Denne høyskolen vil ikke gi lønnsøkning til lektorer under 50 år
LUKK
Annonse
Annonse

Denne høyskolen vil ikke gi lønnsøkning til lektorer under 50 år

Av Julia Loge

Publisert 15. september 2022

Ledelsen forklarer det med et ønske om at lønnsutviklingen skal bidra til høyskolens strategi.

Nå jobber fagforeningene og arbeidsgiver på universiteter, høyskoler og andre statlige arbeidsplasser med å forhandle om lønn for sine ansatte. De fleste ved universitetene og høyskolene er plassert i tariffavtalen med Unio og Akademikerne. Det lokale oppgjøret får ekstra stor betydning i år siden alle pengene som ble avtalt i de nasjonale forhandlingene skal fordeles lokalt.

Det er vanlig å ha en lokal lønnspolitikk, som gjerne sier noe om å rekruttere og beholde medarbeidere og støtte opp under arbeidsplassens strategier. Det har også Høgskolen i Innlandet, men i år har de hatt behov for å være enda tydeligere, ifølge en orientering til styret ved Høgskolen i Innlandet.

Annonse
– Det er prioriteringer vi er nødt til å følge opp, og vi er nødt til å prioritere midlene våre, sier Lars Petter Mathisrud. Foto: HINN

Vil prioritere forskning og utvikling

– Fra arbeidsgiverne, altså høyskolens ledergruppe, har det vært en del diskusjon om i hvilken grad våre resultater fra oppgjørene virkelig støtter opp om lønnspolitikkens hovedmål og høyskolens strategiske målsetninger, sier Lars Petter Mathisrud, HR-direktør ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Høyskolens mål er å bli universitet, og for å kvalifisere til det må de forske mer og få flere professorer og førsteamanuenser. Derfor vil de gi mer til forskningsledende stillinger, og mindre til undervisningstunge stillinger uten doktorgrad.

– Vi ønsker å følge opp og tilrettelegge for kvalifisering. Vi skal primært ansette i førstekompetanse, og da bruker vi også en del midler på å legge til rette for kompetanseutvikling og kvalifisering til førstekompetanse, sier Mathisrud.

Fakta
Liste over prioriterte stillinger
• Medarbeidere i topp- og førstestilling som er foregangspersoner i fagmiljøene, eksempelvis gjennom forskningsprosjekter som involverer medarbeidere, utvikling av det pedagogiske arbeidet og undervisningen i fagmiljøet, og lignende strategisk viktig faglig utviklingsarbeid.
• Medarbeidere som leder strategisk viktig faglig og administrativt utviklingsarbeid: Begrunnet med den strategiske betydningen det er for høgskolen at det jobbes kvalitativt med utvikling og videreutvikling i virksomheten. Andre sentrale deltaker som ikke leder prosjekt kan også inkluderes under dette punktet.
• Konkurranseutsatt tek/adm. kompetanse: Begrunnet med denne gruppens betydning for videreutviklingen av støttetjenester til primæroppgavene og for høgskolens administrasjon og ledelse.
Hos Høgskolen i Innlandet ligger 18,3 millioner i lønnspotten i år. 16,8 millioner av dette skal fordeles mellom de 1176 personene som er organisert i Unio og Akademikerne, eller som ikke er fagorganisert. Mathisrud forklarer at de går inn for at alle skal få et generelt tillegg, og at prioriteringene handler om de individuelle tilleggene.

Legger på litt ekstra

Fakta
Liste over uprioriterte stillinger:
• Yngre høgskolelærere og høgskolelektorer (under 50).
• Høgskolelektorer og førstelektorer som er i eller har gått gjennom kvalifiseringsløp uten å ha oppnådd målsetningen.
• Medarbeidere som er blitt ansatt eller har fått sin lønn vurdert etter forrige lokale lønnsforhandlinger, begrunnet med at de skal ha en ny lønnsvurdering innen kort tid, eller allerede har fått en ny lønnsvurdering nylig.

Kilde: Innkalling og agenda, møte i høgskolestyret 29.08.2022
­­Universitetet i Bergen har også grupper de ønsker å prioritere ekstra i det lokale lønnsoppgjøret, nemlig gruppen som kalles forskningsnære ingeniører. Det er en av grunnene til at universitetet har lagt tre millioner fra egne budsjetter i potten, forteller hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Kjell Erik Lommerud.

Det er bare UiB og Universitetet i Agder som har valgt å legge til litt ekstra, får Forskerforum bekreftet fra flere kilder. Ved UiA er det to millioner kroner ekstra som blir lagt til fra universitetets budsjetter.

– Vi ser i statistikken at UiA ligger lønnsmessig dårligere an enn de det er naturlig å sammenligne oss med, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Tom Roar Eikebrokk.

– Men skulle de 120 professorene vi har som medlemmer i Forskerforbundet blitt løftet opp til landsgjennomsnittet i lønn, ville det alene kostet 8,2 millioner kroner.

Men i år synes han det er vanskelig å prioritere enkeltgrupper, fordi prisveksten er så mye høyere enn lønnsveksten som ble bestemt i mai.

Tom Roar Eikebrokk advarer mot å prioritere ned grupper over tid. Foto: UiA

Han har likevel forståelse for at HINN prioriterer forskningsstillingene mens de bygger seg opp til å bli universitet.

– Etterhvert som de får ting på plass kan de prioritere utdanningsstillingene, for de kan ikke prioritere ned grupper over tid, sier han.

Halvparten til individuelle tillegg

Det har vært mye diskusjon om balansen mellom generelle og individuelle tillegg for universitets- og høyskoleansatte i år. For medlemmer i LO og YS ble dette bestemt i det nasjonale oppgjøret i mai, mens for medlemmer i Akademikerne, Unio og de som ikke er organisert, blir dette bestemt i forhandlinger på hver enkelt arbeidssted.

Lommerud forteller at ved UiB vil de gi et generelt tillegg på 1,3 prosent, altså litt over halvparten av de 2,46 prosentene som er tilgjengelig. Andre universiteter har lagt seg på noe høyere generelle tillegg, men han sier at da fordelingen ble avgjort i sentrale forhandlinger, var det tradisjon for å bruke om lag halvparten av pengene på individuelle tillegg.

– Jeg synes det er greit, for da blir det en ordentlig pott til lokale forhandlinger på individuelt grunnlag.

Hos dem er nesten 1000 av lokallagets 1400 medlemmer inkludert i lønnsoppgjøret som kandidater til å få et individuelt tillegg, enten fordi arbeidsgiver prioriterer dem eller fordi de har søkt om mer lønn via fagforeningen. Til sammen har de bedt om mer enn den tilgjengelige potten, men pengene vil bli spredd relativt tynt utover, så flertallet av medlemmene vil komme bedre ut enn om man hadde brukt hele potten på et generelt tillegg på 2,4 prosent, ifølge Lommerud.

  • Les også: