Publisert 7. desember 2023 kl. 08:45
Vitenskapelig ansatte i staten omfatter alle ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger ved universiteter, høgskoler og statlige forskningsinstitutter.
Denne gruppa har hatt reallønnsnedgang over flere år, og taper sammenlignet med andre, viser ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).
− Man taper innad i staten, mot de som har kort utdanning, og så taper man mot de med tilsvarende utdanningsnivå utenfor staten, sier Lind.
Hun mener at den nye rapporten som ble presentert i dag utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag, og vil bruke tallene for alt de er verdt i kommende lønnsoppgjør.
Rapporten, «Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge 2015-2022», er laget på oppdraget fra Forskerforbundet. Den indikerer at vitenskapelige ansatte i staten taper også sammenlignet med den eksportorienterte industrien, kjent som frontfaget.
I den norske modellen står frontfaget sentralt, som det tariffområdet som forhandler først og ofte setter rammene for hva andre får i lønnstillegg. Det er enighet om at frontfaget skal sette tempoet for lønnsutviklingen for resten av arbeidslivet.
Men det er også enighet om at frontfaget ikke skal breie seg på bekostning av andre.
Frontfaget består av to grupper ansatte, industriarbeiderne og industrifunksjonærene. Industrifunksjonærene er de som utdanningsmessig best kan sammenlignes med vitenskapelig ansatte i staten.
I ISF-rapporten kommer det fram at det er et stort og økende gap lønnsmessig mellom industrifunksjonærene og vitenskapelig ansatte i staten. I 2022 var forskjellen i timelønn 25 prosent i industrifunksjonærenes favør, opp fra 22 prosent i 2016.
− For industrifunksjonærer, som typisk har høyere lønn enn vitenskapelig ansatte, ser vi at forskjellen er større i 2022 enn i 2016, skriver ISF-forsker Kari Vea Salvanes, som står bak rapporten, i en e-post.
Hun forklarer at det som i praksis har skjedd er at de fleste gruppene med lang utdanning har hatt reallønnsnedgang i perioden, men at ansatte i industrien i større grad enn andre har opprettholdt sin reallønn.
Tallene er korrigert for effekter som følge av blant annet lengde på yrkeserfaring og hvilket fagfelt man jobber innenfor.
Den andre gruppa i frontfaget er industriarbeidere, som har en lavere timelønn enn vitenskapelig ansatte i staten. Målt etter timelønn er det for vitenskapelig ansatte i staten imidlertid betydelig kortere vei ned til industriarbeiderne enn opp til industrifunksjonærene.
Samtidig er avstanden krympet ved at timelønn for industriarbeidere har hatt en sterkere utvikling enn timelønn for vitenskapelig ansatte i perioden.
Tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene fra tidligere i år har indikert at statsansatte under ett har hatt en tilsvarende lønnsutvikling som industrien i perioden 2017-2022.
Lind sier at ISF-rapporten viser at gjennomsnittstall for lønnsutviklingen i staten ikke er representative for høyt utdannede ved universiteter og høgskoler.
− Det er ikke slik at alle statsansatte har fått ta lik del i lønnsutviklingen. Det er store grupper som faller bakpå, sier Lind.
Hun sier at de nye tallene gir viktig argumenter i lønnskampen, og ser allerede fram mot neste år.
− Det er mulig å gjøre noe med dette. Vi vil sørge for at alle som er involvert i lønnsoppgjørene skal være kjent med innholdet i rapporten, lover hun.
ISF-rapporten sammenligner også lønnsutviklingen for vitenskapelig ansatte i staten med gjennomsnittlig timelønn for vitenskapelig ansatte i privat virksomhet, en gruppe som omfatter forskere i næringslivet og ved private forskningsinstitutter, samt de som har forsker- eller undervisningsstillinger ved private høgskoler.
Tallene sier at vitenskapelig ansatte i private virksomheter i 2022 hadde betydelig høyere timelønn i gjennomsnitt enn kollegaer i statlig virksomhet. Disse lønnsforskjellene har ligget nesten uforandret siden 2015.
Den omfattende rapporten tar også for seg lønnsutviklingen for ansatte i arkiv, bibliotek og museum (ABM-sektoren). Her ligger gjennomsnittlig lønn godt under nivået for forsknings- og undervisningspersonell i staten.
− Jevnt over ligger timelønnen deres under timelønnen til vitenskapelig ansatte – dette gjelder både de med utdanning på mastergrads- og bachelornivå, opplyser Salvanes.
Hun påpeker at utviklingen for de med mastergradutdanning i ABM-sektoren har vært negativ sammenlignet med vitenskapelig ansatte i staten mellom 2016 og 2022, men at de på bachelornivå relativt sett kom noe bedre ut.
