Publisert 6. juni 2023 kl. 11:36
Regjeringen har møtt mye motstand etter at de i fjor høst foreslo å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EU og Sveits.
Det må imidlertid også til en endring i universitets- og høgskoleloven. I dag har Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget levert sin innstilling. Regjeringspartiene har fått med seg SV, Høyre og Fremskrittspartiet på å endre loven slik at studenter fra land utenfor EU og Sveits må betale skolepenger.
– Nå pågår forhandlinger mellom SV og regjeringspartiene om revidert, og vi kommenterer ikke på disse så lenge de pågår, men vi kommer til å stille oss bak innstillingen til flertallet i tråd med budsjettforliket, skriver SVs utdanningspolitiske talsperson, Grete Wold, i en e-post.
SV er opptatt av at en innføring av skolepenger ikke må føre til ytterligere svekkelse av gratisprinsippet. Partiet har foreslått to lovendringer. Det ene er å utvide unntaksreglene slik at flere studentgrupper kan studere gratis i Norge, og det andre er å åpne for at universiteter og høyskoler selv kan velge om de vil innføre skolepenger eller ikke. Det ligger ikke an til at disse forslagene får flertall, opplyser SV.
Ifølge Rødts Hege Bae Nyholt er det kun Rødt og Venstre som går imot forslaget. Også MDG er imot, men sitter ikke i utdanningskomiteen.
– Dette er en sorgens dag for solidariteten, sier Nyholt til NTB. Hun er også leder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
SV har abdisert som studentparti, tordner Venstres utdanningspolitiske talsperson Abid Raja.
– Dette er en katastrofe for norske universiteter og høyskoler, og med dette har regjeringen med støtte fra SV, Høyre og Frp valgt å la Ola Borten Moe fortsette med sin rasering av akademia. Dette er en mørk dag, og helt hårreisende, sier Raja til NTB.
Norsk studentorganisasjon (NSO) kaller det «vår tids største skamplett i norsk utdanningspolitikk».
– Gratisprinsippet er med dette gravlagt, det er en sorgens dag for studenter og for like muligheter! Når det virkelig gjaldt var verken SV, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet villig til å stå opp for gratis høyere utdanning, sier leder Maika Marie Godal Dam.
SAIH mener regjeringen og SV med dette begraver gratisprinsippet.
– Vi frykter også at dette vil kunne bety nedleggelse av en rekke studieprogrammer på engelsk, og dermed også true Students at risk-ordningen gjennom at det er færre tilgjengelige engelske studieprogrammer, sier påtroppende leder, Selma Bratberg.
Saken skal opp i Stortinget 9. juni. Studieavgiften skal gjelde fra og med høstsemesteret 2023.
– Sps syn er at dette i all hovedsak ble vedtatt gjennom statsbudsjettet for inneværende år. Nå kommer det endelige lovvedtaket, sier stortingsrepresentant for Sp, Marit Knutsdatter Strand, til Forskerforum.
– Vi jobber for stipender for land vi mener har behov for det, mens studenter fra USA og Storbritannia gjerne må bidra til å betale avgift for å støtte opp om det norske utdanningssystemet.
– Hvilke land er aktuelle for å motta stipend?
– Det er et spørsmål som er oppe til vurdering. Noe av poenget er at studenter fra utviklingsland som studerer i land som Norge, reiser hjem og bidrar til utvikling i sitt land, sier Strand, som forteller at utenriksministeren og utviklingsministeren skal delta i arbeidet.
– Andre må svare for utsettelsen, men Sp opplever ikke at den har tilført noe nytt, sier Strand.
Lovendringen kan føre til langt færre internasjonale studenter i Norge. Så langt har kun 14 internasjonale studenter takket ja til å studere ved Universitetet i Stavanger. I fjor var tallet 350.
– Det er dramatisk. Så må vi se det i lys av verdenssituasjonen. Vi følger situasjonen tett og håper at dette blir positivt og innbringende for institusjonene, og at de får fylt opp studieplassene med norske studenter, sier Strand.
– Går dere vekk fra gratisprinsippet?
– Vi mener det står ved lag. Det er et faktum at Norge går inn for studieavgift på samme måte som Sverige og andre land før oss. Det er et tegn i tiden. Vi må rekruttere på bakgrunn av kvalitet og interesse, sier hun.
– Hvis konsekvensen blir færre internasjonale studenter i Norge – hva tenker du om det?
– Jeg tror du har rett i det. Så er spørsmålet hvordan vi klarer å løse det på sikt etter pandemi og krig i Europa. Det er mange ting som har forandret seg. Vi lever ikke i et vakuum, sier Strand.
Oppdatert med kommentar fra SV, Rødt, Venstre, NSO og SAIH.
Les også:
