Ekstra arbeidsgiveravgift rammer forskning ulikt
LUKK
Annonse
Annonse

Ekstra arbeidsgiveravgift rammer forskning ulikt

Av Lina Christensen

Publisert 12. juni 2023 kl. 12:12

Private forskningsinstitutter må betale økt arbeidsgiveravgift, mens statlige institutter får kompensasjon.

Fra 1. januar 2023 må arbeidsgivere betale en ekstra arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener over 750 000 kroner. Avgiften, som skal være midlertidig, er innført for å dekke inn ekstraordinære utgifter i statsbudsjettet. Regjeringen har anslått at dette vil gi 7,7 milliarder ekstra kroner i statskassen. Men for mange arbeidsgivere innebærer dette en stor kostnadsøkning (se faktaboks).

– Vi er bekymret for den økte arbeidsgiveravgiften fordi den treffer høyt kvalifiserte personer negativt, og fordi den påfører forskningsaktører betydelige merkostnader som ikke kompenseres på noen som helst måte, sier administrerende direktør ved matforskningsinstituttet Nofima, Øyvind Fylling-Jensen.

Instituttet anslår at de må ut med 2,5 millioner kroner på 2023-budsjettet for å betale avgiften.

– Nofima har 200 forskerårsverk, og av dem har mer enn 160 doktorgrad. Da har man en utfordring, sier han.

Fakta
Ekstra arbeidsgiveravgift

• Fra inntektsåret 2023 må arbeidsgivere betale en ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over 750 000 kroner.
• Mange steder i landet er arbeidsgiveravgiften på 14 prosent. Med økningen for høyere inntekter er avgiften på 19 prosent.
• Eksempel: En bedrift må ut med 37 500 kroner ekstra per ansatt som tjener 750 000 kroner.

Frykter permanent avgift

Fylling-Jensen peker på at forskningsinstitutter som er statlig eid, slik som Havforskningsinstituttet og NIBIO, får kompensert for den økte arbeidsgiveravgiften i revidert nasjonalbudsjett, mens frittstående og private forskningsinstitutter ikke får det. Nofima er et aksjeselskap der staten eier litt over halvparten av aksjene. Nofima får riktignok kompensert for økt pris- og lønnsvekst, men dette er ikke direkte knyttet til den økte avgiften.

– Det blir redusert lønnsomhet, mindre penger til forskning og mer penger til staten, sier Fylling-Jensen.

– Avgiften er midlertidig. Forstår du behovet for ekstra inntjening?

– Lønnsvekst, økte renter og prisstigning er en dårlig cocktail, sier Øyvind Fylling-Jensen, administrerende direktør i Nofima. Foto: Nofima

– Nei, overhodet ikke. Jeg forstår verken argumentasjonen eller begrunnelsen. Jeg skjønner ikke hvorfor den kommer, og på hvilket grunnlag, sier Fylling-Jensen, som også lurer på hvorfor beløpsgrensen er satt til 750 000 kroner.

– Det kan virke som om Finansdepartementet bare har tenkt på et tall.

– Dere hadde lønns- og personalkostnader på 367 millioner kroner i fjor. 2,5 millioner er en ganske liten andel?

– En økt arbeidsgiveravgift må sees i forhold til det totale inntekts- og kostnadsbildet og reduserer instituttets muligheter til å investere i mer forskning. Det økonomiske handlingsrommet blir redusert i en periode da alle andre kostnader øker vesentlig, sier Fylling-Jensen.

Direktøren har liten tro på at avgiften blir avviklet.

– Avgifter har en tendens til å bli permanente når man ser pengene på kontoen, sier Fylling-Jensen.

Dyrere forskning

Norsk institutt for naturforskning (NINA) regner med en ekstra kostnad på cirka 1,5 millioner kroner per år. Det kan bety at forskningen de tilbyr, blir dyrere, forteller administrerende direktør, Norunn Sæther Myklebust.

– Vi har såpass liten økonomisk margin i driften at det vil merkes. Det er utgifter vi må dekke over timeprisen, for å unngå å gå med underskudd. At prisene våre økes, kan gjøre det mer krevende for oss i markedet. 2023 blir et tøft år, sier Myklebust.

Hun synes det er urettferdig at statlige forskningsinstitutter blir kompensert for avgiften.

– Vi konkurrerer i det samme markedet og om de samme medarbeiderne og er i de samme fagområdene. Vi må ha like konkurransevilkår, og det har vi ikke i dag, sier Myklebust.

– Skatt på kompetanse

– Det er en skatt på kompetanse og omstillingsevne, kommenterer administrerende direktør i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv.

SINTEFs grunnbevilgning har økt med 5 millioner kroner som følge av økt pris- og lønnsvekst, men samtidig må de ut med 18,5 millioner kroner i ekstra arbeidsgiveravgift. Gjørv mener det hemmer arbeidsgivere som ansetter folk med lang utdanning.

– Det er 18,5 millioner mindre til forskning. Det er uheldig. Den treffer veldig mange av våre ansatte. Vi får en betydelig svekkelse i en tid da forskning og innovasjon trengs for å møte den grønne og digitale omstillingen, sier Gjørv.

Statssekretær i Finansdepartementet Erlend Grimstad (Sp) forteller at regjeringen vurderer å utfase avgiften i budsjettet for 2024. Han informerer om at kompensasjonen for statlige forvaltningsorganer blir beregnet ut fra hva merutgiften for lønn er for statens egne ansatte, uavhengig av finansieringskilde, mens statlige forskningsinstitutter som er organisert som stiftelser og aksjeselskap er ikke omfattet av kompensasjonen.

Les også: