Fem måneder med Borch
LUKK

Kommentar:

Fem måneder med Borch

Av Asle Olav Rønning

Publisert 26. januar 2024 kl. 15:59

Sandra Borch la bort forgjengerens «ekstrem oppussing», men satt ikke lenge nok til å presentere ny politikk.

Asle Olav Rønning er journalist i Forskerforum.

Etter drøye fem måneder som forsknings- og utviklingsminister måtte Sandra Borch gå av da det ble avdekket plagiat i hennes masteroppgave i rettsvitenskap fra 2014. Hun innrømmet å ha gjort alvorlige feil, og tok kontant konsekvensene av det.

I møte med sektoren la hun fort bort forgjengeren Ola Borten Moes halvt ironiske «ekstrem oppussing». Tre dager før avgangen innledet hun på Kunnskapsdepartementets årlige kontaktkonferanse, og lanserte der ordet «kunnskapsberedskap».

«Kunnskapsberedskap» kan tolkes som et samlende uttrykk for hvor viktig forskning og høyere utdanning kan være i et samfunn som av mange oppfattes som mer utrygt enn før, og på den måten rettferdiggjøre ressursbruk på tvers av sektorer.

Satsing på forsvar, klima og tilgang på kompetent arbeidskraft innen viktige samfunnsområder som helse og skole kan på ulike måter passe inn under denne headingen.

Borch er en av Sps mest handlekraftige allround-politikere. I ettertid er det tydelig at partiet med å velge henne mente alvor med å ta eierskap til forskning og høyere utdanning, en sektor som tidligere ikke har stått høyest på Sps prioriteringsliste.

Mindre spiss enn Borten Moe

Borch videreførte Sps politiske linje, men med mindre spiss ordbruk enn Borten Moe. Hun la ikke skjul på at hun gledet seg til å legge fram to nesten ferdige stortingsmeldinger, en om profesjonsutdanningene og en om opptak til høyere utdanning.

Den muligheten får hun imidlertid ikke, og det blir opp til den nye statsråden Oddmund Hoel å presentere dem for Stortinget.

Helt konkret sørget Borch i statsbudsjettet for 2024 for opprettelse av nye studietilbud og desentralisering, blant annet med nye studieplasser innen medisin, skogbruk og folkedans pent fordelt over hele landet. Borch styrket også forskning og utdanning innen samisk. I tillegg ble det gitt klarsignal for desentraliserte løsninger, som ny universitetscampus i Hallingdal.

I statsbudsjettet ble også regjeringens tillitsreform konkretisert ved å legge ned flere konkurransebaserte ordninger i regi av Direktoratet for kompetanse og høyere utdanning, og pengene overført direkte til universitetene. Dette passer inn i Sps tillitsreform og ønske om mindre byråkrati.

Rekordmye til forskning

Det ble satt av 1 milliard kroner til forskning på kunstig intelligens de kommende åra. Mindre oppmerksomhet fikk det at den samlede offentlige innsatsen på forskning og utvikling (FoU) nå øker for første gang på flere år.

I 2024 skal det brukes rekordhøye 48,5 milliarder kroner på offentlig FoU. Noe av økningen skyldes forhold som politikerne ikke er herre over, som at Norges kontingent til EUs Horisont Europa vokser dramatisk i takt med økte olje- og gassinntekter.

Rekordsummen til forskning kom samtidig med innføring av en nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler som vil gi mindre belønning for forskningspublisering, og forsvant litt i mottagelsen av budsjettet.

En ny lov for universitets- og høgskolesektoren er nå klar for endelig behandling i Stortinget om få dager.

I tillegg la Borch fram forslag om oppmykning av regelverket for hvem som kan kalle seg universiteter. Dette forslaget er fortsatt på høring.

Akademisk frihet

Hun signaliserte i ulike saker at hun var opptatt av akademisk frihet. I den turbulente saken på NTNU, som endte med rektor Anne Borgs avgang, omtalte Borch Borgs avgjørelse som «klok». Hun understreket at det er institusjonene selv som må håndtere risiko med å samarbeide med land som Kina.

Noen har trodd at Sp ville styre sektoren med hård hand og kutte hardt i akademiske løp etter dansk mønster, men dette har Borch avvist kontant.

Som landbruksminister fikk Borch kritikk for å ha uttrykt skepsis til forskningsbaserte råd om anbefalt kjøttforbruk. Som minister for forskning og høyere utdanning tok hun seg fint inn og hadde riktig avstand til forskningens innhold.

Borch fikk også flere plagiatsaker i fanget, og valgte på vegne av staten å prøve en omstridt sak ved Høgskolen i Innlandet for Høyesterett. Der var en student utestengt etter å ha kopiert fra egen besvarelse. Den saken førte også direkte til gransking av Borchs egen masteroppgave.

I motsetning til tidligere statsråder som har prøvde å holde fast på posisjonen, gikk Borch kontant på dagen.

Les også: