Dette betyr lønnsoppgjøret for deg
LUKK
Annonse
Annonse

Dette betyr lønnsoppgjøret for deg

Av Julia Loge

Publisert 27. mai 2022

Rammen i lønnsoppgjøret er 3,84 prosent. Men det betyr ikke at lønnen går opp 3,84 prosent.

Unio har laget en felles tariffavtale med Akademikerne i årets lønnsoppgjør i staten. Det betyr noen endringer. For å forklare hvordan dette fungerer, har Forskerforum fått hjelp av en fiktiv førsteamanuensis som heter Fredrik, og som er medlem i Forskerforbundet.

Ut med lønnstabellen

Gjennomsnittslønnen for førsteamanuenser i staten var 694 343 kroner i fjor, ifølge Forskerforbundets lønnsstatistikk, så det er utgangspunktet for Fredriks fiktive lønn.

Annonse

Hittil har Fredrik Fiktiv sagt at han har lønnstrinn 74. Det er det nå slutt på. Lønnstabellen, med lønnstrinn og lønnsrammer, er vekk for Forskerforbundets medlemmer. Heretter må han oppgi lønn i kroner.

Inn med lønnsstige

Fakta
Lønnsrammer, lønnstrinn og lønnstabeller blir nå erstattet av en ansiennitetsstige.
Kort stige
* 1,1 prosent årlig økning i 10 år.
Gjelder for forskere med doktorgrad (stillingskode 1109), høyskolelærere, postdoktorer, førsteamanuenser, førstelektorer, førstebibliotekarer og førstekonsulenter.

Lang stige
*1,1 prosent årlig økning i 10 år, deretter 0,55 prosent i seks år.
Gjelder for alle i Meteorologisk institutt, arkivarer med amanuensis-stilling, forskere med mastergrad (stillingskode 1108), universitets- og høyskolelektorer, og universitetsbibliotekarer og avdelingsingeniører (stillingskode 1084 og 1085).

Ingen stige
* Ingen automatiske økninger.
Gjelder for forskere på førstenivå (stillingskode 1110 og 1183), dosenter, professorer, rådgivere, seniorrådgivere og spesialrådgivere og seniorkonsulenter.

Bratt stige
* Stipendiater får 3 prosent årlig lønnsøkning i inntil fire år.
Dette nye lønnssystemet i staten gjelder begge tariffavtalene. De nye lønnsstigene er ikke en slags tabell Fredrik Fiktiv kan slå opp i, men et abstrakt uttrykk for at han nå kan vente seg automatisk lønnsøkning.

I lønnstrinn 74 var Fredrik Fiktiv på kanten til å sprenge den gamle lønnsrammen. Årsaken var at han hadde fått med seg ansiennitet fra militærtjenesten, en ansettelse som vitenskapelig assistent og perioden som stipendiat. Det vil si at han hadde fått elleve års ansiennitet, selv om han bare har jobbet som førsteamanuensis i tre år.

Nå nullstilles dette. Fredrik Fiktiv får med seg tre faktiske år inn i en tiårig lønnsstige. Dermed får han 1,1 prosent ansiennitetstillegg hvert år de neste sju årene. Men hvis han blir professor, er det slutt på stigen. Da må han hente inn lønnsveksten gjennom tillegg i lønnsoppgjørene.

Om fem år har Fredrik-Fiktiv fått 5,5 prosent lønnsvekst i tillegg til lønnsoppgjørene.
Illustrasjon: SvetaZi/Shutterstock

Hvordan 3,84 er 2,46

Nå blir det litt teknisk og ganske talltungt for Fredrik Fiktiv, men hold ut. Rammen som er forhandlet fram i lønnsoppgjøret, er 3,84 prosent. Det betyr ikke at Fredrik Fiktiv får 3,84 prosent mer i lønn. Først trekkes det fra 2,2 prosent til overheng, glidning og fellesbestemmelser.

Da sitter man igjen med en disponibel ramme på 1,64 prosent. Men det er for hele året, og lønnstillegg gis fra 1. mai. Siden tillegget ikke gis fra nyttår, men fra 1. mai, må prosenten være høyere for å gi samme effekt. Derfor blir summen som sendes til lokale forhandlinger, 2,46 prosent.

Det er dette fagforeningen til Fredrik Fiktiv og arbeidsgiveren hans nå skal forhandle om. De kan velge å gi alt som et generelt tillegg. I så fall får Fredrik Fiktiv 17 080 kroner mer i lønn.

Sannsynligvis velger de ikke denne løsningen.

Førsteamanuensen Fredrik-Fiktiv bør sende lønnskrav unansett hvilken fagforening han er med i. Illustrasjo: SvetaZi/Shutterstock

Kanskje blir halvparten, 1,2 prosent, gitt som et generelt tillegg. Da får Fredrik Fiktiv 8332 kroner ekstra. I dette fiktive eksempelet blir fagforeningen og arbeidsgiveren lokalt enige om at alle avdelingsingeniørene trenger et lønnsløft, og setter av 0,5 prosent til et slikt gruppetillegg.

Da er det 0,76 prosent igjen til individuelle tillegg. For å få sin del av denne kaken bør Fredrik Fiktiv sende et lønnskrav til fagforeningen, slik at de kan få ham med i forhandlingene til høsten.

Forskjeller mellom avtalene

Med Akademikerne og Unio på en side og LO og YS på den andre siden er det nå to nesten like store tariffavtaler i staten. Hvis Fredrik Fiktiv hadde vært medlem i LO-forbundet NTL i stedet, ville han allerede visst at han får 1,7 prosent lønnsøkning, som med hans lønn er 11 804 kroner. I den avtalen er 70 prosent av midlene allerede fordelt, mens 30 prosent sendes til lokale forhandlinger.

Alle er ikke vinnere

For Fredrik Fiktiv er den nye ordningen fordelaktig. Men det er andre som ikke kommer like heldig ut.

Postdoktorene er ett eksempel. De lå i samme lønnsramme som Fredrik Fiktiv, men ofte med lavere ansiennitet. Dermed kunne de vente å gå opp ett lønnstrinn i året, eller rundt 10 000 kroner. Med postdoktorers gjennomsnittslønn på 590 000 kroner i året vil 1,1 prosent bare gi rundt 6500 kroner i ekstra. Hadde postdoktoren heller vært organisert i NTL, ville denne i årets lønnsoppgjør også fått del i LO og YS sitt lavlønnstillegg på 10 000 kroner heller enn et prosenttillegg.

For universitets- og høyskolelektorer har lang ansiennitet vært en fordel, for det siste året i lønnsrammen hoppet de opp fire trinn. LO og YS har avtalt overgangsordninger for disse og andre som mister fordelen som lå i å få maksimum ansiennitet. Det har ikke Akademikerne og Unio. Det vil bli nok en brikke de må finne ut av i det lokale oppgjøret.

  • Les også: