Av Julia Loge
Publisert 24. mars 2023 kl. 12:01
– Vi legger også fram det som er tillitsreform i praksis gjennom denne meldingen, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, da han la fram Stortingsmelding nr. 14 (2022-2023) «Utsyn over kompetansebehovet i Norge».
Han underbygget det med at det er behov for både langsiktighet og omstilling, at mange av tellekantene blir tatt bort og at utdanningsinstitusjonene selv får ansvar for å prioritere.
I talen sin viste Ola Borten Moe til sykepleie og IT-fag:
– Interessen fra studiesøkere har økt langt mer enn studiekapasiteten. Ser en på arbeidsmarkedets behov er potensialet for å øke stort, mens studiekapasiteten ser ut som en flaskehals.
Studieplasser er det punktet der Kunnskapsdepartementet tydeligst legger opp til at universiteter og høyskoler skal prioritere. Regjeringen gir nemlig beskjed om at utdanningsinsitusjonene skal øke antall studieplasser innenfor IT, helse og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet, men samtidig at det er opp til dem å omdisponere midler fra andre studieprogrammer for å levere på dette kravet.
– Lærestedene får mer handlingsrom til å utforme eget utdanningstilbud, men også mer ansvar for å møte det arbeidslivet etterspør, sier Ola Borten Moe.
Ifølge meldingen er det krevende å avvikle forsknings- og utdanningsmiljøer ved lite aktivitet, men det er mulig når ansatte går av med pensjon eller på andre måter bytter jobb. «For at studietilbudet i større grad skal dimensjoneres etter behovet, bør institusjonene bruke disse endringene i personalet til å omdisponere midler fra fagfelt som opplever nedgang til mer etterspurte fagområder».
– I denne sektoren finner vi noen av landets mest dedikerte ansatte, samtidig er det få som er omgitt av så mange indikatorer og rapporteringskrav, sier Borten Moe.
Regjeringen endrer samtidig finansieringssytemet. «Målet er å gi lærestedene mer tillit og større handlingsrom til å utforme eget utdanningstilbud, men også mer ansvar for å utdanne folk som arbeidslivet etterspør», står det i pressemeldingen.
– Nå tar vi et kraftig grep for større tillit, færre tellekanter og mindre detaljstyring. Vi tydeliggjør institusjonenes makt, og vi fjerner unødvendig byråkrati. Med denne tilliten følger det økt ansvar, både for institusjoner og enkeltansatte – og det er et ansvar jeg er sikker på at de er klare til å ta. Dette er tillitsreform i praksis, sier Borten Moe.
Regjeringen vil:
De nye satsene vil gjelde for hele fagområdet, altså får bachelorgrader og mastergrader samme tildeling, selv om de til nå har hatt ulik sats.
I stortingsmeldingen står det at «De nye satsene er ikke et signal om at institusjonene skal øke eller redusere kostnadene i enkelte utdanninger. Siden gradsnivået er en svært betydelig faktor i dagens kategoriinndeling, vil masterutdanninger generelt få lavere sats og bachelorutdanninger få høyere sats med de nye kategoriene. Det betyr ikke at institusjonene må eller bør redusere eller øke kostnadene i samme retning», står det i stortingsmeldingen.
Men Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er bekymret for at de nye satsene vil føre til en dreining vekk fra mastergradsutdanninger.
– Det vil bli mer attraktivt med bachelorgradene og kortere utdanninger når masterne ikke lenger er særbehandlet. Master er kostbare utdanninger, og det vil legge press på budsjettene, for jo flere bachelorstudenter man utdanner, jo større vil budsjettene bli.
Universitetet i Bergen (UiB) deler denne bekymringen, og rektor Margareth Hagen mener utsynsmeldingen er for kortsynt.
– Dette er en reform rigget for profesjonsutdanninger og korte utdanninger. Endringene vil kunne føre til svekking av de forskningsbaserte mastergradene. Det er paradoksalt, når arbeidslivet nettopp etterspør kandidater med mastergrad, sier Hagen.
UiB-rektoren er også skuffet over at forskningsindikatorene forsvinner. Det betyr at hvor mye det forskes ved det enkelte universitet eller høgskole ikke lenger skal spille inn på de årlige bevilgningene.
− Det tror jeg ikke er et klokt valg. Konsekvensene kan bli at forskning nedprioriteres, sier Hagen.
UiB har advart mot forslaget, som først kom i Hatlen-utvalgets innstilling fra i fjor om finansiering av universiteter og høgskoler. Hagen mener det betyr en nedprioritering av forskning.
− Dette gir et sterkt politisk signal om at dette ikke er så viktig, sier hun.
Borten Moe forsikrer på sin side om at publisert forskning fortsatt skal være et sentralt mål på kvalitet.
– I denne meldinga hever vi blikket. Vi står midt i en krevende tid, med mer enn nok av utfordringer som må løses her og nå. Nettopp i en slik tid er det spesielt nødvendig å tvinge seg til å tenke både strategisk og langsiktig, sier Ola Borten Moe.
Ifølge pressemeldingen er målet å sikre konkurransedyktig næringsliv og et bærekraftig velferdssamfunn, og grepene er tydeligere prioritering, mindre byråkrati og mer læring hele livet.
– To hovedutfordringer peker seg ut: Vi må sikre at Norge har den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer, og vi må nå flest mulig med utdanning og kunnskap, uavhengig av bosted, bakgrunn og økonomi. Da må vi prioritere tydeligere, bruke mindre ressurser på unødig byråkrati og legge til rette for læring gjennom hele livet, i alle slags livsfaser og i hele landet, står det i pressemeldingen.
– Uansett sosial eller kulturell bakgrunn, uansett hvor i landet du bor, uansett økonomiske forutsetninger – alle skal ha mulighet til å utvikle seg, bli utfordret og bli kvalifisert, sier Borten Moe.
Ifølge pressemeldingen vil regjeringen fortsette satsingen på et fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud og på studiesentre, i tillegg til å endre Lånekassens ordninger slik at det blir lettere å få studielån til korte utdanninger.
– Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at arbeidsgivere investerer i kompetansen til egne ansatte. Et godt trepartssamarbeid er en forutsetning for å ha et læringsintensivt arbeidsliv. Derfor vil vi også utvikle en kompetansereform i samarbeid med partene i arbeidslivet, sier Borten Moe.
I 2018 hadde også Regjeringen et kompetanserådutvalg for å vurdere hvordan universitetene skulle utdanning i de yrkene arbeidslivet trenger, ledet av Steinar Holden.
– Det er ikke gunstig at staten skal sitte og detaljstyre dimensjoneringen av studieplasser rundt på institusjoner. Men det kommer stadig områder der vi ikke klarer å holde tritt eller dimensjonere riktig. Men vi starter ikke prosessen med en klar skisse til et alternativt system, sa daværende Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Forskerforum.
I Danmark har politikerne gått inn og detaljstyrt antall studieplasser i fag der det er vanskeligere for kandidatene å finne relevante jobber.
