Hun hadde fem postdoktorkontrakter på fire år: – Det er vanskelig å planlegge livet
LUKK

Hun hadde fem postdoktorkontrakter på fire år: – Det er vanskelig å planlegge livet

Av Lina Christensen

Publisert 10. juni 2022 kl. 08:40

Fire av ti forskere ved Oslo universitetssykehus er midlertidig ansatt, hvis man ikke regner med postdoktorer.

Pilar Ayuda-Duráns norske forskningskarriere startet i 2014. Med et spansk forskningsstipend dro hun til Oslo universitetssykehus (OUS) for å forske på hvordan man kan forbedre behandlingen av leukemi- og hudkreftpasienter. Temaet opptok henne, og hun trivdes blant kollegaene. I tillegg oppfattet hun nordmenn som like stillferdige som menneskene i hjembyen Salamanca.

Derfor ble hun svært glad da hun fikk tilbud om å fortsette som postdoktor.

– I begynnelsen var jeg selvfølgelig lykkelig for at jeg i det hele tatt hadde fått tilbudet. Jeg trodde jeg skulle tilbake til Spania etter to år, sier Ayuda-Durán, som ikledd en bukse med budskapet «rebel», sitter på kontoret sitt høyt oppe i Radiumhospitalets forskningsbygg.

– Litt stressende

Men med det startet også karrieren som midlertidig ansatt: I perioden 2015 til 2019 hadde hun fem postdoktorkontrakter av varierende lengde. Den korteste på én måned, den lengste på to år. Alt avhengig av hvor mye prosjektpenger som var i potten. Etter fire år som postdoktor, startet hun på en treårig forskerstilling.

– Med tiden ble jeg mer og mer sikker på at jeg hadde lyst til å fortsette å jobbe i forskergruppen, sier hun og fortsetter:

– Men å jobbe midlertidig, var litt stressende. Jeg visste aldri om jeg måtte flytte til et annet sted, eller dra tilbake til Spania, etter at kontrakten var over. Jeg visste ikke hva som ville skje videre.

– Ansetter midlertidig av vane

Ayuda-Durán er ikke alene. Ifølge tall Forskerforum har fått fra OUS, er fire av ti forskere ved sykehuset midlertidig ansatt (41 prosent). Hvis vi inkluderer postdoktorer i midlertidighetsstatistikken, øker andelen til litt over halvparten (53,5 prosent).

– Det er ikke overraskende. Vi har slitt med midlertidighet i mange år. Det virker ikke som om ledelsen ønsker å gjøre noe med det. De ansetter midlertidig på eksterne midler av vane, sier tillitsvalgt for Forskerforbundet, Linda Møllersen.

Ifølge Møllersen er det heller ikke unormalt å ha flere postdoktorkontrakter, slik Ayuda-Durán har hatt.

– Det er vanlig. Vi ser at etter den første postdoktoransettelsen, får de gjerne forlengelser med kortere kontrakter.

Uenighet om postdoktorstillingen

Forskerforum har vært i kontakt med forskningsdirektør Erlend Smeland og HR-direktør Susanne Flølo ved OUS. Begge har svart skriftlig. Ifølge HR-direktøren er det ikke lenger mulig å ha flere postdoktorkontrakter av varierende lengde. Hun sier at de har gjort en opprydding de siste årene slik at postdoktorstipend nå skal ha samlet varighet på «minimum to og maksimum fire årsverk».

– Det tilfellet du henviser til kjenner vi ikke og er derfor vanskelig å kommentere, ut over at alle klinikker har gjennomgått sine stillingstitler i forskning det siste året, sier Flølo om kontraktene til Ayuda-Durán.

Forskerforbundet og OUS er imidlertid uenige om bruken av postdoktorstillingen. I arbeidsmiljøloven er hovedregelen fast stilling. Derfor mener tillitsvalgt Møllersen at helseforetakene ikke har hjemmel i loven til å ansette postdoktorer midlertidig på samme måte som universiteter og høyskoler har, og at postdoktorstillingen egentlig ikke burde bli brukt ved sykehusene i det hele tatt.

OUS mener derimot at loven åpner opp for midlertidige postdoktoransettelser, så lenge arbeidet er av midlertidig karakter. «Det er en kjent sak at OUS og Forskerforbundet er uenig i dette, og det har vært diskutert mange ganger», skriver de i en e-post.

– OUS bør se at det ikke er lønnsomt for forskningen å ha så stor gjennomflyt av forskere. Det er mye bedre for forskningskvaliteten å ha fast ansatte forskere som er dedikerte til arbeidet, sier tillitsvalgt Linda Møllersen. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Kan bli nødt til å inngå i ordinær sykehusdrift

– Midlertidighet i forskningen skyldes en høy andel prosjektbasert finansiering, krav om spisskompetanse i prosjektene og krevende nasjonal og internasjonal konkurranse, svarer forskningsdirektør Smeland når Forskerforum ber han kommentere midlertidighetstallene.

HR-direktør Flølo svarer at midlertidighet er «et viktig tema».

– Vi jobber med å følge opp rettighetene til forskerne med hensyn til arbeidsmiljøloven og fireårsregelen, rydding i stillingsstruktur, samt å utvikle ordninger for bedre karriereveiledning, sier Flølo, som her viser til at man har rett til fast ansettelse etter fire år som midlertidig.

Flølo sier at økt bruk av faste stillinger med mer forutsigbarhet vil innebære at forskerne i større grad må gå inn i ordinær sykehusdrift når forskningsfinansiering bortfaller. Hun mener det er slik situasjonen er for forskere som er utdannet helsepersonell, og som ofte må jobbe fleksibelt mellom forskning og drift.

– Det er viktig for oss å tiltrekke oss og beholde gode forskere, og tilby dem den jobbsikkerheten som er mulig innenfor de usikre rammebetingelsene som vi har.

Hvis man drømmer om en forskerkarriere, bør man være klar over at midlertidighet er et problem, mener Pilar Ayuda-Durán. Foto: Lina Christensen

Kan miste dyktige folk

Som midlertidig ansatte planlegger man ikke lenger enn pengene rekker, sier Ayuda-Durán, som peker på at forskningsmidlene gjerne varer i tre til fire år.

– Du har en jobb du liker, men du vet ikke hvor lenge. Det er vanskelig å planlegge livet; når du skal ha barn eller om du kan kjøpe bolig.

Ayuda-Durán er av typen som alltid tenker at det går bra til slutt. Hun synes likevel det er viktig at unge forskerspirer er klar over hva de begir seg ut på. Derfor etterlyser hun en klarere karrierevei for forskere som jobber ved sykehus.

– Forskningen kan ende opp med å miste mange dyktige folk. Jeg kjenner mange tidligere stipendiater, som har begynt å jobbe i selskaper der stillingene er faste og trygge.

Gjennomtrekk

Midlertidigheten går utover den enkelte ansatte, forskningsmiljøene og forskningskvaliteten, tilføyer tillitsvalgt Møllersen.

– Det er fordi det er så stort gjennomtrekk. Når nye forskere kommer inn, så bruker de lang tid på å sette seg inn i problemstillingene. Når de først får dreisen på det, har jobbet en stund og skrevet et par artikler, så er det ut igjen, sier Møllersen, som ber OUS-ledelsen ta et oppgjør med midlertidighetsproblematikken.

Forskningsdirektør Smeland sier at jobbstabilitet og forutsigbarhet er viktig for forskere, men han er ikke uten videre enig i at midlertidighet går utover forskningskvaliteten.

– Vi deler ikke den bekymringen i nevneverdig grad, og det kan også være effekter som trekker i helt motsatt retning, sier Smeland, som blant annet viser til at det er stor interesse for forskningsstillingene ved OUS og høye krav til spisskompetanse i forskningen.

Les også: Midlertidig ansatte forskere lønnes lavere enn faste ved Oslo universitetssykehus

Trodde ikke på fast stilling

Retten til fast stilling oppstår etter fire år som midlertidig. Da Ayuda-Duráns OUS-karriere bikket fire år, tok hun kontakt med fagforeningen og prosjektlederen sin. Med dem i ryggen, fikk hun i 2020 fast ansettelse.

– Jeg har vært veldig heldig. Jeg trodde ikke det kom til å bli mulig, sier hun.

I forberedelsene til intervjuet med Forskerforum oppdager hun at den siste midlertidige kontrakten egentlig hadde sluttdato juni 2022.

– Da jeg sjekket kontraktene, innså at jeg dette er så fint. Jeg trenger ikke å tenke på at jeg snart må se etter en annen jobb.

Les også: