Ansatte i stat og kommune var lønnstapere i 2021
LUKK

Ansatte i stat og kommune var lønnstapere i 2021

Av Asle Olav Rønning

Publisert 18. februar 2022 kl. 11:19

Ansatte i stat og kommune fikk mindre å rutte med i fjor. Nå krever Unio-leder Ragnhild Lied en høyere ramme for å ta igjen det tapte.

Offentlig ansatte i stat og kommune var lønnstapere i 2021. Statsansatte fikk en reallønnsnedgang på 0,5 prosent etter skatt.

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

Tall fra teknisk beregningsutvalg (TBU), som ble lagt fram fredag, viser at ansatte i staten fikk en lønnsvekst på 2,8 prosent i fjor. Tilsvarende tall for kommuneansatte var 2,7 prosent.

Det er på linje med det industrien forhandlet fram i frontfagoppgjøret, men under den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge på 3,4 prosent.

Tallene for staten omfatter ikke helseforetakene, som er et eget tariffområde.

Finans og varehandel var lønnsvinnere i fjor

Vinnerne var særlig ansatte i privat sektor utenfor industrien. Både varehandel og finansnæringene hadde høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet.

Industriarbeidere fikk en anslått lønnsvekst på 2,75 prosent, mens funksjonærer i industrien kom bedre ut med en lønnsvekst på 3,25 prosent.

Se hele oversikten her:

Prisveksten i fjor var 3,5 prosent. TBU beregner at statsansatte etter skatt fikk en reallønnsnedgang på 0,5 prosent. Tilsvarende tall for kommuneansatte var en nedgang på 0,6 prosent.

− Taper kampen om arbeidskraft

Tallene som nå legges fram danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

Leder Ragnhild Lied i Unio sier at dette er andre år på rad offentlig sektor kommer svært dårlig ut sammenlignet med privat sektor.

− Det er dramatisk både for innbyggerne og for næringslivet når de tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere fordi det offentlige taper kampen om arbeidskraft. Det er uansvarlig og uforsvarlig om denne utviklingen får fortsette, sier Lied i pressemeldingen.

Det er duket for et tøft lønnsoppgjør til våren. Kampen vil stå både om hvor stor ramme som settes av til offentlig sektor, og fordelingen blant offentlig ansatte.

Nye tall fra SSB viser at langtidsutdannede i staten har hatt svakere lønnsutvikling siden 2016 enn grupper med kortere utdanning.

I 2020 kom en stor del av lønnsveksten i staten som følge av særskilte tillegg for ansatte i Forsvaret. Disse tilleggene «spiste» opp en stor del av potten for tillegg i staten. Det er foreløpig ikke lagt fram tall som viser om dette var tilfellet også i 2021.

Har varslet høye krav

I kommunal sektor og helseforetakene har lærere og sykepleiere varslet offensive krav i årets oppgjør. I privat sektor har LO varslet at kravet er reallønnsvekst og at høye strømpriser må gi høyere tillegg.

Anslaget for prisveksten i 2022 er på 2,6 prosent.

Tallene for lønns- og prisvekst som nå legges fram er foreløpige, og kan bli revidert fram mot lønnsoppgjøret starter.

2021 er det andre året på rad med dårligere lønnsutvikling for ansatte i stat og kommune enn resten av de sysselsatte i Norge. Også i 2020 var reallønnsutviklingen etter skatt for disse gruppene svakere enn gjennomsnittet.

Toppledere og administrerende direktør i staten, helseforetakene inkludert, hadde i 2021 en lønnsvekst på 4,7 prosent.

3 prosent årlig vekst i snitt for offentlig ansatte

TBU presenterer også tall for gjennomsnittlig lønnsvekst gjennom tiårsperioden 2012-2021. Statsansatte hadde i denne perioden en årlig lønnsvekst på 3,0 prosent i snitt. Det samme gjelder for kommunalt ansatte.

Snittet for industriarbeidere i NHO-bedrifter var til sammenligning på 2,9 prosent.

Finansnæringen har hatt høyere vekst med en lønnsvekst på 3,7 prosent i året i gjennomsnitt i tiårsperioden. Tilsvarende tall for ansatte i varehandelen organisert i Virke er 3,4 prosent i året. Helseforetakene har hatt en vekst 3,1 prosent i året i snitt i denne perioden.

Les også: