Av Julia Loge
Publisert 14. mai 2024 kl. 11:40
Ti nye studieplasser i veterinærmedisin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er en av sakene Kunnskapsdepartementet deler i presentasjonen av revidert nasjonalbudsjett for 2024.
I år gir det en ektrautgift på 1,5 millioner kroner, og studieplassene skal være fullt opptrappet i 2031, slik at NMBU får økt rammebevilgning på 26,5 millioner kroner om seks år.
– Vi vet at mange norske kommuner sliter med å få tak i nok veterinærer. For å ha et levende jordbruk i hele landet er vi avhengige av å utdanne flere dyktige veterinærer. Derfor foreslår regjeringen ti studieplasser til veterinærutdanningen på Ås, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
14. mai la regjeringen Støre frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024. Stortinget behandler og vedtar revidert nasjonalbudsjett i slutten av juni.
Regjeringen foreslår at den årlige rammen på 500 millioner kroner til Retur-EU i Forskningsrådet oppheves. Dette medfører at Forskningsrådet kan gå utover dagens ramme, men budsjettet spesifiserer ikke hva den forventede kostnaden blir.
Retur-EU er en ordning som gjør at forskningsinstitutter kan få kompensert egenandelen når de får tilsagn på EU-finansiert forskning.
Andre endringer er:
Livsvitenskapsbygget, som Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus skal dele, har en kostnadsramme på 13,015 milliarder kroner, i prisnivå per 1. juli 2024. Men en del av utgiftene skal betales i utenlandsk valuta, som har blitt dyrere på grunn av lav kronekurs.
Regjeringen regner at merkostnaden er på 57 millioner kroner, og foreslår å øke kostnadsrammen med 76 millioner kroner, til 13,091 milliarder kroner.
I Trondheim foreslår regjeringen å øke kostnadsrammen for brukerutstyr til Norsk havteknologisenter med 459 millioner kroner, til 5,376 milliarder kroner. Det blir tatt godt i mot ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
– Dette er svært gledelig og nødvendig. Det betyr at vi ligger omtrent på styringsrammen når det gjelder brukerutstyr. Norsk havteknologisenter er nødvendig for at Norge kan satse videre på verdensledende forskning innenfor hav, miljø, sikkerhet og autonome teknologier, og en styringsramme justert for prisutviklingen er nødvendig for at prosjektet kan realiseres, kommenterer rektor Tor Grande.
Vikingtidsmuseet i Oslo får også økt styringsramme, med 353 millioner kroner. Det gir en forventet sluttkostnad på 3,493 milliarder kroner, som er innenfor kostnadsrammen på 3,9 milliarder kroner som Stortinget har vedtatt.
I tillegg bidrar Kunnskapsdepartementet med 9 millioner kroner til forsknings- og konserveringsprosjektet som kalles Saving Oseberg 3. Universitetet i Oslo bidrar med 23 millioner over egen ramme.
– Å sikre kulturskattene fra vikingtiden har aller høyeste prioritet. Nå bygger vi et fantastisk Vikingtidsmuseum som skal trygge den unike verdensarvsamlingen vår. Som del av dette må vi sikre Osebergfunnet. Når et av de aller viktigste arkeologiske funnene i Norge står i akutt fare for å smuldre opp, må vi ta grep raskt. Det gjør vi nå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
På grunn av konserveringsmetoden de brukte for over hundre år siden, er treverket i de store sledene fra Osebergfunnet i ferd med å bli pulverisert fra innsiden. De mindre gjenstandene fra funnet er rekonservert gjennom to tidligere prosjekter, men de metodene kunne ikke benyttes på sledene, som er et annet treslag og har metalldeler.
Forskningsprosjektet er planlagt over seks år med en totalkostnad på 53 millioner kroner.
De store nyhetene sluppet i forkant av budsjettet har dreid seg om forsvar, vei og helse. Dagens Næringsliv fortalte at den midlertidige arbeidsgiveravgiften for høye inntekter vil bli fjernet fra 1. januar 2025. Ekstravgiften på 5 prosent for inntekter over 750 000 kroner ble innført i 2023. I årets budsjett ble innslagspunktet endret til 850 000 kroner. Forskerforum har tidligere skrevet at private forskningsinstitutter må betale denne avgiften, mens statlige institutter får kompensasjon.
Det var også kjent på forhånd at UiT – Norges arktiske universitet får 7,5 millioner ekstra for å sikre videre drift av pilotutdanningen i Bardufoss.
– Herfra får norske flyselskap piloter som er trent for å fly i arktisk vær og klima. Det vet vi er viktig for blant annet luftambulansen i Nord-Norge, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT.
UiT har bedt om 15 millioner ekstra hvert år for å beholde Bardufoss som base for flytrening, stab og vedlikehold av flyflåten, og regner med at 7,5 millioner i revidert følges opp med det dobbelte når statsbudsjettet kommer.
Pilotutdanningen gir positive ringvirkninger lokalt i Bardufoss, blant annet gjennom en fast stab knyttet til utdanningen og avtale om lokalt vedlikehold. Utdanningen er også spesielt tilpasset nærings- og samfunnsliv i nord gjennom samarbeid med Widerøe. Et samarbeid med Forsvaret er også på trappene.
– Regjeringen har nettopp lagt fram en ny langtidsplan for Forsvaret. I tiden fremover blir det stadig viktigere med sivilt-militært samarbeid. Vi må tenke på tvers. UiT på Bardufoss er allerede i dialog med Forsvaret om et mulig samarbeid, og samarbeidet med Widerøe kan bidra til en viktig styrking av flytilbudet på kortbanenettet, sier Hoel i en pressemelding.
