Publisert 13. februar 2022 kl. 22:57
Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), i en analyse bestilt av staten og fagforeningene i offentlig sektor i fellesskap. Analysen omfatter perioden 2016-2020.
Data for 193 000 statlige ansatte er inkludert i analysen, som er tilgjengelig på Unios nettsider (åpner som PDF).
Tallene underbygger misnøyen med lønnsutviklingen for langtidsutdannede i staten, og vil etter alt å dømme bli flittig brukt av utdanningsgruppene under årets lønnsforhandlinger.
I fjor var det stor misnøye blant langtidsutdannede med oppgjøret i staten, som hadde en lavtlønnsprofil.
− Dette er veldig gjenkjennbart for oss. Vi vet at utdanningsgruppene henger etter, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet og Unio stat.
Lind mener at de nye tallene er i samsvar med hva som er lagt fram tidligere, og viser både til rapporter utarbeidet for Forskerforbundet og statens egne tall.
− Tendensen er klokkeklar. Utdanningsgruppene i staten har tapt. Og ikke bare det siste året, men over tid, sier Lind.
Statens personaldirektør Gisle Norheim, som leder lønnsforhandlingene på vegne av staten, sier i en epost til Forskerforum at innholdet i den nye rapporten vil bli tatt med inn i årets lønnsoppgjør.
− Dette er viktig informasjon vi tar med oss til vårens lønnsoppgjør, som starter 20. april, skriver Norheim.
Ifølge den ferske SSB-analysen har ansatte med videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning hatt den sterkeste lønnsveksten blant ansatte i staten. De hadde en lønnsvekst på 11,9 prosent fra 2016 til 2020.
Den laveste lønnsveksten i staten hadde ansatte med mastergrad eller hovedfag eller annen universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå. De hadde en lønnsvekst på 8,8 prosent i samme periode.
Andre grupper plasserer seg mellom de to ytterpunktene. Ansatte med forskerutdanning er skilt ut som en egen gruppe. Disse hadde en lønnsvekst på 10,3 prosent. Dette omfatter ansatte med doktorgrad.
Ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning på lavere nivå og ansatte med kun grunnskoleutdanning kom omtrent likt ut når det gjelder gjennomsnittlig lønnsvekst. Disse gruppene hadde en høyere lønnsvekst i perioden 2016-2020 enn de med forskerutdanning, men lavere enn de med videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning.
Tallene i analysen er basert på gjennomsnittlig månedslønn. Ansatte i helseforetakene og ansatte på lederlønninger er ikke inkludert.
I tillegg til utdanningsnivå er lønnsutviklingen i den nye analysen også fordelt på kjønn.
Personaldirektør Gisle Norheim peker i sin epost til Forskerforum på at andelen kvinner i det statlige tariffområdet har økt fra 48,5 til 50 prosent og at kvinner har hatt høyere lønnsvekst enn menn i perioden.
− Dette er gode nyheter, mener Norheim.
Lønnsveksten for kvinner var på 11,7 prosent, mot 10,8 prosent for menn. Kvinner i staten tjente i 2020 likevel i gjennomsnitt 5400 kroner mindre enn menn i måneden.
Det er partene i lønnsoppgjørene i staten som i fellesskap har bestilt SSB-analysen. Det betyr at resultatene går inn i det felles kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør.
− Vi er veldig glade for at man har fått dette kunnskapsgrunnlaget på bordet, og mener at dette bør bli tatt hensyn til i årets forhandlinger, sier Forskerforbundets Guro Lind.
SSB har nylig lagt fram flere rapporter om lønnsutviklingen i privat og offentlig sektor i 2021. Det aller viktigste tallgrunnlaget for årets lønnsoppgjør utarbeides av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). TBUs årlige rapport kommer seinere denne uka.
Artikkelen er oppdatert 18.02.22 med kommentarer fra personaldirektør Gisle Norheim.
Les også:
