Noe av forskjellen mellom statlige og private kan trolig også forklares med ulikheter i måten tallene rapporteres på.
Lønnsvilkårene for doktorgradsstipendiatene fikk en del oppmerksomhet i lønnsoppgjøret i 2019. Da ble minstelønnen for nyansatte stipendiater i staten hevet med tre lønnstrinn, til lønnstrinn 54, som innebar en økning på 23 200 kroner. Dette lønnstrinnet tilsvarer nå 491 200 kroner.
Som tallene viser, ligger snitttlønnen for stipendiater i staten nå noe over dette, på i rundt 515 000 kroner. I ikke-statlig sektor ligger ph.d.-kandidatene marginalt høyere. Postdoktorer i staten har en årslønn på rundt 590 000 kroner.
I denne oversikten for rekrutteringsstillinger er både universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak med:
Undersøkelsen viser at det er relativt store lønnsforskjeller mellom institusjoner.
For professorer er det over 210 000 kroner i forskjell.
Professorene ved Handelshøyskolen BI har høyest snittlønn, den er på nesten 978 000 kroner. Deretter følger Høyskolen Kristiania, der professorene i snitt har en årslønn på nesten 951 000 kroner, ifølge oversikten. Lavest snittlønn har professorene ved VID vitenskapelig høyskole (771 000) og Kunsthøgskolen i Oslo (768 000).
Her er hele oversikten:
Universitetslektorene ved NMBU tjener best, mens høyskolelektorene ved NLA Høgskolen tjener dårligst, ifølge tallene. Dette er altså stillinger som ikke krever doktorgrad.
Blant de statlige universitetene og høyskolene er det også NMBU som betaler førsteamanuensene best, ifølge tallene til Forskerforbundet. De har en snittlønn på snaut 752 000 kroner. Førsteamanuenser ved Kunsthøgskolen i Oslo tjener dårligst.
I statistikken for de private institusjonene er førsteamanuensis og førstelektor slått sammen. Både førsteamanuensis og førsterlektor er stillinger som krever doktorgrad, men den første er mer orientert mot forskning og førestelektoren mer mot undervisning.
Tallene viser at det er 100 000 kroner i lønnsforskjell mellom den som betaler best (Høyskolen Kristiania) og den som betaler dårligst (MF vitenskapelig høyskole).
Og her er tallene for førstelektorer som jobber i staten:
Det er Høgskolen i Innlandet (HiNN) som betaler sin stipendiater best, ifølge Forskerforbundets tall. Høyskolen har de siste årene hatt en storsatsing på utvalgte ph.d.-programmer for å bli kvalifisert til å bli universitetet, men det er uvisst om dette har spilt inn.
Her er oversikten over snittlønnen til stipendiater ved universiteter og høyskoler.
Her kan du lese hvordan stipendiater ved forskningsinstitutter og helseforetak (to lenker) tjener.
Når det gjelder postdoktorer, er det igjen Høgskolen i Innlandet som betaler best. Men her er utvalget relativt lavt, tallene er basert på lønnen til fem HiNN-postdoktorer. Ifølge Forskerforbundets tall er det også postdoktorene ved NTNU som tjener dårligst.
Her kan du se hva postdoktorer ved forskningsinstitutter og heseforetak (to lenker) tjener.
Dette er stillinger som finnes ved universitetene og høyskolene, men også andre steder i den statlige forvaltningen. Denne oversikten inkluderer både folk som jobber ved universiteter og andre steder i staten:
Lurer du på hvordan lønnen er i andre bransjer? Og hva du kunne tjent hvis du hadde valgt å gjøre noe helt annet? Her er oversikten til Statistisk sentralbyrå over gjennomsnittlig månedslønn i mer enn 350 ulike yrker i 2021:
Snart starter altså lønnsoppgjøret. Etter det er det duket for lokale forhandlinger. Her er åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn:
Kilde: Tillitsvalgte i Forskerforbundet i saken «Åtte tips til høyere lønn» (Forskerforum, 2016).
Les også:
