Publisert 24. april 2025 kl. 15:47
Fagsjefen i Forskerforbundet tok i mars over vervet som leder for HERSC – en felles europeisk komité for fagforeninger innen høyere utdanning og forskning i Europa. Som den første norske lederen, skal hun representere felles europeiske forskning- og høyere utdanningsinteresser fra et fagforeningsperspektiv – ved siden av jobben i Forskerforbundet.
– Jeg må først få gratulere med nytt, nesten helt ferskt verv!
– Tusen takk!
– Hva slags rolle har HERSC i internasjonal utdanning- og forskningspolitikk?
– HERSC står for Higher and Educational Research Standing Committee. Det er en rådgivende komite til ETUCE, det handler om påvirkningsarbeid og å være en vaktbikkje på vegne av sektoren. Ikke i en norsk kontekst, men i en europeisk kontekst.
– Vi jobber eksplisitt med påvirkningsarbeid inn mot EU på vegne av medlemmene, på vegne av kvalitet i høyere utdanning og forskning. Vi jobber mye med akademisk frihet, for å styrke offentlig finansiering, særlig av høyere utdanning og forskning, med arbeidsbetingelser og midlertidighet. Så jobber vi med medbestemmelse. Den nedbyggingen av kollegiale organ som vi har sett i Norge er del av en styringsideologi som har truffet alle landene i Europa. Når det gjelder medbestemmelse, er det klart at vi i Norden med den nordiske modellen har et helt annet utgangspunkt, som mange er interessert i å lære mer om. Generelt er utveksling av erfaringer, utviklingstrekk, undersøkelser man gjør og det å inspirere hverandre, en viktig del av arbeidet i komiteen.
– Hva betyr det å få denne rollen i HERSC?
– Nå er jeg valgt som leder, men jeg har vært med i komiteen i syv år. Og da forrige leder skulle gå av, ble vi oppfordret til å stille meg til disposisjon. Det er en anerkjennelse for Forskerforbundet og jobben som er gjort, for vi er en liten organisasjon i denne sammenhengen sammenlignet med veldig mange andre. Tidligere leder, Rob Copeland, kom fra UCU i Storbritannia (fagforeningen for universitet og høyskoler, journ.anm), og det er klart at det er andre dimensjoner. Så det er viktig for oss at vi har denne muligheten til å være med og sette dagsorden. Og så håper jeg at vi også får en enda sterkere stemme hjemme, nå som vi har den rollen i Europa.
– Hvordan kan det se ut?
– Det at vi får tidlig kjennskap til prosessene som rører seg i EU, vurderingene som gjøres, det gjør at det er lettere for oss å være tidlig på hjemme. Det er så mye av det som treffer norsk høyere utdanning og forskning som kommer fra nettopp EU. Og Norge er flinke til å omsette EU-initiativ til norsk politikk.
– I årene jeg har vært i HERSC, har det ofte kommet representanter fra EU-kommisjonen som orienterer om pågående saker og jeg opplever at de er veldig lydhøre for innspillene våre. Og da er du med i en fase lenge før det når departementet i Kirkegata. På samme måte som det er viktig med påvirkningsarbeid tidlig her hjemme, så kommer vi tidlig inn i Europa.
– Som rådgivende organ og vaktbikkje for sektoren – med Trumps herjinger i USA, står vel HERSC midt i en av de mest utfordrende periodene vi har sett?
– Absolutt. Når vi hadde HERSC-møte i mars ble det tydelig at vi må gjøre noe. Så der og da laget vi en resolusjon og en solidaritetserklæring til medlemmer av de amerikanske fagforeningene, som er del av den samme, globale Education International-familien. Dette var en umiddelbar respons og Education International følger utvikling i USA fra dag til dag. Så handler det om å stake ut kursen videre. Det er særlig et ansvar for styret i ETUCE, men som HERSC-leder er jeg koblet på. Det handler dels om hvilke alliansepartnere som er viktige nå? Hvor kan vi presse på i forhold til EU, og de enkelte landenes myndigheter, for å få dem til å ta tak?
– Hva kan man gjøre?
– Det er så utrolig viktig at de med en tydelig stemme tar avstand fra det som skjer i USA, og viser at man står for det stikk motsatte i ord og i handling. Både ved å understreke verdien av fri kunnskap, verdien av akademisk frihet, verdien av mangfold og likeverd, og ved å øke de offentlige investeringene i utdanning og forskning. I utdanning fordi det fremmer samhold og likeverd. I forskning fordi det er særlig den nysgjerrighetsdrevne, helt frie grunnforskningen som utfordres.
– Da er det desto viktigere at man fra EU og her i Norge verner om det og viser at vi ikke redde for å finansiere forskning som kan komme fram til noen resultater eller en kunnskap som er utfordrende for oss, eller ubehagelig på et eller annet vis. Vi må heie på den, vise at så åpne og frie samfunn har vi, og det står vi i. For det mener vi er grunnleggende viktig og verdifullt.
– Nå kom nettopp nyheten om at Norge vil sette av penger til å ta imot flere amerikanske og utenlandske forskere. Er dette en felles tanke i Europa?
– Resolusjonen som HERSC vedtok, handlet jo dels om at man må kunne være en trygg havn. Å hente talentfulle forskere over dammen kan gavne norsk og europeisk forskning. Samtidig så er det bare en del av bildet. Det er hele systemet, grunnprinsippene, som utfordres. Det som skjer i USA nå er skremmende, fordi det viser hvor fort det kan snu. Det man trodde var urokkelige verdier eller institusjoner, kan smuldre veldig raskt.
– Hva slags tendenser må vi passe oss for selv, i Europa eller EU?
– EU snakker godt om den frie forskningen i en del sammenhenger. Samtidig er de veldig opptatt av å styrke Europas konkurransekraft. Faren er at du får en ytterligere vridning mot innovasjon og at forskningen mer og mer defineres av næringslivets interesser og mål om å styrke konkurransekraften. Det ser vi blant annet av forslaget til nytt rammeprogram, som mange er sterkt kritiske til. Da blir det enda viktigere å stå opp for en bred tilnærming til forskning. Det handler om å ivareta kunnskap i sin helhet, og ikke bare som et virkemiddel for vekst. Det er en rekke kjerneverdier som rokkes ved nå, og som det er viktig å tenke på.
