Av Julia Loge
Publisert 15. september 2022 kl. 13:40
Nå jobber fagforeningene og arbeidsgiver på universiteter, høyskoler og andre statlige arbeidsplasser med å forhandle om lønn for sine ansatte. De fleste ved universitetene og høyskolene er plassert i tariffavtalen med Unio og Akademikerne. Det lokale oppgjøret får ekstra stor betydning i år siden alle pengene som ble avtalt i de nasjonale forhandlingene skal fordeles lokalt.
Det er vanlig å ha en lokal lønnspolitikk, som gjerne sier noe om å rekruttere og beholde medarbeidere og støtte opp under arbeidsplassens strategier. Det har også Høgskolen i Innlandet, men i år har de hatt behov for å være enda tydeligere, ifølge en orientering til styret ved Høgskolen i Innlandet.
– Fra arbeidsgiverne, altså høyskolens ledergruppe, har det vært en del diskusjon om i hvilken grad våre resultater fra oppgjørene virkelig støtter opp om lønnspolitikkens hovedmål og høyskolens strategiske målsetninger, sier Lars Petter Mathisrud, HR-direktør ved Høgskolen i Innlandet (HINN).
Høyskolens mål er å bli universitet, og for å kvalifisere til det må de forske mer og få flere professorer og førsteamanuenser. Derfor vil de gi mer til forskningsledende stillinger, og mindre til undervisningstunge stillinger uten doktorgrad.
– Vi ønsker å følge opp og tilrettelegge for kvalifisering. Vi skal primært ansette i førstekompetanse, og da bruker vi også en del midler på å legge til rette for kompetanseutvikling og kvalifisering til førstekompetanse, sier Mathisrud.
Det er bare UiB og Universitetet i Agder som har valgt å legge til litt ekstra, får Forskerforum bekreftet fra flere kilder. Ved UiA er det to millioner kroner ekstra som blir lagt til fra universitetets budsjetter.
– Vi ser i statistikken at UiA ligger lønnsmessig dårligere an enn de det er naturlig å sammenligne oss med, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Tom Roar Eikebrokk.
– Men skulle de 120 professorene vi har som medlemmer i Forskerforbundet blitt løftet opp til landsgjennomsnittet i lønn, ville det alene kostet 8,2 millioner kroner.
Men i år synes han det er vanskelig å prioritere enkeltgrupper, fordi prisveksten er så mye høyere enn lønnsveksten som ble bestemt i mai.
Han har likevel forståelse for at HINN prioriterer forskningsstillingene mens de bygger seg opp til å bli universitet.
– Etterhvert som de får ting på plass kan de prioritere utdanningsstillingene, for de kan ikke prioritere ned grupper over tid, sier han.
Det har vært mye diskusjon om balansen mellom generelle og individuelle tillegg for universitets- og høyskoleansatte i år. For medlemmer i LO og YS ble dette bestemt i det nasjonale oppgjøret i mai, mens for medlemmer i Akademikerne, Unio og de som ikke er organisert, blir dette bestemt i forhandlinger på hver enkelt arbeidssted.
Lommerud forteller at ved UiB vil de gi et generelt tillegg på 1,3 prosent, altså litt over halvparten av de 2,46 prosentene som er tilgjengelig. Andre universiteter har lagt seg på noe høyere generelle tillegg, men han sier at da fordelingen ble avgjort i sentrale forhandlinger, var det tradisjon for å bruke om lag halvparten av pengene på individuelle tillegg.
– Jeg synes det er greit, for da blir det en ordentlig pott til lokale forhandlinger på individuelt grunnlag.
Hos dem er nesten 1000 av lokallagets 1400 medlemmer inkludert i lønnsoppgjøret som kandidater til å få et individuelt tillegg, enten fordi arbeidsgiver prioriterer dem eller fordi de har søkt om mer lønn via fagforeningen. Til sammen har de bedt om mer enn den tilgjengelige potten, men pengene vil bli spredd relativt tynt utover, så flertallet av medlemmene vil komme bedre ut enn om man hadde brukt hele potten på et generelt tillegg på 2,4 prosent, ifølge Lommerud.
