Det er enighet i statsoppgjøret. Og Unio og Akademikerne har fått en felles tariffavtale.
LUKK

Det er enighet i statsoppgjøret. Og Unio og Akademikerne har fått en felles tariffavtale.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 24. mai 2022

Partene i statsoppgjøret er enige om årets lønnsoppgjør – over et halvt døgn på overtid. Unio har nå fått en historisk avtale med Akademikerne.

Over 3500 statsansatte, deriblant rundt 950 ved universiteter og høyskoler, kunne bli tatt ut i streik. Men nå er streiken er avverget.

Enigheten i lønnsoppgjøret i staten innebærer en lønnsøkning på 3,84 prosent – mot frontfagets 3,7 prosent.

Annonse

Dessuten har hovedsammenslutningene Unio, som Forskerforbundet er en del av, og Akademikerne fått en ny, felles hovedtariffavtale i staten. Avtalen er historisk, det er første gang de to har felles avtale. Frem til nå har Unio hatt samme tariffavtale som LO og YS.

Partene er dessuten enige om modernisering av lønnssystemet i staten.

Får den største tariffavtalen i staten

Unio og Akademikernes avtale blir den største avtalen i statlig sektor, og vil omfatte om lag 75.000 statsansatte.  

– Vi er glade for å ha landet en ny avtale. Vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Akademikerne under forhandlingene og meklingen, og gleder oss til å fortsette det samarbeidet ute i virksomhetene, sier Unio Stats forhandlingsleder Guro Lind, som også er leder av Forskerforbundet, i en pressemelding.

– Målet har hele tiden vært å sikre bedre lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten, og en ny avtale er et viktig skritt på veien. Ikke minst vil avtalen sikre Unio større handlefrihet over lønnsmassen til våre medlemmer, fortsetter hun.

En viktig forskjell mellom Akademikerne og Unio har vært lønnspolitikken. Unio har ønsket en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg. I den forrige LO/YS/Unio-avtalen ble for eksempel halvparten fordelt sentralt og halvparten lokalt. Akademikerne vil derimot at alt skal fordeles lokalt på den enkelte arbeidsplass

Den nye avtalen har altså en økonomisk ramme på 3,84 prosent. Dette innebærer at 2,46 prosent fordeles i sin helhet til virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år.

Fakta
Tall fra avtalen:

• Den økonomiske rammen er på totalt 3,84 prosent.
• Overhenget er beregnet til 1,7 prosent. Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året.
• Lønnsglidningen er beregnet til 0,4 prosent. Lønnsglidning betyr den lønnsveksten man får som ikke er avtalt i de sentrale lønnsforhandlingene.
• 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser.
• Den disponible rammen er på 1,64 prosent, og avsetningene til lokale forhandlinger blir på 2,46 prosent per 1. mai 2022.

Ikke ukontroversielt med ny partner

Det er ikke ukontroversielt å samarbeide med Akademikerne. –  Blant mine medlemmer er motstanden unison. Vi frykter at det vil medføre økte lønnsforskjeller, mer trynefaktor og at vi i praksis gir fra oss streikeretten, sa for eksempel Forskerforbundets hovedtillitsvalgt Jo Rune Ugulen Kristiansen i Arkivverket til Forskerforum nylig.

– Har jobbet hardt for å oppgjøret over frontfagsrammen

Guro Elisabeth Lind er fornøyd med at de klarte å få til mer enn frontfagsrammen, altså rammen for konkurranseutsatt industri.

 – Vi har jobbet hardt for å få oppgjøret i staten over frontfagsrammen, og er glad for dette gjennomslaget. De statsansatte har de siste oppgjørene hatt en lønnsutvikling godt under de ansatte i privat sektor. Derfor var det avgjørende for oss å markere et brudd med denne utviklingen i år. Selv om dette oppgjøret ikke tar igjen hele lønnsgapet som har bygget seg opp, er det alt i alt et positivt resultat for ansatte i staten, sier Guro Elisabeth Lind i pressemeldingen.

Resultatet skal nå ut på urstemning blant forbundenes medlemmer for endelig godkjenning.

Akademikerne: – Mer smidig bruk av frontfagsmodellen

Leder i Akademikerne, Kari Tønnessen Nordli, påpeker at lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor øker.

– Dette har gjort det vanskelig å holde på nødvendig kompetanse, skapt større behov for å leie inn konsulenter og gjort det mer krevende for statlige etater å løse oppgaver for fellesskapet. Oppgjøret er et skritt i riktig retning, og jeg er tilfreds med at vi har fått gjennomslag for en mer smidig bruk av frontfagsmodellen, sier Nordli.

Forhandles fortsatt i Oslo

Over tolv timer på overtid sa tirsdag LO, YS og Akademikerne ja til årets lønnsoppgjør med KS på kommunesiden. Utdanningsforbundet stemte blankt, mens Norsk Lektorlag og LO-forbundet Skolenes Landsforbund har stemt nei til løsningsforslaget.

Ansatte i Oslo kommune forhandler separat og er ikke i mål. Her omfatter det første streikevarselet snaut 1700 arbeidstakere.

Les også: