Fagorganiserte ved UiT får over 40 prosent høyere lønnsvekst enn de uorganiserte
LUKK

Fagorganiserte ved UiT får over 40 prosent høyere lønnsvekst enn de uorganiserte

Av Signy Grape

Publisert 3. november 2023 kl. 13:40

Forskerforbundet og Akademikerne ved UiT har fått gjennomslag for å favorisere de fagorganiserte i det generelle lønnstillegget. – Første gang jeg har hørt om, sier ekspert på lønnsoppgjør, Kristine Nergaard.

Det lønner seg spesielt godt i år å være fagorganisert ved UiT Norges arktiske universitet. Ved årets lokale lønnsoppgjør har nemlig partene blitt enige om en noe uvanlig modell, der de fagorganiserte får 40 prosent mer i tillegg enn de uorganiserte, melder Khrono.

Her har de tillitsvalgte i hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne, som blant annet Forskerforbundet tilhører, blitt enige om å differensiere hva de organiserte og de uorganiserte får i generelt tillegg.

Resultatet er at alle ansatte får et generelt tillegg på 4,23 prosent økning i årslønn. Ansatte som er medlem av en fagforening under Unio eller Akademikerne får ytterligere et tillegg på 3,13 prosent. De fagorganiserte får dermed altså en lønnsvekst på hele 7,36 prosent.

Det betyr at en person med årslønn på 750 000 som for eksempel er medlem av Forskerforbundet, vil få over 55.000 kroner i økt årslønn. En uorganisert med samme lønn vil få nesten 32 000 kr i økt årslønn.

Ved dette lokale lønnsoppgjøret ved UiT ble det kun forhandlet om generelle tillegg i Unio/Akademikerne-avtalen. 

Ny type ordning

Ekspert på lønnsoppgjør og forsker ved Fafo, Kristine Nergaard, sier til Khrono at det er første gang hun har sett en slik variant – med forbehold om at hun ikke kjenner detaljene i forhandlingene ved UiT.

– At utfallet kommer de organiserte til fordel, er en kjent tematikk i staten. Men det handler gjerne om at det har vært mye krav fra fagforeningene fra enkeltindivider. Da stiller man kun krav for egne medlemmer. Men et krav som er utformet som en blanding av tillegg til alle og til egne medlemmer, har jeg ikke hørt om, sier hun.

Det har ikke vært uvanlig at fagforeningsmedlemskap særlig betyr noe når det gjelder individuelle forhandlinger, der det blir viktig å ha en fagforening i ryggen som kan fremme kravene dine. Det har imidlertid vært vanlig at slike generelle tillegg har blitt gitt likt til både organiserte og uorganiserte. Forsøk på å differensiere tilleggene mellom gruppene har ikke gått gjennomslag. Altså før nå.

– Jobber ikke for de uorganiserte

Odd Arne Paulsen, som er organisasjons- og økonomidirektør ved UiT, sier til avisa at årets fordeling av lønnsmidler ikke handler om vond vilje eller at noen har gjort en dårlig jobb i forhandlingene, men om forhandlingsmekanismer. De uorganiserte er simpelt hen ikke representert, og kan da ikke ta del i de reelle forhandlingene mellom to likeverdige parter – arbeidsgiver og arbeidstaker, sier han.

Leder for Forskerforbundet ved UiT, Ellen Dahl, har vært Unios forhandlingsleder, og er klar på sin prioritering.

– Forskerforbundet jobber for våre organiserte, jeg jobber ikke for de uorganiserte. Vi har som mål at det skal lønne å være organisert, sier hun til avisa.

Flatt, sentralt tillegg hos LO og YS

Unio og Akademikerne har siden 2022 samarbeidet om lønnsforhandlingene i staten. Før dette samarbeidet Unio med LO og YS.

I den andre tariffavtalen mellom hovedsammenslutningene LO og YS, ble partene enige i de sentrale forhandlingene om et flatt tillegg på 31.000 kroner til alle. I tillegg ble partene enige lokalt på UiT om et kronetillegg på mellom 5.700 og 10.200 kroner for ulike lønnstrinn og stillingsgrupper.

  • Les også: