Tillitsvalgt: – Vi får sette vår lit til at høgskolestyret kan bevilge oss mer penger til de lokale lønnsforhandlingene
LUKK

Lokale lønnsforhandlinger står for døra:

Tillitsvalgt: – Vi får sette vår lit til at høgskolestyret kan bevilge oss mer penger til de lokale lønnsforhandlingene

Av Asle Olav Rønning

Publisert 7. juni 2023 kl. 14:52

Prisveksten spiste opp lønnstillegget for mange i fjor. Det samme kan skje i år hvis anslagene for prisvekst slår til.

Snart starter de lokale lønnsforhandlingene i statlige virksomheter. Årets lønnstillegg i staten følger resultatet i privat sektor, og har en ramme på 5,2 prosent.

Et stort usikkerhetsmoment er om prisveksten vil spise opp hele lønnstillegget. Da vil i såfall 2023 bli et nytt år med reallønnsnedgang.

Annonse

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger alltid tallgrunnlaget for lønnsforhandlingene. I mars i år anslo TBU årets prisvekst til 4,9 prosent.

I mai kom imidlertid Finansdepartementet med revidert nasjonalbudsjett, der prognosen for årets prisvekst er på 5,4 prosent.

Håper på større pott

Gjert-Anders Askevold er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), som snart skal i gang med årets lokale forhandlinger. Han er bekymret over utsiktene til at prisstigningen kan bli høyere enn det som var forutsetningen for det sentrale oppgjøret.

− Med de tallene får vi ikke lønnsøkning i det hele tatt. Vi får sette vår lit til at høgskolestyret kan bevilge oss mer penger til de lokale lønnsforhandlingene, sier han.

Virksomhetene kan skyte inn egne lønnsmidler, slik at den lokale potten blir større enn den hadde blitt ut fra kun det som avtales sentralt. Ved HVL la styret inn 3 millioner kroner ekstra i fjor.

Askevold advarer mot konsekvensene ved høgskolen dersom de ansatte får et nytt år med reallønnsnedgang.

− Hvis vi ikke klarer å vedlikeholde kjøpekraften til medlemmene, står vi i fare for å miste kompetanse, sier han.

Peker på frontfaget

TBU undervurderte prisveksten både i 2021 og i 2022. Det er ikke gitt at det blir slik i år også. Tall fra Statistisk sentralbyrå kan tyde på at prisveksten har flatet ut, men usikkerheten er stor.

Guro Lind er forhandlingsleder i Unio stat. Hun sier at lønnstilleggene i industrien har havnet over frontfagrammen flere år rad. Foto: Forskerforbundet

− Man har ikke truffet godt med prisvekstanslagene i det siste. Det er en felles utfordring for alle tariffområdene, sier Guro Lind, som er forhandlingsleder for Unio stat og leder i Forskerforbundet.

Lind peker på et annet usikkerhetsmoment, nemlig hvordan lønnsutviklingen blir i privat sektor. Den konkurranseutsatte industrien kalles også frontfaget, og resultatet i oppgjøret i frontfaget legger sterke føringer for forhandlingene i offentlig sektor.

Unio har lenge kritisert at lokale forhandlinger likevel ofte gir industriansatte mer enn det som forutsettes i de sentrale oppgjørene. I fjor var det industrifunksjonærene som fikk store bonuser.

− De siste tre årene har industrien havnet godt over den frontfagsrammen de selv setter i starten av året, så det blir også et spenningsmoment, sier Lind.

Noen kan få generelt tillegg før sommeren

For Unio og samarbeidspartneren Akademikerne skal hele årets lønnstillegg fordeles lokalt, det vil si gjennom forhandlinger mellom ledelsen og tillitsvalgte i den enkelte virksomhet.

Fakta
5,2 prosent i staten

- Årets lønnsforhandlinger mellom Unio og staten endte med lønnstillegg innenfor en ramme på 5,2 prosent.
Forskerforbundet er en del av Unio.

- Resultatet gjelder alle Forskerforbundets medlemmer på universiteter, høgskoler og institutter og i andre statlige etater og virksomheter.

- Unio samarbeider med Akademikerne i staten og har en felles hovedtariffavtale.

- LO og YS i staten har en annen felles hovedtariffavtale.

I de lokale forhandlingene kan partene bli enige om å gi hele eller deler av lønnstillegget som et generelt tillegg, det vil si som et likt tillegg til alle som er omfattet av avtalen.

Årets lokale forhandlinger blir uansett helt annerledes enn i fjor. Da var det mye plunder med blant annet innføring av nytt lønnssystem i staten. Mange kom ikke havn før i november, og det var bare så vidt lønnsøkningen kom med på lønnsutbetalingen før jul.

I år er det mellomoppgjør, og bare lønn å fordele.

Fakta
TBU og prisvekst

- Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) står for tallgrunnlaget for lønnsoppgjørene.

- I TBU sitter representanter for blant annet hovedsammenslutningene og arbeidsgiverne.

- Et av nøkkeltallene fra TBU er forventet prisvekst i det kommende året.

- Etter mange år med stabile priser skjøt prisene i været fra høsten 2021. Da ble det mye vanskeligere å spå årets prisvekst.

Flere universiteter, høgskoler og institutter kan velge å bli enige om å forhandle fram størrelsen på de generelle tilleggene allerede før sommeren. Da kan de ansatte gå inn i ferien med større sikkerhet om hva som kommer på lønnsslippen utover høsten.

Så kan forhandlinger om individuelle tillegg, som kan være mer tidkrevende, tas på høsten. Forskerforbundet ved OsloMet ønsker en slik løsning.

− Jeg tenker at det er et poeng i seg selv at lønnstillegget kommer så tidlig som mulig, sier hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren.

Samme jobb – ulikt lønnstillegg

For LO- og YS-medlemmer i staten spiller de lokale forhandlingene ikke så stor rolle. Her er det meste av årets lønnstillegg allerede fordelt gjennom det sentrale oppgjøret. 85 prosent av årets tillegg gis sentralt, fordelt som et flatt kronetillegg til alle på 31 000 kroner.

Årets oppgjør i staten kan ende med markerte forskjeller i lønnstillegg ut fra hvor den enkelte er organisert. Fafo-forsker Kristine Nergaard sier at dette ikke er vanlig i det norske arbeidslivet. Foto: Fafo

Forsker Kristine Nergaard ved Fafo sier at det ikke er unaturlig å forvente at det blir ganske store generelle tillegg også hos Unio og Akademikerne. Hun viser til at dette ble resultatet på mange av universitetene i fjor.

For noen grupper av ansatte kan det likevel få stor betydning om de er omfattet av Unio/Akademikernes avtale eller organisert hos LO/YS. De som har lavere lønninger, tjener på et flatt kronetillegg. I den andre enden av skalaen kan de høyest lønnede tape på at lønnstillegget ikke gis som et prosenttillegg.

Det er ikke vanlig i norsk arbeidsliv at hvilken fagforening du tilhører, får stor betydning for hvilket lønnstillegg du får.

− Dette er noe vi ikke har sett tidligere, og det er nok ganske krevende for forbundene og arbeidsgiverne. Det kan oppstå en situasjon der man gjør samme jobb, men får ulikt tillegg etter hvor man er organisert, sier Nergaard.

Hun peker på at det foreløpig ikke er kjent hvilken utforming Unio og Akademikerne får på sine lokale tillegg. Nergaard tipper likevel at et Unio-medlem med lønn midt på treet vil få omtrent det samme som kollegaer som er organisert i LO.

− De på midten kommer antagelig ganske likt ut, sier hun.

Les også: