Even Birkeland har doktorgrad og har vært postdoktor og forsker. Han tjener 516 100 kroner i året.

Even Birkeland har doktorgrad og har vært postdoktor og forsker. Han tjener 516 100 kroner i året.

Av Julia Loge

Publisert 11. oktober 2021

Stadig flere ingeniører ved universitetene har doktorgrad. – Lønnsnivået er altfor lavt i forhold til det vi gjør, sier overingeniør Even Birkeland.

Stadig flere ingeniører ved universitetene har doktorgrad. Even Birkeland er en av dem.

– Jeg begynte å studere i 2001, året da det humane genomet ble sekvensert og internett var i sin spede begynnelse, sier han.

Annonse

Siden da har det skjedd en hel del.

For eksempel har maskinparken Birkeland jobber med nå, blitt mye mer følsom. For 20 år siden kunne den identifisere 15 proteiner i en blodprøve. Nå kan den finne 5000 proteiner og enzymer.

Dermed har det også skjedd mye med de tekniske stillingene som betjener maskinene. De som går av med pensjon nå, har toårig utdannelse som ingeniører, de nye som ansettes har førsteamanuensis-kompetanse. Men de kommer neppe til å jobbe der til de blir pensjonister.

Ta Even Birkeland som eksempel. Han har mastergrad i cellebiologi, doktorgrad om livmorkreft og han har vært forsker og postdoktor i brystkreft.

Men stillingen hans, som overingeniør, krever i teorien bare en bachelorgrad, selv om jobben han gjør ikke er for nybegynnere.

Så snart han er ferdig med Forskerforum, skal han hjelpe en stipendiat med et forsøk, møte en professor om en artikkel de skriver, hjelpe en masterstudent i gang med en analyse, og så planlegge hvordan de kan effektivisere vekk en flaskehals som har oppstått i analysearbeidet med noen nye maskiner.

Publiserer jevnlig

Birkeland jobber ved Universitetet i Bergens nasjonale kjernefasilitet for proteomikk, som kan kartlegge proteinene i en organisme, altså en analyse som går langt dypere enn genene. Han og de andre overingeniørene kunne levert fra seg rådataene om de 5000 proteinene de finner i prøvene, men ofte bidrar de med analysen også.

Fakta
INGENIØRSTILLINGER VED UNIVERSITETENE:

Avdelingsingeniør
• selvstendige driftsoppgaver innen teknisk støtte til vitenskapelig aktivitet og administrasjon.
• krever bachelorutdanning
• gjennomsnittslønn: kr. 497 497 (antall: 46)

Overingeniør
• spesialistfunksjoner og/eller arbeidsledelse innenfor forskjellige tekniske fagområder.
• krever bachelorutdanning
• gjennomsnittslønn: kr. 545 655 (antall: 175)

Senioringeniør
• høyt kvalifisert faglig arbeid
• krever masterutdanning
• gjennomsnittslønn: kr. 619 682 (antall 199)

Kilde: Universitetet i Oslo / Forskerforbundets lønnsstatistikk

– Vi publiserer jevnlig alle sammen, da kommer du ingen vei med en bachelorgrad. Det er ikke en brødrister vi har på labben, der toasten kommer ut av seg selv og du bare må passe på at det ikke er for varmt.

Birkeland har navnet sitt på flere publikasjoner de siste årene. Men det betyr ikke at han kan søke om opprykk til senioringeniør, slik en kan i vitenskapelige stillinger. Birkeland gikk også ned i lønn for å få fast jobb. I dag har han lønnstrinn 57 (516 100).

– For meg er det et ulykkelig kjærlighetsforhold; fagfeltet jeg jobber i er noe av det kuleste jeg vet om, så man strekker seg. Men man har også en integritet og stolthet over det man har gjort tidligere, så man holder ikke ut i all evighet, lønnsnivået er altfor lavt i forhold til det vi gjør.

Overingeniørene med forskerutdanning bidrar til analysearbeidet som forskere, til kurs for studentene som undervisere, til vedlikehold av maskinene som teknikere og til planlegging og administrative oppgaver.

Ønsker karriereløp

Nå har han engasjert seg for å gi ingeniører med forskerutdanning et karriereløp og annerkjennelse for utdannelsen. Og det er ikke bare han som ser behovet for endring.

Flere utvalg de siste årene har nevnt disse støttestillingene som ligger mellom forskning, administrasjon og infrastruktur. Like før sommeren leverte et utvalg under Universitets- og høyskolerådet en rapport om stillingsstrukturen i akademia, der de foreslår å utrede en fagstøtte-stige. Forskerforbundet, som bidro til rapporten, har foreslått en egen stige for forskningsspesialister. Birkeland mener også at det er et poeng å gå vekk fra ingeniørtittelen, siden stadig færre av dem har ingeniørutdannelse.

Forslaget om å utrede en slik stige får bred støtte i høringen. Både Universitetet i Stavanger og Oslomet trekker fram at mange i disse stillingene har høy kompetanse og ofte doktorgrad.

Universitetet i Oslo mener også at fagstøtte-stige er et «viktig supplement» som vil heve faglig status og være en tydelig karrierevei. I likhet med Birkeland mener UiO at det må etableres nye stillingstitler for å romme dette. NMBU mener det bør være mulig å gå fra denne stigen og over i vitenskapelige stillinger, og at utredningen må drøfte ansvaret mange ingeniører har for undervisning. Men det er også motstemmer, for eksempel Universitetet i Agder som mener dagens system er tilstrekkelig.

– Det er mange skjær i sjøen, innrømmer Birkeland.

Les også: