Publisert 16. desember 2023 kl. 12:21
Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av UiO-professor Steinar Holden viser uenighet om hvordan frontfagsmodellen skal fungere. Utvalget la fredag fram sin rapport.
Frontfagsmodellen er den norske modellen for lønnsdannelse, der den eksportorienterte industrien forhandler først og setter rammer for hvor høy lønnsvekst resten av arbeidslivet kan regne med.
− Vi slår fast at frontfagsmodellen innebærer at det er lønnsveksten i industrien som skal fungere som en norm for lønnsdannelse i andre deler av økonomien, sa Holden da rapporten ble lagt fram.
Utvalget har hatt medlemmer fra alle de store sammenslutningene i arbeidslivet i Norge, flere departementet og uavhengige forskningsmiljøer.
I rapporten heter det at frontfagsmodellen er bra for Norge, blant annet fordi den gjør det mulig å opprettholde høy sysselsetting. Den gjør det mulig å komme seg gjennom en periode med høy prisvekst, som vi har hatt de siste to åra, uten å tvinge økonomien inn i krabbegir gjennom stor arbeidsledighet.
Hele utvalget støtter opp om frontfagsmodellen. I den 300 siders rapporten er det en dissens på en side. Den er til gjengjeld på et kjernepunkt. De to utvalgsmedlemmene som står for mindretallsmerknaden er forhandlingsleder Klemet Rønning-Aaby i Unio og forhandlingssjef Anette Bjørlin Basma i Akademikerne.
Unio omfatter blant annet Forskerforbundet, og organiserer også lærere, sykepleiere og andre utdanningsgrupper.
I merknaden tar Unio og Akademikerne til orde for å bruke lønn aktivt som virkemiddel for å styrke offentlig sektor. Rønning-Aaby sier til Forskerforum at offentlig sektor står foran store utfordringer med å rekruttere arbeidskraft, og frykter at dagens praktisering frontfagsmodellen skal stå i veien for dette.
− Frontfagsmodellen må bidra til at vi får bedre arbeidssituasjon og bedre lønns- og arbeidsvilkår for utdanningsgrupper i offentlig sektor, og hvis den ikke kan bidra til det, så trenger vi ikke den modellen, sier Rønning-Aaby.
Flertallet i utvalget ser annerledes på det. Det inkluderer utvalgsmedlemmer fra LO og YS, og arbeidsgiverorganisasjonene NHO, KS, Virke og Spekter. De mener at frontfagsmodellen vil bli undergravd om noen grupper kan frikoble seg fra rammen satt av frontfaget, eller om noen grupper over tid får en vesentlig høyere lønnsvekst enn andre.
Resultatet kan ifølge flertallet bli en alles kamp mot alle, med høyere prisvekst og lavere sysselsetting som resultat.
Anne-Karin Bratten, administrerende direktør i Spekter, har ikke sittet i utvalget, men støtter flertallets konklusjon.
− Ingen annen lønnsdannelsesmodell vil gi samme positive effekt for norsk økonomi, konkurranseevne og arbeidsplasser som frontfaget, framhever hun i en pressemelding.
Spekter mener at det på kort og lang sikt vil være stor mangel på arbeidskraft i de fleste sektorer og advarer om at det er en risiko for at lønnsveksten kan komme helt ut av kontroll om frontfagsmodellen undergraves.
Dette er det fjerde utvalget Steinar Holden har ledet om lønnsdanning i Norge på 24 år, og dette utvalget har derfor fått navnet Holden IV eller Holden 4. På en pressekonferanse fredag kom det fram at dette er første gang det er dissens i et av disse utvalgene. Det første ble nedsatt i 1999.
Det ligger ikke an til noen politikkendring i kjølvannet rapporten. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum slår fast at frontfagsmodellen er en viktig del av norsk arbeidsliv, og mener at den har tjent Norge bra. Han varsler at utvalgets rapport skal ut på høring.
− Nå skal vi lese denne rapporten og dissensen som ligger der. Når folk gjør en ordentlig jobb skal en selvfølgelig lese de ulike innspillene. Når vi nå skal ha en offentlig runde på dette skal vi selvsagt lese det som kommer. Men i bunn så ligger det en grunnholdning fra regjeringen om at frontfagsmodellen har tjent oss godt og at den har stått seg over tid, sa Vedum på pressekonferansen.
En gjennomgående kritikk av måten frontfagsmodellen praktiseres på er at industrien bevilger seg mer i lokale lønnstillegg på høsten enn det som legges til grunn for lønnsvekst i frontfaget på våren. Det setter offentlig ansatte i en kattepine, fordi de kan ikke gå tilbake og endre på rammen.
I rapporten går det fram at lønnsveksten i industrien i perioden 2020 til 2022 har blitt 0,3-0,5 prosent høyere enn den skulle vært ut fra anslaget på våren. Tall fra 2023 foreligger ikke ennå. De som har fått høye lønnstillegg er særlig industrifunksjonærene.
Mange av dem er organisert i Akademikerne. I utvalgets rapport går Akademikerne inn for mindre føringer i de lokale forhandlingene. Dette er en del av mindretallsmerknaden som Unio ikke er med på.
Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, sier i en pressemelding at utdanning skal lønne seg.
− Man må se på virksomhetens behov og utfordringer, også på det økonomiske handlingsrommet. Trenger man for eksempel ingeniører eller jurister? Da må man kunne bruke lønn for å holde på dem og få tak i dem, mener Randeberg.
Akademikerne organiserer også grupper med høy utdanning i offentlig sektor. Randeberg understreker i likhet med Unio også at det offentlige må kunne bruke lønn for å tiltrekke seg arbeidskraft.
Uenigheten om frontfagsmodellen er kjente toner fra mange lønnsoppgjør. At det nå er åpen uenighet i et regjeringsoppnevnt utvalg, trenger ikke bety så mye, mener økonomiprofessor Halvor Mehlum ved UiO.
− Det skulle vært veldig ulne formuleringer om de var enige om alt, sier han til Forskerforum.
Mehlum mener at mindretallsmerknaden til Unio og Akademikerne ikke er overraskende, og at dette er kjente standpunkter.
− Det de sier i merknaden er det samme som de har sagt på Dagsnytt Atten i et par års tid, sier han.
Økonomiprofessoren sier at flertallet i utvalget er «stort og tungt», og mener at det er lite som tyder på at frontfagsmodellen lar seg rokke ved. Hans poeng støttes av at flere av de store organisasjonene i arbeidslivet på fredag, i likhet med Spekter sendte ut pressemeldinger med støtte til utvalget.
Når det gjelder offentlig sektor mener Mehlum at bevilgende myndigheter i praksis bestemmer størrelsen på de årlige lønnsoppgjørene.
− De som i siste instans bestemmer er de som bevilger penger til offentlige lønninger, sier han.
I mindretallsmerknaden fra Unios og Akademikernes medlemmer i utvalget heter det at lønn må bidra til en effektiv fordeling av arbeidskraft og det som omtales som «nødvendige» strukturelle endringer. I merknaden heter det videre:
«I konkurransen om arbeidskraft, er det viktig at lønn benyttes i større grad som virkemiddel for å understøtte allokering av arbeidskraft. Særlig i offentlig sektor er det en sammenpresset lønnsstruktur, og høyere utdannede i offentlig sektor sakker akterut lønnsmessig sammenlignet med tilsvarende grupper i privat sektor. Det er derfor svært viktig at den fleksibiliteten som ligger i frontfagsmodellen benyttes, for å sikre nødvendige offentlige finansierte tjenester og velferdsordninger i fremtiden. Avhengig av partenes ståsted og arbeidsmarkedssituasjonen, kan dette bety høyere ramme i offentlig sektor i de enkelte år.»
Flertallet i utvalget mener på sin side følgende:
«Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatt industri skal være normgivende for lønnsveksten ellers i økonomien. Det er ingen uenighet i utvalget om at en troverdig ramme for lønnsveksten verken skal være gulv eller tak. Men rammen skal likevel være en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til. Det medfører at lønnsveksten over tid skal være om lag den samme i store forhandlingsområder.»
I flertallsmerknaden heter det også at det er enighet i utvalget om at det inntektspolitiske samarbeidet i Norge har bidratt til en god og balansert utvikling i norsk økonomi over tid, med høy verdiskapning, lav arbeidsledighet og høy konkurranseevne med utlandet.
Les også:
