Rektorer håper ny statsråd involverer dem mer i politiske prosesser
LUKK
Annonse
Annonse

Statsrådskifte:

Rektorer håper ny statsråd involverer dem mer i politiske prosesser

Av Lina Christensen

Publisert 1. august 2023 kl. 13:31

Regjeringen bruker universiteter og høyskoler som et redskap for å nå andre politiske mål, mener universitetstopper.

– Han har ikke vært redd for å handle og for å ta upopulære avgjørelser, sier Helge Holden, matematikkprofessor ved NTNU og kommentator i Universitetsavisa.

Ola Borten Moe har innrømmet brudd på regjeringens habilitetsregler ved aksjekjøp i våpen- og teknologikonsernet Kongsberg Gruppen, og på en hasteinnkalt pressekonferanse en fredag ettermiddag i juli, meldte han sin avgang. Utnevnelse av ny statsråd vil skje senest ved høstens første planlagte statsråd, 11. august. Men ifølge Altinget vil regjeringen samles allerede denne uken for å oppnevne ny statsråd.

– Jeg tror han har vært dyktig til å stille spørsmål, og ikke bare jatte med. Det er viktig at noen tar den rollen i regjeringskollegiet, sier Holden.

Mer politisk i styring

Oslomet-rektor Christen Krogh karakteriserer Borten Moe som en annerledes statsråd enn sine forgjengere.

– Vi som er i sektoren har hatt følelsen av at han har styrt sterkere enn tidligere, nært foregående statsråder. Det har vært mer politikk i styringen, og mindre fokus på de oppgavene som ikke handler om politikk, sier Krogh.

Han peker på at universiteter og høyskoler har lovpålagte oppgaver med å tilby utdanning og forskning.

– For å løse de oppgavene må vi jobbe med kvalitet i utdanningen og forskningen. Noe av dette arbeidet kan behandles uten at det blir nasjonal politikk eller partipolitikk. Jeg oppfatter et større partipolitisk trykk en tidligere, sier Krogh.

Som eksempel nevner han utdanningens rolle i å utvikle distriktene. Krogh mener dette har påvirket prioriteringene til regjeringen.

Oslomet-rektor Christen Krogh i samtale med Ola Borten Moe da regjeringen la fram en stortingsmelding om framtidens kompetansebehov tidligere i år. Foto: Lina Christensen

Redskap for andre politiske mål 

Borten Moe har startet det han har omtalt som en «ekstrem oppussing» av forskning og høyere utdanning. Da Kunnskapsdepartementet inviterte rektorer, styreledere, direktører og fagforeningstopper til den årlige kontaktkonferansen i januar, listet han opp 15 punkter han hadde ambisjoner om å gjøre noe med. Det skal bli slutt på skyhøye byggekostnader, forskere skal bruke mindre tid på å skrive søknader til Forskningsrådet, og studenter fra andre land enn EU skal betale studieavgift.

– Det har skjedd mye, med enormt tempo de siste årene, oppsummerer Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

– De har satt i gang mange prosesser parallelt, og de har ikke brukt tid til gode utredninger og høringsrunde. Det har vært utfordrende, fortsetter Hagen.

Hagen mener regjeringen også har brukt forskning og studentpolitikk som et redskap for andre politiske ambisjoner. Hun savner en tydelig satsing på langsiktig grunnforskning og en anerkjennelse av at forskningen er internasjonal.

– Hvorfor er det et problem at sektoren blir brukt politisk?

– Det er ikke et problem at sektoren er politisk, men kunnskapspolitikken bør være langsiktig og utvikle sterke disiplinbaserte fagmiljøer, som er en forutsetning for omstilling av samfunnet. Kunnskapen har en egenverdi, og skal ikke kun svare på behovene her og nå, sier Hagen.

– Mange steder kan pengene brukes bedre, grunnforskning er et av dem, sier Helge Holden. Foto: NTNU

Helge Holden omtaler oppussingen som «helt i limbo».

– Det manglet en analyse i forkant av hva som var galt. Det er best å komme med en analyse før tiltakene, i stedet for å starte i den andre enden, sier Holden.

Også han mener regjeringen bør satse mer på grunnforskning for å imøtekomme behovet for omstilling.

– Det at vi har vært et år uten Fripro, er helt klart et tegn på at forskning ikke har blitt prioritert tilstrekkelig. Norge er et høykostland, og det betyr at vi får færre årsverk igjen for hver forskningskrone, sier Holden.

Ingen tillitsperson

Borten Moe har vært en kontroversiell statsråd for mange. Kristin Clemet, leder i den liberale tankesmien Civita, mener at hans kritikere går for langt i å forvente at statsråden skal være deres talsperson i sektoren. En dyktig statsråd skal ikke forsøke å gjøre seg populær, men gi beskjed når man står overfor strammere tider, mener hun.

– Det er åpenbart at statsråden ikke skal være en tillitsperson for de som jobber i sektoren. Det gjelder alle departementer. Men statsråden skal ivareta en sektor slik at den utvikler seg til det beste for samfunnet, kommenterer Christen Krogh.

Det har allerede vært en del spekulasjoner over hvem som overtar stafettpinnen etter Borten Moe. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, Stortingsrepresentant og utdanningspolitiker Marit Knutsdatter Strand og landbruksminister Sandra Borch, er blant kandidatene som har blitt nevnt.

På ønskelisten til Krogh, er en statsråd som gjør forskning- og utdanningssektoren i stand til å bidra til å løse samfunnets utfordringer, for eksempel eldrebølgen, immigrasjon eller klimakrisen. 

– Vi må bruke det beste vi har av kunnskap til å løse samfunnsutfordringene og da kommer vi ikke utenom et veldig godt utdannings- og forskningssystem.

– Er det noe den nye statsråden som bør gjøres annerledes?

– Det viktigste er en statsråd som er genuint opptatt av sektorens oppdrag – utdanning og forskning og verdiskapning basert på utdanning og forskning. For å oppnå dette er det nødvendig med en nær og tett dialog med sektoren, sier Krogh.

Hagen, Margaret (Loge)
Margareth Hagen ønsker seg solide utredninger og høringsrunder fra ny statsråd. Foto: Julia Loge

– Det er mange måter å jobbe ut fra regjeringsplattformen

Hvert år mottar universiteter og høyskoler om lag 40-50 milliarder kroner, enten direkte over statsbudsjettet eller indirekte gjennom tildelinger fra Forskningsrådet. En stor sum, ifølge Krogh. Støre-regjeringen har med noen unntak ikke kuttet mer enn tidligere regjeringer. Men på enkelte større områder er det underfinansiering, mener rektoren.

– For Oslomets samfunnsoppdrag er det viktig at utdanning og forskning knyttet til de store profesjonene som for eksempler lærere, helse- og sosialarbeidere og ingeniører blir fullfinansiert, sier Krogh.

Borten Moe etterlater seg noen prosesser som den nye statsråden må ta tak i. Han har blant annet varslet en gjennomgang av hele forskningssystemet, inkludert Forskningsrådet. Margareth Hagen ønsker seg en statsråd som tar universitetene og høyskolene med i de politiske prosessene.

– Det er viktig at kommende statsråd legger til rette for god dialog, solide utredninger og høringsrunder med respekt for den akademiske friheten som institusjonene representerer.

– I likhet med Borten Moe vil den nye statsråden følge regjeringens politikk. Er det grunn til å tro at noe blir annerledes?

– Borten Moe jobbet ut fra regjeringsplattformen, men det er mange måter å gjøre det på. Jeg håper på grundige og solide prosesser, sier Hagen, og viser til gjennomgangen av forskningssystemet og oppfølgingen av utsynsmeldingen, der regjeringen peilet ut hvilke utdanninger de mener det er mest behov for.

  • Les også: