Fagforeningsvalg betyr mer
LUKK
Annonse
Annonse

Lønnsoppgjøret 2023:

Fagforeningsvalg betyr mer

Av Asle Olav Rønning

Publisert 5. desember 2023 kl. 12:50

Hvilken fagforening du tilhører kan i år få direkte innvirkning på lønnskontoen.

2023 er det andre året med to store hovedtariffavtaler på de statlige universitetene og høgskolene. Unio, der Forskerforbundet er medlem, valgte i fjor Akademikerne som ny partner og forlot samarbeidet med LO og YS. I år har det blitt tydeligere hva dette kan bety for ansatte i sektoren.

Årets oppgjør for LO og YS fikk en tydelig lavtlønnsprofil etter forhandlingene i vår. Det meste av potten gikk til et såkalt flatt tillegg på 31 000 kroner. I tillegg ble det satt av en liten andel til lokale forhandlinger.

Unio og Akademikerne fikk på sin side full frihet til å fordele alt lokalt. Allerede tidlig var det klart at det meste blir gitt som generelle tillegg. Det er også fasiten når alle de lokale forhandlingene er ferdige. På samme måte som for de som hører inn under LO/YS-avtalen blir det heller ikke hos Unio/Akademikerne gitt store individuelle tillegg i år.

Men forskjellen på kronetillegg hos LO/YS og prosenttillegg hos Unio/Akademikerne blir tydelig på mange arbeidsplasser. Unio og Akademikerne har forhandlet fram generelle tillegg på rundt 5-6 prosent.

Taper på kronetillegg

På universiteter og høgskoler er Forskerforbundet det største forbundet i Unio, og NTL er størst i LO. Flatt kronetillegg, som LO- og YS-medlemmer får, er best for dem med lave lønninger.

I et tenkt tilfelle vil en professor med 900 000 kroner i årslønn som er medlem i NTL, får 31 000 kroner i generelt tillegg. En professor med samme lønn som er medlem i Forskerforbundet, kan regne med 48 000 kroner.

Regnestykket er en forenkling og tar utgangspunkt i et generelt tillegg på 5,3 prosent. Det er omtrent midt på treet i år.

På den motsatte enden av lønnsskalaen kan de med årsinntekt under 600 000 kroner komme dårligere ut med medlemskap i Unio eller Akademikerne sammenlignet med LO og YS. Unio/Akademikerne har imidlertid ved flere universiteter og høgskoler forhandlet fram et kronebeløp for dem med inntekter under 600 000 kroner, som er omtrent like stort som LO/YS-tillegget.

Medlemmer i Unio/Akademikerne med inntekt under 600 000 kan tape sammenlignet med medlemmer i LO/YS om de ikke får dette kronetillegget i bunn. Ved de institusjonene som gir et minste kronebeløp også på Unio/Akademikerne-avtalen vil det ikke være noen særlig forskjell på de to avtalene.

Ønsker ikke professor-forening

Ole Johnny Olsen er professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Han er NTL-medlem og må nøye seg med 31 000 kroner i lønnstillegg. Olsen er likevel godt fornøyd med årets oppgjør.

− Jeg mener prinsipielt at det er riktig å gjøre det på denne måten. Derfor er jeg også medlem i NTL. En av de viktigste funksjonene til en fagforening er det skal være en solidarisk innstilling. Jeg ønsker ikke å være med i en professor-forening, sier han.

− Prosentvis økning gir stadig økende forskjeller, mener UiB-professor og NTL-medlem Ole Johnny Olsen. Foto: Eivind Senneset, UiB.

Olsen er tilhenger av sentrale lønnsforhandlinger og ikke glad i individuelle tillegg. Han setter pris på at årets innretning på oppgjøret for LO og YS, og at det er gitt som et kronetillegg.

− Jeg vil si som min far, som var industriarbeider: Dette er jo enkel beregning: Om du har tre prosent økning av en million kroner gir det deg et helt annet resultat enn tre prosent av 500 000 kroner. Prosentvis økning gir stadig økende forskjeller, sier han.

Professoren legger til at han ikke ønsker at alle lønninger skal være like, men at han er skeptisk til det han mener er en tendens til økt ulikhet.

− Ikke usolidarisk

Erik Dahlgren er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Oslomet. Ved Oslomet får alle i Unio og Akademikerne 5,46 prosent lønnsøkning, eller et minste tillegg på 31 000 kroner. Det betyr at også de med lavere inntekter kommer godt ut av oppgjøret.

− Jeg synes vi skal legge vekt på netto livslønn, sier UiO-professor og medlem i Forskerforbundet, Andreas Føllesdal. Foto: privat.

− Basert på tilbakemeldingene vi har fått fra medlemmene våre, er dette et godt løft for hele laget, sier Dahlgren.

− Det er ikke noe usolidarisk i at noen tjener mer enn andre, sier han.

Andreas Føllesdal er filosof og professor. Som medlem i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo får han i år et lønnstillegg på 5,47 prosent.

I et innlegg på forskerforum.no tok han til orde for at livslønn er det beste utgangspunktet når man snakker om hva som er rettferdig lønn. Da må det også tas hensyn til at de som tar lang utdanning mister inntekt i studietida og utsetter inntjening til seinere i livet.

− Jeg synes vi skal legge vekt på netto livslønn. Det er den likheten som bør være utgangspunktet. Det er helt misvisende å se på hva professorer tjener i gjennomsnitt et gitt år. Det sier så lite om hva de tjener gjennom livet, sier Føllesdal.

Høyest på UiT

Det høyeste generelle tillegget blir i år gitt ved UiT Norges arktiske universitet, der fagorganiserte i Unio og Akademikerne får et tillegg på 7,4 prosent. Bakgrunnen er at potten er fordelt på en slik måte at uorganiserte som er omfattet av samme avtale får et mindre lønnstillegg. Dermed blir det mer å dele på de andre.

De fleste andre universitetene og høgskolene gir generelle tillegg på mellom 5 og 7 prosent.

Unntaket i år er NTNU. Der blir halvparten av årets lønnsvekst for Unio/Akademikerne fordelt som individuelle tillegg og det generelle tillegget er på bare 2,75 prosent.

På mange av universitetene og høgskolene er det flere grupper som er omfattet av Unio/Akademikernes avtale som ikke får lokale lønnstillegg i år. Det gjelder blant annet de som slutter i løpet av året. Andre steder gjelder dette også midlertidig ansatte.

Les også: