Nå kan lønnstrinnene forsvinne. Dette må du vite om lønnssystemet i staten.
LUKK
Annonse
Annonse

Nå kan lønnstrinnene forsvinne. Dette må du vite om lønnssystemet i staten.

Av Julia Loge

Publisert 6. mai 2022

Skal statsansatte fortsette med lønnstrinn, lønnstabeller og lønnsrammer? I lønnsoppgjøret i år forhandles det ikke bare om kroner og prosenter, men om hele lønnssystemet.

«Hvor mye tjener en førsteamanuensis?» Svaret på det er ganske komplisert. Flertallet i staten, det vil si medlemmer i LO, YS og Unio, har en hovedtariffavtale som bare sier lønnsramme 24, og så har lønnsrammen 16 ulike lønnstrinn. For å finne ut hva et lønnstrinn er i kroner, må man slå opp i lønnstabellen. For professorer er det ingen ramme, bare et minstelønnstrinn. Det er det til gjengjeld nesten ingen som faktisk har.

Fagforeningene i staten og Kommunal- og distriktsdepartementet (KMD) som arbeidsgiver, er enige om at noe må gjøres, systemet må forenkles og moderniseres. Kodeordet er «nytt lønnssystem i staten».

Annonse

Men de er ikke enige om hva som er best å gjøre. Da LO brøt forhandlingene med staten i slutten av april, sendte de ut en pressemelding med denne setningen: «Partene står også langt fra hverandre i forhandlingene om et nytt lønnssystem, som er en del av årets forhandlinger.»

Fakta: Hvor mye tjener en førsteamanuensis?

Lønnsplanen forteller hvilken lønnsramme en stilling hører til i, eller hva som er minstelønnen for den stillingen. Postdoktorer, førstelektorer og førsteamanuener er i lønnsramme 24.

Lønnsrammen inneholder 16 lønnstrinn mellom 59 og 74, fordelt over ni alternative stiger med 0 til 11 års ansiennitet.

Lønnstabellen forteller hvor mye et lønnstrinn er. Nå vet vi at en førsteamanuensis i alternativ 8 og med maks ansiennitet har lønnstrinn 72 og tjener 665 700 kroner i året.

To avtaler – to systemer

Det begynner i 2016. Akademikerne og staten ble enige om én avtale, mens LO, Unio og YS gikk til mekling og laget en annen avtale.

Akademikernes tariffavtale angir lønn som kroner, og vekst i prosenter. Mange ansatte i høyere utdanning er plassert i en lønnsstige der de får 1,1 prosent årlig lønnsvekst i opptil ti år. Den andre tariffavtalen har lønnsrammer som angir lønnsvekst i lønnstrinn.

Samtidig med at fagforeningene skilte lag, kom det en protokolltilførsel om at det er behov for et modernisert og forenklet system. Planen var å innføre det nye systemet allerede i mellomoppgjøret 2017.

Nå vil Unio at lønnen din skal forhandles lokalt: – En betydelig endring

Fem år – ingen løsning

Før oppgjøret i 2017 kom Unio, LO, YS og KMD med en rapport med tre alternativer: En forenklet variant av dagens system, et lokalt fastsatt lønnssystem, og en kombinasjonsløsning med sentrale rammer og lokale fullmakter. Akademikerne og KMD laget et annet forslag.

I oppgjøret i 2017 foreslo staten å fjerne lønnstabellene, men det ville ikke fagforeningene, og målet om et nytt system ble utsatt til 2018. I 2018 ville staten fjerne både lønnstabellen og lønnsrammene.

«Dette kunne ikke Unio godta, fordi det ville frata oss mekanismer som er viktige for å sikre forutsigbar lønnsutvikling for medlemmene. I meklingen frafalt staten dette kravet», står det i Forskerforbundets oppsummering.

Og sånn fortsatte det, nye arbeidsgrupper og nye mål. Ved hovedoppgjøret i 2020 var det pandemi, usikkerhet og lite ekstra penger til å legge inn for å sikre at ingen skulle gå ned i lønn med et nytt system.

Foran lønnsoppgjøret i år har partene jobbet sammen igjen, og det kan hende mange års ørkenvandring er over.

– Jeg er fornøyd med at vi har hatt et godt samarbeid med partene knyttet til forenkling av lønnssystemet. På dette området har vi kommet langt, sa statens personaldirektør Gisle Norheim da fagforeningene brøt forhandlingene.

Kamp om lønnstabellen

I de første kravene er det ingen som har insistert på å beholde lønnsrammene, men det sier lite om hva utfallet blir.

«Med bakgrunn i arbeidet som er gjort mellom partene, mener staten det er på tide å avvikle lønnstrinn og lønnstabell i avtalene, og redusere antall lønnsrammer», skriver staten i sitt første tilbud. Blant prioriteringene står det at de vil vekk fra lønnsrammene, og over i et stigesystem med prosentvis stigning. Altså likt det Akademikerne har.

Tabeller og trinn skal ut, hvis staten får det som de vil. Men det gjør de ikke nødvendigvis.

«Hovedlønnstabellen er og har vært et sentralt element i statens lønnssystem», skriver LO i sitt krav. LO vil beholde tabellen, og dermed lønnstrinnene som et bærende element. YS krever at tabellen består som et grunnlag for startlønn og sentrale tillegg. Unio nevner verken lønnstrinn, rammer, tabeller eller stiger i sitt første krav.   

Lønnsoppgjøret i staten er nå til megling med frist natt til 24. mai.

  • Les mer: