Publisert 7. november 2022 kl. 16:15
Årets lønnsoppgjør på universiteter og høgskoler er annerledes enn før. I vår valgte Unio og Forskerforbundet å bryte samarbeidet med LO og YS om lønn i staten og heller inngå en hovedtariffavtale med Akademikerne.
Samtidig ble ansvaret for å fordele lønnstillegg lagt på partene lokalt. Derfor var det knyttet spenning til fordelingen mellom det generelle tillegget og individuelle økninger.
De tillitsvalgte og arbeidsgiverne må selv bli enige om hvordan pengepotten skal fordeles. De må blant annet bli enige om hvor mye som skal gis som generelt tillegg og hvor mye som skal gå til individuelle tillegg.
Generelt tillegg går til alle som er omfattet av avtalen, mens individuelt tillegg går til den enkelte. Siden Akademikerne og Unio er størst på universitetene og høgskolene, får de uorganiserte også det generelle tillegget som de kommer fram til, mens det er arbeidsgiver som har ansvaret for eventuelle individuelle tillegg for de som ikke er medlem i en fagforening.
Flere universiteter og høgskoler er allerede i mål. Et av dem er Oslomet. Der går mesteparten til generelle tillegg. Det generelle tillegget ble satt til 1,9 prosent av totalt 2,46 prosent til fordeling lokalt.
− Vi valgte å legge det på 1,9 prosent. Alle trenger litt mer penger i år. Da får alle noe, sier hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren i Forskerforbundet ved Oslomet.
Et høyere generelt tillegg betyr at alle er sikret en høyere lønnsøkning, men at det blir mindre igjen til å løfte enkeltpersoner gjennom individuelle tillegg.
Dahlgren mener at en stor utfordring i år er at staten ga for lite i vårens forhandlinger, og at den høye prisveksten spiser opp det man da ble enige om av lønnsvekst.
− I realiteten har vi blitt avspist med smuler. Skulle vi hatt det som reelt er prisstigningen, skulle vi hatt rundt 6 prosent. Da kunne vi gjort mer i form av å løfte spesifikke grupper, sier han.
− De tre siste åra har det vært helt på lavbluss. Vi har i realiteten hatt en reallønnsnedgang i flere år, sier Dahlgren.
Ingen av universitetene og høgskolene som så langt er ferdige med sine forhandlinger er like. Alle har imidlertid generelle tillegg som en betydelig andel av oppgjøret. Det viser resultater innhentet av Forskerforum.
Det generelle tillegget ved de andre institusjonene som nå er ferdige med sitt oppgjør er:
Universitetet i Agder, Nord universitet og Norges idrettshøgskole er ferdige med forhandlingene, men har ikke formelt signert resultatet ennå.
De andre må bli ferdige innen fristen, som er i år er 30. november.
Årets lønnsoppgjør er også premieren på det nye samarbeidet mellom Forskerforbundet og de andre forbundene i Unio, og Akademikerne.
− Det vi opplevde under forhandlingene er at Unio og Akademikerne har vært gode sammen. Hovedtyngden av våre medlemsgrupper representerer forskning og utdanning. Det utgjør en viktig del av kjernevirksomheten ved universitetet, sier Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Ved UiO går to av tre kroner til generelle tillegg, med andre ord en lavere andel enn ved Oslomet.
− Vi landet på 1,8 prosent i generelt tillegg. Det er noe høyere enn vi hadde tenkt, men vi hadde gode forhandlinger og partene ble enige, sier hun.
Skjøstad understreker at resultatet fra lokale oppgjør må sees over tid, og at enkeltoppgjør ikke kan løse alle skjevheter.
− Vi er selvsagt ikke i mål når det gjelder gruppene med lengre utdanning. Etterslepet er stadig stort, sier hun.
