Av Julia Loge
Publisert 5. juni 2023 kl. 15:46
Oppdatert 6. juni med opptakstall fra flere universiteter.
– Jeg synes ikke at vår ambisjon skal være å være Rema 1000 innenfor utdanningsverdenen, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da han innledet til debatt om internasjonalisering på NIFUs årskonferanse.
I regjeringsplattformen står det at «Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar», men i forbindelse med årets statsbudsjett vedtok Stortinget regjeringens forslag om at studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal betale det studiene koster når de kommer til Norge for å ta hele grader.
6. juni kommer innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen, og fredag 9. juni behandler Stortinget lovendringen som skal til. Nå nærmer høsten seg, og Moe mener å se tendenser til at Norge har bygget seg opp til et attraktivt land på det internasjonale utdanningsmarkedet.
– Tallene vi har fått inn så langt – anekdotisk – tyder på at avvisningseffekten er mindre enn man hadde trodd, sa Moe.
Prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) Merete Vadla Madland, har sjekket tallene hos dem, og er langt mer bekymret enn statsråden.
– Nå er det bare 14 som har takket ja. I fjor var det 350. Det ennå noen dager igjen til fristen går ut, men det kommer til å bli en dramatisk nedgang.
Nesten hver tiende student ved UiS kommer fra land utenfor EØS og Sveits, og på enkelte mastergrader i realfag og teknologi er halvparten av studentene fra disse såkalte tredje-landene.
– Blant studentene som blir tatt opp på mastergrad i petroleumsingeniør-studiet, er nesten 75 prosent av studentene fra disse landene, og de resterende 25 prosentene er norsk ungdom, sier Vadland.
Vadland kommer selv fra petroleumsfagene og sier at det kan være mangel på norske studenter som velger å studere disse fagene, blant annet fordi mange får jobb direkte etter bachelorutdannelsen. Siden de ikke får nok søkere med norsk bakgrunn, er det heller ikke så enkelt å ta opp andre studenter for å fylle plassene.
– Så det som skjer da er at vi må legge ned studieprogram som skal levere fremtidig kompetanse til næringsliv og industri.
Ifølge Vadland blir mange værende både i regionen og landet etter endt utdanning. For eksempel har UiS sett hvor det ble av de 18 internasjonale studentene som fullførte mastergraden i i marin- og offshoreteknologi i fjor vår. 15 av dem jobber i Stavanger-regionen.
Vadland er også bekymret for rekruttering videre oppover i det akademiske systemet.
– Flere av de som fullfører master går videre til ph.d. Hvis vi nå får langt færre studenter fra utenfor EØS, er jeg bekymret for doktorgradsprogrammene våre.
Ola Borten Moe forklarer studieavgiften som et helt nødvendig budsjettiltak i en tid der det er behov for prioriteringer.
– Man kan like eller ikke like det, men det er sånn virkeligheten er, sa han i debatten.
Allerede i år er UiS kuttet 7,5 millioner kroner i overføring, begrunnet med at de internasjonale studentene skal betale for seg. UiS har vedtatt at studieavgiften på de fleste masterstudiene er 150 000 kroner året, det vil si at de trenger minst 100 internasjonale studenter for å få dekket kuttet i bevilgningen.
På lang sikt står UiS overfor et annet kutt: Hvis de ikke greier å fylle studieplassene med andre studenter, vil de få kutt i den delen av bevilgningen som beregnes ut fra antall studenter og fullførte studiepoeng.
Høsten 2022 var det rundt 10.000 studenter fra land utenfor Europa i Norge, viser tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. NTNU og Universitetet i Oslo, UiO, er universitetene med flest utenlandske studenter, med UiS på tredjeplass.
UiO opplyser at de har hatt mellom 130 og 160 internasjonale studenter de siste årene. Til nå har 51 søkere betalt studieavgift for neste studieår, men det er også noen som har fått utsatt frist eller unntak fra å betale.
Ved NTNU pågår opptaket til de internasjonale masterprogrammene fortsatt, og der er ikke bildet like mørkt som ved UiS. Så langt har 222 søkere fra land utenfor EU/EØS svart ja, mot 370 i fjor.
På NMBUS’ campus i Ås kommer rundt 1 av 5 studenter fra andre land, og 2022-opptaket talte 75 nasjonaliteter. Nå har 35 kommende studenter takket ja og betalt studieavgiften for å begynne studier til høsten, mens det var 137 internasjonale studenter utenfra EØS/Sveits som begynte i fjor høst.
– Med en nedgang på 75 prosent har vi også helt klart studier som vil bli berørt, sier prorektor Elise Norberg ved NMBU.
For dem er det særlig små masterprogram, som handler om bærekraft, klima og globale spørsmål, som har hatt en stor andel studenter fra det globale sør og som vil bli påvirket.
– Disse studentene er viktige inn i våre utdannelser og skaper en helt annen refleksjon med sine erfaringer. Det er viktig med andre perspektiver og opplevelser når man snakker om store globale spørsmål, sier Norberg.
Under debatten fredag sa også Ola Borten Moe at regjeringen kommer til å komme med stipendordninger, men at de først vil skal se på høstens opptak for å se hvor utfordringene blir størst.
– Så kan vi som samfunn velge å prioritere hvem vi ønsker å gi utdanning her, sa Ola Borten Moe og utdypet med at de kan velge å prioritere «i retning av det globale sør».
