Dette betyr lønnsoppgjøret for deg

Dette betyr lønnsoppgjøret for deg

Av Julia Loge

Publisert 15. oktober 2020

Mange ansatte ved universiteter og høyskoler får 2500 til 3500 i lønnsøkning.

Resultatet i lønnsoppgjøret har gitt statsansatte en lønnsøkning fra 1. oktober i år. Det vil si at de fleste får et generelt tillegg som varierer mellom 1300 og 5800 kroner i året.

Som tidligere år har Unio, LO og YS en felles avtale, mens Akademikerne har en annen. I Akademikernes avtale er det satt av penger til lokale forhandlinger. De øvrige, som inkluderer dem som ikke er fagorganisert, får kun et sentralt tillegg.

Tusenlapper skiller

Alle som har lønnstrinn 63 (563 700 kroner) eller lavere får 0,54 prosent lønnsøkning. Dette inkluderer doktorgradsstipendiater, postdoktorer og de fleste som jobber ved universitetsbibliotekene.

Det vil for eksempel si at en stipendiat som har lønnstrinn 54 (479 600 kroner), får en lønnsøkning på 2600 kroner.

De aller fleste førstelektorer, førsteamanuenser, dosenter og professorer har lønnstrinn fra 64 og oppover, og får dermed 0,44 prosent tillegg.

For eksempel er førsteamanuenser i en lønnsramme som går fra lønnstrinn 59 til 74, men de færreste ligger helt nederst, og mange er direkte plassert på høyere lønnstrinn.

Det store flertallet blant førsteamanusensene ligger mellom lønnstrinn 64 og 80 (573 100 – 813 400 kroner). De får dermed en lønnsøkning på 2500 til 3600 kroner.

Det er store lønnsforskjeller innad blant professorene, men mange ligger rundt lønnstrinn 82 (860 300 kroner). Det lønnstrinnet går opp 3800 kroner.

Unio: Reallønnsvekst

6 timer på overtid kunne forhandlerne i lønnsoppgjøret i staten si seg enige etter tre dager med intens mekling hos riksmekleren.

I utgangspunktet hadde arbeidsgiver staten, representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet sagt at rammen fra frontfaget allerede var brukt opp i statlig sektor, på ulike lønnsøkninger etter fjorårets oppgjør. Staten mente dermed at det ikke var noe å forhandle om. Det var fagforeningene ikke enig i, og dermed måtte de til Riksmekleren for å finne en løsning.

Unios forhandlingsleder, Guro Elisabeth Lind, mener at hennes medlemmer er sikret reallønnsvekst med det nye resultatet.

– Resultatet av meklingen er ikke noe vi jubler over, men det er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i et veldig spesielt tariffoppgjør, sier Lind i en pressemelding.

Ny lønnstabell for statsansatte

  • Les også: