Brudd i lønnsoppgjøret i staten: – Statens tilbud var rett og slett for dårlig
Annonse
Annonse

Brudd i lønnsoppgjøret i staten: – Statens tilbud var rett og slett for dårlig

Av Asle Olav Rønning

Publisert 29. april 2022

Unio, Akademikerne, LO og YS bryter lønnsforhandlingene med staten, og oppgjøret går til Riksmekleren.

Fredag brøt Unio, Akademikerne, LO og YS lønnsforhandlingene med staten, og oppgjøret går nå til mekling hos Riksmekleren. Organisasjonene brøt halvannet døgn før fristen gikk ut, og kommer alle med kritikk av at staten ikke har lagt nok penger på bordet.

– Statens tilbud var rett og slett for dårlig. Jeg er skuffet over at staten ikke tar større ansvar for sine ansatte, sier Unio stat-leder Guro Elisabeth Lind.

Annonse

Unio organiserer rundt 35 000 medlemmer i staten. De største gruppene er forskere og politiansatte.

– De siste to årene har lønnsutviklingen i staten vært vesentlig lavere enn i privat sektor, og også lavere enn i industrien. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Lind.

Lind er også leder for Forskerforbundet, som ved siden av Politiets Fellesforbund er størst blant Unios medlemmer i staten.

I en pressemelding sier Lind at forhandlingene om en ny hovedtariffavtale mellom Unio og Akademikerne og staten har hatt god framdrift. Årsaken til bruddet er den økonomiske rammen.

Staten: Tilbød 3,7 prosent lønnsvekst

Partene hadde fram til og med lørdag på å bli enige, men hovedsammenslutningene valgte altså å bryte allerede fredag. Meklingen starter 2. mai og fristen for å komme til enighet er midnatt til 24. mai.

Staten opplyser at de har tilbudt fagforeningsorganisasjonene en lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen, som i år er på 3,7 prosent.

– Vi er skuffet over at LO, Akademikerne, Unio og YS har brutt lønnsforhandlingene. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, sier statens personaldirektør Gisle Norheim ifølge NTB.

Akademikerne: Stor avstand

– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekleren for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

Hun sier at Akademikerne blant annet ønsker mer fleksibilitet i lønnsdannelsen.

– Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør for å styrke hovedtariffavtalen slik at staten kan konkurrere med andre sektorer om kunnskapsarbeidere og spisskompetanse, sier hun.

Står foreløpig samlet

– Staten vendte i realiteten tommelen ned for våre hovedkrav. Da var det ikke noe poeng å fortsette forhandlingene, sier leder Egil André Aas i LO stat til frifagbevelse.no.

Pål N. Arnesen, leder i YS stat, sier at tilbudet fra staten tilsvarer resultatet fra frontfaget, men at dette ikke vil kompensere verken for krav om reell økning i kjøpekraft eller kompensasjon for etterslep i forhold til privat sektor.

Det er ti år siden sist det var storstreik i offentlig sektor.

Unio har fram til nå samarbeidet med LO og YS om hovedtariffavtale, men varslet ved starten på årets forhandlinger at Unio ønsker en ny hovedtariffavtale sammen med Akademikerne.

Foreløpig står imidlertid alle de fire hovedsammenslutningene samlet, uavhengig av hvem som blir de endelige partnere i ny hovedtariffavtale.