Sandra Borch: Fra urokråke til samvittighetsfull toppolitiker
LUKK

Ny forskningsminister:

Sandra Borch: Fra urokråke til samvittighetsfull toppolitiker

Av Lina Christensen

Publisert 9. august 2023 kl. 13:29

Hva slags politiker er Sandra Borch? Politisk tyngde, grundig og en brobygger, er beskrivelsene som går igjen hos kommentatorene.

Hun er fra Lavangen i Troms, oppvokst på gård, har mastergrad i juss og er tidligere leder i Senterungdommen. I tillegg er hun kjent for å ha svingt seg på gulvet i Skal vi danse, være en uttalt kjøttelsker, posere i ulvepels og for å ha utfordret tidligere partileder Liv Signe Naversete.

I nesten to år har Sandra Borch vært landbruksminister for Senterpartiet. Nå skal Sandra Borch lede regjeringens arbeid innen forskning og høyere utdanning. Hun stepper dermed inn etter at Ola Borten Moe måtte gå på grunn av brudd på habilitetsreglene.

Hva slags minister kan akademia vente seg?

Hun er glad i å prate med folk, ifølge politisk redaktør i Nationen, Anne Ekornholmen.

– Hun er grundig, solid, setter seg inn i saker og er uredd i møte med store oppgaver, sier Ekornholmen.

Kaffekopp-typen

Borch ivret i sin tid for at Borten Moe skulle ta over som leder i Sp. Ifølge Ekornholmen kjenner de hverandre godt og har jobbet mye med hverandre. I tillegg tilhører de begge den samme fløyen av Senterpartiet, som kan plasseres et sted rundt sentrum-høyre.

– Hun framstår som en mer utadvendt politiker og er litt mer «kaffekopp-typen», sier Ekornholmen, og drar en sammenligning med finansminister og Sp-leder, Trygve Slagsvold Vedum.

Hun har opparbeidet seg tyngde både i partiapparatet og i regjeringen og var et opplagt valg som statsråd i 2021, ifølge Ekornholmen. Når Sp om halvannet år skal velge ny nestleder, spår hun Borch som en av de tre heteste kandidatene.

– Hun har en solid stjerne innad i Sp. Det at hun blir flyttet fra et departement til et annet, viser at hun har kapasitet og at hun kan brukes til nye oppgaver, sier Ekornholmen.

Brobygger

Maja Sojtaric, kommentator i Nordlys, beskriver Borch som en pragmatisk politiker, som ikke er redd for å ta standpunkt. Tidligere i år uttalte Borch at hun er skeptisk til de nye nordiske kostholdsrådene om å redusere kjøttforbruket.

– Det er en stor faglig debatt om kostholdsråd, der hun har tatt stilling – så kan man si om det er rett eller ikke, men det er politikkens vesen, sier Sojtaric.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK, har fulgt Borch tett som landbruksminister. Han beskriver henne som tydelig og samvittighetsfull.

– Hun har gått fra en urokråke som ungdomspolitiker til en som har vokst i rollen som toppolitiker. Hun er kanskje en av de i Sp som har imponert mest etter at regjeringen inntrådte.

Borch blir husket for å ha halt i land et historisk høyt jordbruksoppgjør i 2022 på 11 milliarder kroner. Nehru Sand oppsummer Borchs innsats som landbruksminister, slik:

– Hun har vist en grundighet og evne til å sette seg inn i detaljer, forstå sakskomplekser, og til å skjære gjennom og ta beslutninger. Det har tjent henne godt som politiker, og forhåpentlig tjener dette den nye sektoren bra i møte med politisk styring.

Nehru Sand har notert seg at Borch er flink til å bygge allianser for å få til politiske løsninger. Han nevner at hun har spilt en brobygger-rolle i Fosen-saken og med å få til klimatilpasning i landbruket.

– Hun er flink til å bygge allianser mellom statsråder, også med statsråder fra Arbeiderpartiet, og til å få flere til kjempe for det hun synes er viktig, sier Nehru Sand.

Sandra Borch er en av toppkandidatene når Senterpartiet skal velge ny nestleder om halvannet år. Geir Pollestad til høyre steppet inn som landbruksminister da Sandra Borch gikk til Kunnskapsdepartementet. Foto: Lina Christensen

– Politisk gehør og tyngde

Men starten kunne vært bedre. Da Borch trådte inn som statsråd for forskning og høyere utdanning, hadde hun allerede rukket å tirre på seg forskerstanden. Ikke nok med at hun har kritisert det vitenskapelige grunnlaget for de nye kostholdsrådene, i forrige uke fikk hun også oppmerksomhet for å være uenig med «vitenskapen» om fugleinfluensautbruddet i Finnmark. Professor og Latin-Amerika-ekspert, Benedicte Bull, mener Borchs uttalelser vitner om manglende forståelse for forskning.

Forskeres store skrekk er innblanding i forskningen. Vil Borch være en politiker som passer på å ha armlengdes avstand til forskningen?  

– Her er det snakk om både ja og nei. Jeg er sikker på at hun som landbruksminister irriterte på seg mange bønder. Innen en så stor gruppe, vil det finnes ulike meninger. Det vil jeg tro gjelder forsknings- og utdanningsmiljøene også, sier Anne Ekornholmen og fortsetter:

– Men en statsråd som har levert to gode jordbruksoppgjør viser politisk gehør og tyngde, inn mot Finansdepartementet, finansministeren og regjeringen generelt. Hun har åpenbart både mot og tyngde til å sette sitt departement på dagsorden. Det gjelder helt sikkert også for det nye departementet. Så kan det hende det medfører at mange blir irriterte, sier Ekornholmen.

– Alltid penger til rådighet som landbruksminister

I en ny statsrådpost må Borch vekte budskapet annerledes enn før, mens sektoren må også skjønne hva hun vil, mener Nehru Sand.

– Jeg tror ikke hun ønsker å være kritisk til forskning per se. Men bevisbyrden ligger hos henne, spesielt nå i de første ukene. Politikere skal drive politikkutvikling og kjempe for sitt syn, til en viss grad uavhengig av forskningsekspertisen. Selv om noe er uomtvistelig sant, så vil en politiker noen ganger ta et annet valg allikevel. Hun må klare å forvalte dette på en god måte, sier Nehru Sand.

– Hvor god er hun på å bygge tillit?

– Jeg synes dette er noe hun har vist at hun kan som landbruksminister. Som landbruksminister har hun alltid hatt penger til rådighet, det er ikke sikkert hun vil ha det i sin nye post.

– Hvor mye handler evner som politiker om å hente inn penger?

– Ikke så veldig mye. Slik situasjonen er nå så handler det om hva regjeringen ønsker å prioritere sterkt, og hva de ønsker å saldere og spare litt på. Det kan hende disse to sektorene har ulik grad av viktighet, både for Sp som parti og regjeringen, sier Nehru Sand.

En mykere tilnærming til studentene

Det ligger ikke an til noen stor kursendring vekk fra Borten Moe, ifølge Maja Sojtaric i Nordlys.

– Borch er veldig direkte og rett fram. Hun kommer ikke nødvendigvis til å ha en uforbeholden ja-holdning til sektoren. Hun kommer til å gjennomføre regjeringens politikk, slik Borten Moe også har gjort. Hun kommer til å være relativt lik i stilen, samtidig som hun vil forsøke å lappe noen rifter som har oppstått mellom Borten Moe og studentene, sier Sojtaric, som også har jobbet mange år som forskningsformidler ved UiT – Norges arktiske universitet.

Sammenlignet med sin forgjenger, som ble erklært «persona non grata» av studentene, vil Borch ha en mer «student minded» tilnærming, tror Sojtaric.

– Jeg tror hun vil meisle ut sin egen rolle ganske greit, men hun vil ha en mykere tilnærming til studentene. Studentene er en stor og viktig demografi, som politikerne sliter med å nå. Det blir en mindre krigersk stemning.

Borch har blitt tatt godt i mot i nord, opplyser Sojtaric. Hennes første offisielle oppdrag blir å være med på studiestart i Tromsø. Det er ikke tilfeldig, Borch har selv studert juss ved UiT. Og for dem som er interessert i norsk petroleumsrett, kan Borchs masteroppgave om temaet, leses her.

– Det er store forventinger i nord på at hun leverer på forventninger om ekstra bevilgninger til campuser med fjernundervisning, kommenterer Sojtaric.

– Ikke noe problem for Sp at professorer i Oslo ikke liker dem

– Borten Moe var nestleder og Borch kan bli det. Hvorfor plasserer Sp sine beste folk i denne posten?

– Det er en post der man kan vise handlekraft fort, og at man vil noe med sektoren, sier hun og fortsetter:

– Desentralisert utdanning har alltid vært viktig for Sp. Vi hadde ikke hatt UiT uten Sp. Sp ser på høyere utdanning som et distriktspolitisk verktøy.

– Det er ikke alle som er enig i at forskning og utdanning skal være et distriktspolitisk verktøy?

– Jeg tror bildet fortoner seg helt annerledes i sentrale strøk som Oslo, Bergen og til og med ved NTNU.

– Sp vet at de ikke henter velgere fra akademikere i Oslo. Det er ikke noe problem for dem at professorer i Oslo eller Bergen ikke liker dem, sier Sojtaric.

Les også: