Av Lina Christensen og Asle Olav Rønning
Publisert 23. mai 2022 kl. 15:39
Natt til 24. mai er meklingsfristen for det statlige lønnsoppgjøret.
Da forhandlingene startet i april, avslørte Unio at de for første gang vil droppe LO og YS som forhandlingspartnere og i stedet søke samarbeid med Akademikerne i statsoppgjøret.
Men det er et vesentlig skille mellom Akademikerne og Unio: Hvordan pengene skal fordeles.
Unio/LO/YS har operert med en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg. Når de har fordelt deler av potten gjennom sentrale tillegg, betyr det at alle er sikret et generelt lønnstillegg. Akademikerne setter derimot av alt til lokale forhandlinger. Da sender medlemmene inn skriftlige lønnskrav til sine lokale tillitsvalgte, som forhandler om lønnsutviklingen med arbeidsgiveren.
Vanlige innvendinger mot å kun ha lokal lønnsdannelse har vært at det ikke sikrer alle medlemmer lønnsutvikling, og at det på sikt vil føre til lønnsforskjeller. Argumenter for lokal lønnsdannelse er at det gir større frihet til å ta lokale hensyn i forhandlingene.
– Lokale lønnsforhandlinger er trynetillegg satt i system, har for eksempel en NTL-tillitsvalgt ved UiO uttalt.
Forskerforum har gått gjennom protokollene fra de lokale lønnsforhandlingene ved de fem største universitetene i 2021.
Tendensen er faktisk at Akademikerne sørget for at mer av lønnen ble gitt som generelle tillegg, altså lønnstillegg som gis alle, enn Unio. For Unio-medlemmene ble en større andel av rammen fordelt som individuelle tillegg.
Protokollene fra fjorårets oppgjør viser at man kan være sikret et generelt lønnstillegg selv om rammen forhandles lokalt:
Det generelle tillegget som ble forhandlet fram sentralt gjennom Unio/LO/YS-avtalen var på 1,4 prosent. Det generelle tillegget som ble forhandlet fram lokalt gjennom Akademikerne-avtalen var høyere enn dette ved Oslomet, Universitetet i Bergen (UiB), UiT – Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo (UiO).
De eneste Akademikerne-medlemmene som ikke hadde høyere generelle tillegg, var ved NTNU: Der var det generelle tillegget som ble forhandlet fram lokalt gjennom Akademikerne-avtalen på 1,2 prosent, altså lavere enn det generelle tillegget i den sentrale Unio/LO/YS-avtalen.
Akademikerne forhandler altså hele lønnspotten lokalt, men protokollene viser likevel at generelle tillegg var et viktig element også i Akademikernes oppgjør.
I de sentrale lønnsforhandlingene i fjor ble Unio, LO og YS enig med staten som arbeidsgiver at lønnsoppgjøret skulle fordeles mellom et sentralt tillegg på 1,4 prosent og et lokalt tillegg på 1,8 prosent.
Les også: