Det blir et vanskelig lønnsoppgjør i år. Her er sju spørsmål og svar om vårens lønnsforhandlinger.
Annonse
Annonse

Det blir et vanskelig lønnsoppgjør i år. Her er sju spørsmål og svar om vårens lønnsforhandlinger.

Av Lina Christensen og Asle Olav Rønning

Publisert 5. april 2022

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Er det sannsynlig at det blir streik i år? Her er svar på sju spørsmål om lønnsoppgjøret du kanskje lurer på.

Lønnsoppgjøret er i gang og det såkalte frontfagoppgjøret (forklaring – se nedenfor) mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) er i havn. Nå følger de andre oppgjørene i privat og offentlig sektor på rekke og rad. Det ligger an til et tøft lønnsoppgjør, der forhandlingene i offentlig sektor kanskje blir de vanskeligste.

To år med pandemi har gitt dårlige lønnsoppgjør for mange i stat og kommune, med lavere lønnsvekst enn privat sektor i 2020 og 2021. Mange i offentlig sektor mener at det er deres tur nå.

Annonse

1. Når starter lønnsoppgjøret i offentlig sektor?

Forskerforbundet forhandler som en del av Unio. Unio startet de sentrale forhandlingene med Spekter 5. april. Spekter er en arbeidsgiverorganisasjon for både offentlige og private virksomheter, med helseforetakene som de største. Også en rekke andre virksomheter, blant dem museer og kunnskapssentre, er medlemmer her.

I kommunene (unntatt Oslo) starter forhandlingene 6. april. I staten begynner forhandlingene rett etter påske, den 20. april. Forhandlingene i staten omfatter ansatte ved universiteter, høgskoler og en rekke forskningsinstitutter, mens Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor arbeider blant annet som rådgivere, konservatorer og arkeologer.

Hovedsammenslutningen Virke og KA (kirkelige virksomheter) forhandler etter dette. Virke omfatter flere høyskoler og museer, blant annet KODE og Teknisk Museum. I Abelia, som er NHOs forening for kunnskapsbedrifter, forhandles overenskomsten til høsten. Norce og Handelshøyskolen BI er blant medlemmene i Abelia.

2. Hva er et hovedoppgjør?

I år er det hovedoppgjør. I hovedoppgjør forhandles det ikke bare om lønn, men også alle de andre bestemmelsene i tariffavtalene. Det betyr at det også kan forhandles om arbeidstid, pensjon, overtidsbestemmelser og en rekke andre forhold. Det er hovedoppgjør hvert andre år.

3. Hva krever Forskerforbundet?

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ansatte med utdanning tilsvarende masternivå eller høyere hadde den dårligste lønnsutviklingen i staten i årene 2016–2020. Tallene kommer fram i en fersk analyse som er laget på oppdrag av partene i lønnsoppgjøret i fellesskap.

En rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), laget på oppdrag fra Forskerforbundet og publisert i fjor, konkluderte med at avstanden mellom lønnen til statsansatte forskere og andre høyt utdannede har økt siden 2004.

Forskerforbundet peker også på at oppgjørene i 2020 og 2021 ga dårlig uttelling for ansatte i offentlig sektor med lang utdanning. Forbundet kommer til å bruke rapportene fra SSB og ISF for hva de er verdt. Leder Guro Elisabeth Lind legger vekt på at medlemmene har tapt både mot langtidsutdannede i privat sektor og mot korttidsutdannede i staten.

− Våre grupper har hatt lavere lønnsvekst gjennom flere år. Dette må snus, sier hun.

4. Hva er frontfagsmodellen, og hvorfor er den så omdiskutert?

Den norske frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først. Resultatet fra dette oppgjøret legger føringer for resten av lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor. Det er verkstedoverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri som utgjør frontfaget. I år ble det enighet etter mekling på overtid om en ramme på 3,7 prosent.

Modellen er ment å sikre at lønnsutviklingen innenlands ikke skader konkurranseevnen overfor utlandet i for stor grad.

Måten frontfagmodellen har blitt praktisert på har vært kritisert for å holde lønningene nede i offentlig sektor, særlig hos utdanningsgrupper. Kritikere har ment at rammen i frontfaget har blitt et tak for lønnstillegg i offentlig sektor, samtidig som ansatte i private bedrifter kan ta ut ytterligere lønnsøkning gjennom lokale forhandlinger. I år har særlig Unio kvesset argumentene for en mer fleksibel bruk av frontfagsmodellen.

− Arbeidsgivere i stat, kommune og helseforetak har et spesielt ansvar for å rekruttere og beholde ansatte, for å sikre lønnsnivået for sine egne ansatte og for å kompensere for ulempe, belastning og risiko. Flere av Unios yrkesgrupper har lavt lønnsnivå og store lønnsmessige etterslep. Dette må rettes opp innenfor en fleksibel praktisering av frontfagsmodellen, heter det i Unios inntektspolitiske uttalelse for 2022.

5. Hva betyr økte priser for årets oppgjør?

Tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) sier at prisveksten i år vil bli på 3,3 prosent. Lønnsveksten må bli høyere enn dette for å oppnå reallønnsvekst. Høye strømpriser er en viktig del av de stigende prisene.

I fjor var prisstigningen på 3,5 prosent. Mange ansatte i industri, stat og kommune hadde lavere lønnsvekst enn dette, altså mindre kjøpekraft enn før. I år spår flere økonomer en lønnsvekst opp mot 4 prosent.

− Vi la fram vårt lønnsanslag i desember, der vi anslo at årets lønnsvekst blir på 3,8 prosent i gjennomsnitt, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Det kan i sum gi en reallønnsvekst på kun 0,5 prosent. Aamdal sier at det er vanskeligere for offentlig sektor å få mer enn resultatet i frontfaget dersom reallønnsveksten blir på dette lave nivået. Han sier at det er lettere å heve utvalgte grupper av lønnsmottagere i år med høy reallønnsvekst.

6. Hvem skal forhandle med hvem i staten?

I oppgjørene i staten har Unio fram til nå forhandlet sammen med LO og YS, etter at Akademikerne brøt ut av samarbeidet og fikk en egen tariffavtale i 2016. Akademikernes avtale er basert på lokale forhandlinger, mens særlig LO ønsker at en stor del av oppgjøret skal gis som sentrale tillegg.

Det er samtaler mellom Unio og Akademikerne om samarbeid, og fra Unios side legges det vekt på at man ønsker en tariffavtale som både gir rom for økt lønn for langtidsutdannede samtidig som man beholder kollektive forhandlinger. Resultatet kan bli at Unio skifter partner og i år søker en tariffavtale sammen med Akademikerne i stedet for LO og YS.

7. Blir det streik?

Oppgjørene mellom Unio og Spekter, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og staten vil gå til Riksmekleren om partene ikke har blitt enige innen 30. april. Meklingsfristen er 23. mai.

− Jeg har sagt tidligere at dette blir et særdeles krevende oppgjør. Streikefaren er reell, sier Guro Lind.

Hun mener dette ligger an til å bli det mest krevende oppgjøret siden hun ble forbundsleder i 2019.

  • Les også: