Av Oddveig Storstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU
Publisert 15. juni 2023 kl. 16:05
Hvorfor stuper søkertallene til lærerutdanningene? Det har ikke manglet på mer eller mindre skråsikre svar – for lav lønn, innføring av femårig mastergradsutdanning, misnøye med lærerutdanningen, lav status og krevende arbeidshverdag, for å nevne noen. Forklaringen er trolig sammensatt, men debatten fikk meg til å reflektere over lønn i egen sektor. Alt er som kjent relativt, og det kommer gjerne an på hvem man velger å sammenligne seg med.
Etter årets lønnsforhandlinger er begynnerlønnen til en lærer/lektor med mastergrad 592 000. En lektor med tilleggsutdanning og 16 års ansiennitet vil ha en grunnlønn på 741 000. I tillegg kommer noen titusener om man for eksempel er kontaktlærer.
Dette er riktignok tall for 2021, men altså: Gjennomsnittslønnen i den statlige delen av universitets- og høgskolesektoren var for stipendiater 515 000, postdoktorer 590 000, lektorer 629 000, førstelektorer 696 000, førsteamanuenser 703 000 og professorer 898 000. Det gis ingen tillegg for emneansvar eller andre oppgaver ut over ordinær undervisning, veiledning og forskning.
Vi som er medlemmer i Forskerforbundet, vet ennå ikke hva vi ender opp med i kroner og øre. Det er i tillegg i stor grad opp til oss selv. Alt skal fordeles lokalt, og det gjelder å stå på egne krav. Det er liten tvil om at lønnsforskjellene innad i stillingskategoriene blir større med den lønnspolitikken Forskerforbundet har valgt. Grunntanken bak fagforeninger var som kjent at man er sterkere når man står sammen, men i takt med individualiseringen av samfunnet må den kollektive ideen vike også her. Vi bør altså ha et øye til både gjennomsnitt og standardavvik.
Forskerforbundet er riktignok behjelpelig på internett, hvor de har lagt ut en oppskrift på hvordan du kan påvirke egen lønn.
Har du fått nye arbeidsoppgaver og/eller større ansvar? Jeg synes det stadig er nye arbeidsoppgaver. Det siste er vel at jeg må levere søknad om å få lov til å kjøpe alt av fag- og pensumbøker, men jeg er usikker på om det er slike oppgaver de har i tankene. Jeg er også usikker på hvem i administrasjonen som er bedre egnet enn meg selv til å vurdere om jeg trenger akkurat den boka eller ikke.
Gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats? Klokka går i skrivende stund mot 22:00, og jeg er fortsatt på kontoret – kan det føres opp? Vi er mange som jobber iherdig med å redusere den reelle timelønna vår.
Hevet din kompetanse? Her antar jeg at fullført 200-timers kurs i utdanningsfaglig basiskompetanse teller. Jeg er usikker på om undervisningen min har blitt bedre av det, men den er kanskje mer kompetent?
Har du et annet jobbtilbud på hånden? Av forhandlingsstrategiske hensyn er jeg åpen for tilbud.
Og til sist: Er du stedfortreder for en som har større ansvar / høyere lønn? Usikker, den må jeg nok tenke litt mer på, men jeg kommer trolig opp med noe.
For to år siden hadde jeg fagforeningsmøte i mitt eget lokallag av Forskerforbundet hvor jeg er eneste medlem, og der ble det fattet et enstemmig vedtak om å søke om personlig tillegg hvert eneste år. Det strider mot min natur å argumentere for egen fortreffelighet. Det er liksom ikke sånn jeg er oppdratt, og det hender jeg tenker at vi har for lite jantelov, ikke for mye. Det følger altså ubehag med å følge opp det selvpålagte vedtaket. For å bøte noe på dette ubehaget skal jeg være så solidarisk at jeg oppfordrer alle medlemmer i Forskerforbundet til å kalle inn til lokallagsmøte og fatte samme vedtak. Lykke til, og måtte de beste vinne!
