Sier nei til samarbeid med Akademikerne: – Frykter økte lønnsforskjeller og mer trynefaktor
LUKK

Sier nei til samarbeid med Akademikerne: – Frykter økte lønnsforskjeller og mer trynefaktor

Av Julia Loge, Jørgen Svarstad og Asle Olav Rønning

Publisert 23. mai 2022

Hovedtillitsvalgt Jo Rune Ugulen Kristiansen i Arkivverket er sterkt kritisk til at Unio Stat og Forskerforbundet vil bytte tariffpartner. Men blant de største lokallagene er stemningen positiv.

Unio Stat vil bryte samarbeidet med LO og YS og heller lage en tariffavtale med Akademikerne.

Det vekker både glede og harme hos Forskerforbundets lokale tillitsvalgte.

Annonse

Jo Rune Ugulen Kristiansen, hovedtillitsvalgt i Arkivverket, er svært kritisk.

– Blant mine medlemmer er motstanden unison. Vi frykter at det vil medføre økte lønnsforskjeller, mer trynefaktor og at vi i praksis gir fra oss streikeretten. Jeg er sterk motstander, sier han.

Han er leder for et lite lokallag med 95 medlemmer. Til sammenligning har lokallaget til Universitetet i Oslo over 2100 medlemmer.

Skal på uravstemning

Akkurat nå sitter Unio og Akademikerne Stat hos Riksmekleren og prøver å bli enige om en ny tariffavtale med staten. Fristen er ved midnatt natt til tirsdag, og blir ikke partene enige blir det streik.

Men medlemmer som er imot at Unio skal samarbeide med Akademikerne, kan også stemme nei til avtalen. Forhandlingsresultatet skal nemlig på uravstemning blant alle Unio-medlemmer som er ansatt i staten.

Kristiansen i Arkivverket er skeptisk til måten Akademikerne fordeler lønnstillegg på. Dette er nemlig et vesentlig skille mellom de to avtalene i dag. Akademikerne har i sin avtale at fordelingen mellom et generelt tillegg til alle, tillegg til enkeltgrupper og individuelle tillegg gjøres på den enkelte arbeidsplassen. LO har krevd at alt dette avtales på nasjonalt nivå, mens Unio har ønsket en kombinasjon.

Frykter trynefaktor

Nå sier Guro Elisabeth Lind, som er leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio Stat, at de «aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet», slik det gjøres i Akademikerne-avtalen.

Guro Elisabeth Lind. Foto: Forskerforbundet

– Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn, forklarer Lind.

Forskerforbundet ønsker også at fordelingen lokalt blir en blanding av generelle, gruppevise og individuelle tillegg.

Kristiansen i Arkivverket er bekymret for at trynefaktor skal spille inn.

– Det er en viss grad av trynepolitikk i alle lokale forhandlinger. Det er en legitim frykt. Ledelsen kjemper hardere for sine egne enn for dem vi trekker fram, og de sitter i praksis på avgjørelsesmyndigheten, sier Kristiansen.

– LO og YS har tatt fra de andre

I flere av de største lokallagene i Forskerforbundet er imidlertid stemningen positiv.

De hovedtillitsvalgte eller lokallagslederene ved Universitetet i Oslo (UiO), Oslomet, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Agder (UiA) gir en tommel opp.

Lokallagsleder Tom Roar Eilkebrokk ved UiA sier:
– Min personlige oppfatning er at jeg synes det er veldig fornuftig. Usikkerheten her er jo at vi vet ikke hva vi går til. Men vi vet hva vi har, sier han og utdyper:
– Vi har en situasjon der LO og YS i alt for stor grad har brukt sin makt og innflytelse, når de ikke har klart å gjøre rammen større, til å ta fra de andre partnerne i statsforhandlingene. Vi kan ikke ha den situasjonen. Vi har gitt gode argumenter, men det er ikke motparten interessert i. De spiser av den potten vi sårt trenger til utdanningsgruppene, og vi får ikke gjennomslag, sier han.

Tom Roar Eikebrokk. Foto: UiA

Og fortsetter:

– Da tenker jeg at det er bedre å satse på at vi klarer å ivareta dette lokalt. Og det er jeg sikker på ta vi klarer, for vi det har vi allerede fått en del trening i gjennom de pottene som har blitt avsatt. Jeg ser en større mulighet enn en risiko gjennom samarbeid med Akademikerne. At vi får en ny tariffavtale som gjør at vi kommer ut av klørne til LO og YS, som har misbrukt makten sin.

Samme dag som planene om et samarbeid ble kjent, uttalte hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren ved Oslomet til Forskerforum:

− Jeg har kanskje vært litt i tvil. Samtidig ser jeg at den avtalen vi har hatt, ikke har tjent våre medlemsgrupper. Jeg mener at vi skal prøve en annen vei.

UiO-tillitsvalgt: – Ingen endring i vår lønnspolitikk

– Om vi støtter at de langtidsutdannede skal få høyere lønn og hente inn etterslepet? Ja, det støtter vi, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad ved UiO. Hun sitter også i Forskerforbundets hovedstyre.
Hun sier at Unios medlemmer har hatt et lønnsetterslep i mange år.

Belinda Eikås Skjøstad. Foto: Erik Norrud


– Vi håper Unio stat klarer å lande en avtale under meklingen som er bedre enn den vi har i dag, og det er nødvendig å ta grep. 

Hun mener det har bitt skapt et litt feilaktig inntrykk, blant annet i Forskerforum, av konsekvensene av en ny avtale med Akademikerne.

– Vi vil gjerne ha frem at det lokalt ved UiO ikke blir noen endring i vår lønnspolitikk. Vi vil fortsatt etterstrebe ca. 50 prosent til kollektive opprykk, og ca. 50 prosent til individuelle opprykk, slik fordeling har vært fram til nå.

Høgskulen på Vestlandet: – Vi sakker akterut

Hovedtilitsvalgt Gjert Anders Askevold ved Høgskulen på Vestlandet støtter også et tariffsamarbeid med Akademikerne.

Gjert Anders Askevold


– Det er mye med den gamle avtalen jeg liker og som har fungert godt, som for eksempel at alle får påslag på hovedlønnstabellen. Men så ser vi også at vi sakker akterut. For eksempel har ikke lønnsrammene i den gamle avtalene vært vedlikeholdt på mange år, og det er et skrikende behov for vedlikehold og fornyelse av avtaleverket der, sier han.

– Når det gagner våre medlemmer godt, så er jeg for det.

– Mener du at det vil gjøre det?

– De analysene som er gjort, viser at våre medlemmer kommer til å tjene på å gå over på den avtalen. Så da er jeg for det.

Hovedtillitsvalgt Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen ser både fordeler og ulemper med å samarbeide med Akademikerne. Han synes det er en betydelig ulempe at lønnstrinnene vil forsvinne.
Les mer om dette her:

 – Fordelen med et avtaleskifte er at dette kan bety en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for medlemmene våre. Et hovedproblem for ansatte i universitets- og høyskolesektoren er at vi trekkes for gjennomsnittlig lønnsglidning i hele staten, mens lønnsglidningen i vår sektor i realiteten er lavere enn dette gjennomsnittet, skriver han i en epost.

– Vi slipper å betale for LOs lavtlønnspolitikk

Lønnsglidning betyr den lønnsveksten man får som ikke er avtalt i de sentrale lønnsforhandlingene. Unio mener de kommer dårlig ut av dagens avtale blant annet fordi Forsvaret står bak mye av glidningen i staten, ettersom det utbetales tillegg til forsvarsansatte etter NATO-øvelser. 

Les mer om dette her: Sju spørsmål og svar om vårens lønnsforhandlinger.

– Dette kan endre seg ved skifte av avtale fordi sammensetningen av de avtalen gjelder for vil endre seg. Videre slipper vi unna å betale for LOs lavtlønnspolitikk. Det meste av lønnsveksten for tiden er kompensasjon for inflasjon. LO ønsker mest mulig innslag av kronetillegg, det ville bety at våre medlemmer jevnt og trutt ville få reallønnsnedgang, siden de ikke får kompensert for inflasjonen, skriver Lommerud.

Hovedtillitsvalgt ved NTNU har ikke besvart Forskerforums henvendelse, og hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Tromsø ville ikke kommentere.

Lønn i prosenter

At alt fordeles lokalt, trenger ikke å bety mer bruk av individuelle tillegg. Hos Folkehelseinstituttet har Akademikerne lokalt fått større generelle tillegg enn Unio sentralt har forhandlet fram, og uten lavtlønnsprofil. Det forteller Kari Alver, som er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet i Folkehelseinstituttet.

Forskerforbundet og Akademikerne organiserer mange av de samme stillingene, som forskere og seniorrådgivere, mens LO og YS til dels samler andre grupper.

– Da mister vi litt totaloversikten over lønnsutviklingen i grupper det er naturlig å sammenligne oss med, kommenterer Alver.

Nå er hun glad for at Forskerforbundet har sjekket alternativene, og spent på en ny avtale.

– Det er utfordringer med avtalen vi har vært i. Akademikerne har en lønnsstige som ser ut til å gi bedre lønnsutvikling enn lønnsrammene vi har hatt for de samme gruppene. Siden mange av våre medlemmer er direkte plassert i lønnsrammen, får de ikke automatiske lønnsopprykk. Det er en ganske stor forskjell, sier hun.

Akademikernes avtale oppgir lønn i kroner og lønnsvekst i prosent, mens LO, YS og Unio har et mer innviklet system med lønnstrinn og lønnsrammer. Med Akademikernes lønnsstiger får medlemmene garantert 1,1 prosent lønnstillegg hvert år de første ti årene. Alver mener det er et bedre alternativ for ansatte som har nådd toppen av lønnsrammen, eller som er direkteplassert.

– Det blir spennende å se hva en felles tariffavtale med Akademikerne vil innebære for oss. Vi ser muligheter for at våre medlemmer kan få mer ut av en ny avtale, sier Alver.

Adjø solidaritet?

Forskerforbundet meldte seg ut av Akademikerne og inn i Unio i 2005. Da var Akademikernes individfokus sentralt. For Kristiansen i Arkivverket er skepsisen mot å samarbeide mer med Akademikerne også et politisk standpunkt:

– Solidaritetstanken som ligger til grunn for alt fagforeningsarbeid, er viktig for meg. Å forhandle lønn i fellesskap handler om å tenke på flere enn meg selv, sier han.

Selv om Unio åpnet oppgjøret med å si at de søker seg mot Akademikerne, er det ikke gitt at det blir utfallet. Først må partene komme fram til en avtale, deretter skal avtalen til uravstemning blant Unio Stats medlemmer, som i all hovedsak er Forskerforbundet og Politiets fellesforbund. Da vil medlemmene ha mulighet til å stemme nei hvis de mener avtalen ikke er god nok.

Kristiansen sier at han ikke vil ta stilling til en eventuell utmelding før han har sett resultatet av forhandlingene.

– Det kommer til å bli en diskusjon i lokallaget i Arkivverket om hva vi skal gjøre. Men det finnes en grense for hvor mye jeg kan gå på akkord med meg selv.

Les også: