Bør Unio samarbeide med Akademikerne? Dette sier tillitsvalgte i Forskerforbundet.
LUKK

Bør Unio samarbeide med Akademikerne? Dette sier tillitsvalgte i Forskerforbundet.

Av Lina Christensen

Publisert 30. september 2021 kl. 13:13

Flere lokallag i Forskerforbundet er positive til at Unio Stat ser etter andre samarbeidspartnere. – Det er veldig stor misnøye, sier Steinar Vagstad ved UiB.

Det ble nesten streik da hovedsammenslutningene Unio stat, LO stat og YS stat møtte staten i lønnsoppgjøret i april.

Men bare nesten. Partene ble enige 17 timer på overtid. Men forhandlingsleder for Unio stat, Guro Elisabeth Lind, var langt fra fornøyd.

Problemet for Unio var blant annet det var et lønnsoppgjør der de lavtlønnede ble prioritert. Dette har gått på bekostning av de ansatte med lang utdanning, mener Unio.

– Vi hadde jo et uttalt mål om reallønnsøkning til alle. Også dem med lengst utdanning. Og det har vi ikke fått noen drahjelp til i dette oppgjøret. Snarere tvert imot, uttalte Lind i et intervju med Forskerforum i vår.

Tre alternativer

Der presenterte Lind tre mulige alternativer for framtidige lønnsforhandlinger:

  • Å fortsette samarbeidet med LO og YS.
  • Å forhandle om en egen tariffavtale med staten.
  • Å samarbeide med hovedorganisasjonen Akademikerne om en tariffavtale.

Internt i Unios fagforeninger og i Unio stats forhandlingsutvalg pågår det nå diskusjoner om veien videre og hvem Unio skal samarbeide med. Men ingen av medlemmene Forskerforum har snakket med vil flagge et tydelig standpunkt.

Forskerforum har snakket med noen av de største lokallagene i Forskerforbundet om hva de mener Unio bør foreta seg videre.

UiB: – Et hensiktsmessig spørsmål

– Det er et hensiktsmessig spørsmål. Vi må samarbeide med de vi tror gir best uttelling, sier Steinar Vagstad, hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Bergen.

– Har dere diskutert det i lokallaget?

– Jo, men vi er ikke i en situasjon der vi kan konkludere. Men jeg skjønner at spørsmålet blir reist. Det er veldig stor misnøye, spesielt etter det som skjedde i årets sentrale forhandlinger, sier Vagstad.

Det var to problemer med årets lønnsforhandlinger, slik Vagstad ser det:

– Det ene er lønnsglidning. Det er større lønnsglidning i den store avtalen enn den lille, på grunn av ting som skjer helt andre steder enn på universitetene.

Med den «store avtalen» mener han avtalen til Unio, LO og YS, mens Akademikerne er den «lille».

– I hver avtale «straffes» man for gjennomsnittlig lønnsglidning, og da blir det mindre til fordeling blant universitets- og høyskoleansatte på den store avtalen enn på den lille. Dette er uholdbart, sier han.

Fakta
TARIFFAVTALER I STATEN

Det er to hovedtariffavtaler i staten.

Den ene er mellom staten og LO stat (bl.a. NTL, Fagforbundet og Fellesforbundet), YS stat (bl.a. Befalets Fellesorganisasjon og Parat) og Unio stat.

Akademikerne (bl.a. Samfunnsviterne, Norges Juristforbund og Tekna) har en egen tariffavtale med staten.

Akademikerne forhandler om den totale rammen for oppgjøret med staten. Men det gis ikke sentrale tillegg, all lønnsutvikling skjer på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale forhandlinger.

I Unio Stat er Forskerforbundet og Politets Fellesforbund største fagforeninger med rundt 14 000 medlemmer hver, etterfulgt av Utdanningsforbundet (ca. 2100), Norsk Sykepleierforbund (ca. 1500) og Akademikerforbundet (ca. 1100).

– Jeg er agnostiker

Glidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den lønnsveksten man faktisk ender opp med. Nato-øvelser i Forsvaret, der det utbetales mye øvingstillegg, kan for eksempel føre til mye glidning.

Unio har derfor vært kritiske til at Forsvaret og ledere i staten spiser opp en del av lønnsveksten gjennom tillegg som dette. Da blir det mindre igjen å fordele til de andre gruppene, kritiserer de.

