Av Julia Loge
Publisert 4. juni 2025 kl. 11:04
Når støvet legger seg etter de sentrale lønnsoppgjørene, overtar et mylder av lokale tillitsvalgte. Summen som er satt av til lokale forhandlinger, skal fordeles mest mulig rettferdig mellom de ansatte. For å få din del av potten bør du sende inn et krav.
– Det viktigste når man skriver lønnskrav, er å være kort og konsis, sier Petter Lysrud Johannessen i Forskerforbundets forhandlingsavdeling.
– Jeg har forhandlet for en del medlemmer som har skrevet verdens lengste lønnskrav. Da mister man helt essensen av hva som egentlig er viktig i lønnskravet, sier Johannessen.
Med verdens lengste, mener han to–tre sider. Det ideelle er en halv side, med mindre du har noe helt spesielt å utdype.
Formen på lønnskravet varierer. Ved universiteter og andre statlige arbeidsplasser finnes det egne systemer for å opprette og sende inn krav i lønnssystemet, med alle de nødvendige opplysningene. Andre steder er det mer opp til den enkelte å forme kravet, og da kan man finne eksempler på skjema og mal for lønnskrav hos fagforeningen sin.
En oversiktlig punktliste gjør det enklere for både arbeidsgiveren og de tillitsvalgte å forstå hva du krever. Johannessen anbefaler at du bruker virksomhetens egen lønnspolitikk som rammeverk for din begrunnelse.
– Sett opp en punktliste etter kriteriene i lønnspolitikken. Den finner du ofte på intranettet, eller du kan få den fra de tillitsvalgte.
Mye av det du gjør, er forventet – det trenger du ikke bruke mye plass på. Men det du gjør som er utover det vanlige, må med.
– Det som er «above and beyond», ekstra oppgaver, ansvar du har tatt, noe du har gjort ut over det som er forventet, det skal du ta med, råder Johannessen.
– Du bør ikke kreve noe mindre enn det som blir resultatet, er det enkle rådet fra Johannessen.
I år er 3,3 prosent det magiske tallet i de lokale lønnsoppgjørene i staten for Unio og Akademikerne. Da bør kravet ditt være minst 3,3 prosent lønnsøkning. Vil du gjøre et litt grundigere arbeid, går det an å få en lønnsoversikt fra arbeidsgiveren eller de tillitsvalgte. Det går også an å bruke lønnskalkulatorer, som den Forskerforbundet tilbyr, for å sammenligne din stilling med et landsgjennomsnitt.
– Du må ikke ha lønnssamtale, men vi vil anbefale alle å ha det.
Johannessen anbefaler å forberede kravet, slik at du vet hvilke argumenter du skal ha med, og hvor mye du vil be om, og så presentere dette. Det er lettere å få gjennomslag hvis arbeidsgiveren vet om kravene dine og kan få satt deg opp på sin egen prioriteringsliste, enn hvis det bare er den tillitsvalgte som må argumentere for deg. Johannessen anbefaler derfor å sende kravet til nærmeste leder også.
– Det vil alltid være noen som føler at det er veldig ubehagelig. Noen er også i en uoverensstemmelse med sin nærmeste leder. Hvis du er i en slik situasjon, er det lurt å orientere den tillitsvalgte om det, råder Johannessen.
Da kan den tillitsvalgte forstå hva som skjer hvis konflikten fører til at du holdes utenfor lønnsveksten, og så kan de bruke forhandlingene til å rette på det.
– Om du er god venn med sjefen eller har en konflikt med lederen, skal ikke det ha noe å si for lønnsutviklingen din. De objektive kriteriene i lønnspolitikken er det som skal være drivende.
Når en større del av lønnstilleggene blir gitt lokalt, som i Unio og Akademikernes krav i de sentrale forhandlingene i staten, risikerer man å havne langt bak kollegaer hvis man ikke er med i de årlige lokale forhandlingene.
– Jeg synes man skal sende krav hvert år, sier Johannessen.
Det gjør også jobben mye lettere for de tillitsvalgte.
Alt dette krever litt innsats – å finne fram lønnskriterier og lønnsnivåer og tilpasse dette til din egen situasjon. Men gjør du det én gang, blir det enklere neste gang.
– En del argumenter vil være like. Og lønnspolitikken endrer seg antakeligvis ikke spesielt fra ett år til et annet. Lønnspolitikken synes jeg uansett at du som ansatt bør være kjent med, uavhengig av om du skal sende lønnskrav eller ikke, sier Johannessen.