– Det andre er at i den store avtalen har det generelle tillegget i år en ekstrem lavtlønnsprofil. I Akademikerne så har de ikke noen profil på dette i det hele tatt, siden alt bestemmes lokalt. Akademikerne består av medlemmer med minst mastergrad, mens de som har fått størst prosentvis uttelling i vår avtale, ikke har mastergrad.

– Jeg har forståelse for ønsket om lavtlønnsprofil, men det er ikke tilfredsstillende at dette skal finansieres bare av høyt utdannede i den store avtalen, mens tilsvarende grupper i Akademikerne går fri, fortsetter Vagstad.

– Betyr dette at dere er positivt til et eventuelt samarbeid med Akademikerne?

– Jeg er agnostiker. Jeg vil se en ordentlig vurdering, før jeg tar skikkelig stilling det.

Steinar Vagstad, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen. Foto: Julia Loge

HVL: På tide med fornyelse

Tillitsvalgt ved Høgskulen på Vestlandet, Gjert Anders Askevold, er klar på at det er på tide med fornyelse.

– Vårt hovedanliggende er at vi ønsker at mest mulig skal skje sentralt, og at det blir fornyelse av lønnsrammene og hovedlønnstabellen, sier han.

Han er opptatt av at medlemmene skal få lønnsvekst, økt kjøpekraft og bli sikret glidning.

– Vi ser at det faktisk trengs endring. Medlemmene våre har ikke automatisk lønnsvekst. Det er en svakhet.

Ser ikke for seg en ren avtale med Akademikerne

Det er både fordeler og ulemper med å samarbeide med Akademikerne, sier han.

Gjert Anders Askevold, tillitsvalgt ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: HVL

– Problemet med Akademikerne, er at all lønnsdannelse skjer lokalt. Derfor ser jeg ikke for meg en ren avtale med Akademikerne. Vi er glade i hovedtariffavtalen vi har med lønnsramme og hovedlønnstabell, men mitt høyeste ønske er at den blir fornyet, sier han og legger til:

– Men vi ser også at Akademikerne har en lønnsavtale som sikrer automatisk lønnsopprykk og lønnsvekst i flere år etter tilsettelse. Et samarbeid kan også føre til at vi kan sette mer makt bak kravet.

– Hvordan kan nåværende avtale fornyes?

– Ved å kutte ut de laveste alternativene på lønnsrammene og å bygge på med nye alternativer. Og så å jevne ut litt i hoppene i hovedlønnstabellen, som er svært ujevne. Noen steder er de på 10.000 kroner, andre steder er de nærmere 30.000. Lønnshoppene er verken konsekvente eller logiske, sier han.

Oslomet: – Jeg er nok ingen stor tilhenger av lokale forhandlinger

– Jeg holder kanskje en knapp på å forhandle om en egen avtale med staten, sier hovedtillitsvalgt ved Oslomet, Erik Dahlgren.

– Tror du staten vil gå med på enda en tariffavtale i statlig sektor?

– Jeg var i utgangspunktet helt uenig i at staten skal ha to avtaler, så når man først har gått til det skrittet, så ser jeg ikke noe i veien med å ha tre, sier Dahlgren.

Om Akademikerne, sier han dette:

– Jeg vet ikke hvor fornuftig det er å søke samarbeid med Akademikerne. Det kan være fornuftig, men jeg vet ikke nok om det. Men samtaler, det tenker jeg er naturlig. Så vil forhandlingene vise hva man skal gjøre videre.

En av forskjellene mellom Akademikerne og Unio, er at i Akademikerne fordeles all lønn lokalt.

– Det er kanskje derfor jeg er litt tilbakeholden. Jeg er nok ingen stor tilhenger av lokale forhandlinger. Jeg tror heller på sentrale justeringsoppgjør, og at det innimellom skal være noen lokale forhandlinger. Jeg er ikke så glad i utviklingen jeg ser med at vi får lokale oppgjør hvert år. Tidligere var det annethvert år, eller sjeldnere, sier han.

UiO: Håper på utjevning i de lokale forhandlingene

Ettersom medlemmer med høy kompetanse kom dårlig ut i det sentrale lønnsoppgjøret i vår, må man forsøke å jevne ut dette i de lokale forhandlingene, påpeker Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Oslo. Foto: Erik Norrud

I det sentrale oppgjøret ble nemlig halvparten av potten satt av til lokale forhandlinger på hver enkelt institusjon. Disse forhandlingene pågår nå.

– Det henger sammen. Når det ble en lavtlønnsprofil i det sentrale oppgjøret, får Forskerforbundet og Unio en ekstra oppgave med å sikre at våre grupper med høyere utdanning får lønnsutvikling og sikres kjøpekraft i det lokale oppgjøret, sier Skjøstad.

– Vi har tiltro til arbeidet

Lokallaget ved UiO støtter at Unio ser etter andre å samarbeide med.

– Vi lar Unio og Guro Lind, som også er vår forbundsleder, jobbe inn mot ulike avtaler. Men vi må se hele lønnsoppgjøret 2021 under ett. I vår ble det ikke mye til de høyt utdannende, og så får vi se hva det blir til i høst. Hvis vi ser at lønnsoppgjøret for hele året ikke er godt nok, så er vi også urolige for at vi ikke er i riktig tariffavtale.

– Du snakker om lokale forhandlinger nå. Men hva tenker dere om å forhandle om alt lokalt, slik Akademikerne gjør?

– Hvis alt skal tas lokalt, må vi inngå en god avtale, som ikke overlater styringen til tilfeldigheter eller lokal arbeidsgiver. Da må vi sikre at vi har nok makt til å sørge for riktig fordeling.

– Men er det aktuelt med en tariffavtale med Akademikerne?

– Det er som sagt leder av Unio stat som sonderer på våre vegne. Vi har tiltro til arbeidet. Vi vil følge tett med på det som skjer, og så vil hun se på resultatet i de lokale oppgjørene som oppsummerer hele årets tariffoppgjør. Kanskje ser vi at det er behov for endring, sier Skjøstad.

NTNU: Uenighet med Akademikerne lokalt

Patric Wallin, som er styreleder for Forskerforbundet ved NTNU, forteller at lokallaget har begynt å diskutere saken, men at de ikke har landet på noe enda.

– Vi prøver å finne ut hvor vi finner mest enighet når det kommer til lønns- og arbeidsbetingelser, samt bærekraftig utvikling for ansatte, universitetet som institusjon og sektoren som helhet. Vi ser for eksempel at i møtene vi har med Akademikerne og Tekna lokalt, så er det en hel del saker vi er uenig om.

Wallin sier han ikke kan gå inn på hvilke saker dette gjelder.

– Hva tenker dere om de tre alternativene som har blitt presentert?

– Jeg tror vi må vurdere nøye hvilke utfordringer som oppstår med lønnssystemet hvis vi skal inngå et samarbeid med Akademikerne. Samtidig blir vi betydelig mindre med en helt egen avtale, så da må vi også vurdere hvilke konsekvenser det har for lønnsforhandlingene. 

Kan risikere forskjeller over tid

– Hva kan gjøres bedre med dagens samarbeid da?

– Det ene er å gjøre noe med overtid og bonusbetalinger i Politiet og Forsvaret, som spiser av lønnspotten. Så er det ulike synspunkter innen samarbeidet om vi jobber for dem med høy utdanning eller dem med lav utdanning, og hvordan vi kan balansere dette. For oss er det sentralt at utdanning kan lønne seg.

– Hvis vi skal fortsette som før, må vi løse de utfordringene vi har opplevd den siste tiden. Jeg tror det er mulig, men da må vi få til en dialog om hvordan vi kan jobbe videre med systemet, fortsetter han.

Han ser for seg å fortsette dagens ordning med en kombinasjon av sentrale og lokale lønnsforhandlinger. På den måten er alle sikret en lønnsutvikling, samtidig som man kan tilpasse det til spesifikke kontekster, mener Wallin.

– Hvis forhandlingene kun skjer lokalt, kan vi risikere veldig store forskjeller over tid. Det kan bli en utfordring for sektoren, der noen kommer ut som vinnere, mens noen kanskje taper på det, sier han.

Patric Wallin, lokallagsleder for Forskerforbundet ved NTNU.

UiT: – Et elendig oppgjør

Lokallagsleder ved UiT Norges arktiske universitet, Hugues Verdure, vil ikke uttale seg om hva Unio stat bør gjøre videre.

Han sier imidlertid dette om lønnsoppgjøret:

– Vi har store utfordringer med rekruttering og å beholde folk – som har gjort en kjempeinnsats gjennom hele pandemien – og så får vi et elendig oppgjør.

– Betyr det at dere vil ha endring?

– Selvfølgelig må vi ha endring, men hvor endringen skal skje, må vi se på. Men vi må ha et helt annet type oppgjør.

  • Les mer: