Utdanner vi rett kompetanse for fremtiden?
Annonse
Annonse

Utdanner vi rett kompetanse for fremtiden?

Av Jørgen Svarstad

Publisert 15. januar 2018

Et utvalg skal se nærmere på dimensjoneringen av høyere utdanning. Hvem skal bestemme hvilke studier og hvor mange studieplasser som skal tilbys?

Debatten om dimensjonering i høyere utdanning kommer opp med jevne mellomrom. Det hevdes ofte at det norske utdanningssystemet leverer feil kompetanse.  NHO har flere ganger uttalt at vi trenger færre og mer «nyttige» studieprogrammer, og at det er for mange som tar masterutdanning. Statistisk sentralbyrå har for eksempel også sagt at i forhold til fremtidens behov, utdanner Norge for få innen pedagogikk og helse og omsorg, men for mange innenfor humanistiske fag og økonomi og administrasjon.

I dag er det universitetene og høyskolene som bestemmer hvilke studieplasser som skal tilbys. I tillegg kommer det hvert år øremerkede penger til studieplasser i statsbudsjettet. Bør staten bestemme mer over eller mindre over hva som tilbys, eller bør systemet innrettes på en annen måte? Det skal et utvalg nå se nærmere på, forteller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Forskerforum. Utvalget, som skal nedsettes i løpet av våren, skal komme med anbefalinger til departementet.

– Vi har gjort en del foreløpige analyser i departementet. Der ser vi klare tegn til at vi ikke har et system for dimensjonering som ivaretar samfunnets utdanningsbehov godt nok. Dette er noe som ikke kan bøtes på ved at man fra år til år bestemmer seg for å gi studieplasser til det ene eller andre, sier kunnskapsministeren.

Vanskeligere å få studieplass

Han viser til et notat fra Kunnskapsdepartementet som fastlår at  at konkurransen om studieplassene har økt de siste ti årene. Det er flere søkere per studieplass. Karakterkravene har økt på de fleste fagfelt. Antall kvalifiserte søkere som står uten plass etter suppleringsopptaket, er mer enn tredoblet siden 2007. Ifølge notatet har ikke universitetene og høyskolene klart å «ta av for høy befolkningsvekst, redusert sysselsetting og økt studietilbøyelighet blant befolkningen i«studietypisk alder»». I et sammendrag fra notatet står det videre:

«I tillegg ser det ut til at studiekapasiteten på en del fagfelt ikke tilpasser seg økt etterspørsel fra studenter og arbeidsliv. Mens studentene foretar rimelig fornuftige utdanningsvalg og reagerer på endrede signaler fra arbeidsmarkedet, ser ikke utdanningsinstitusjonene ut til å være tilsvarende omstillingsdyktige.»

Dette skal utvalget jobbe med

Dimensjonering i høyere utdanning er et av temaene Isaksen skal snakke om på den årlige kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet i dag, hvor rektotorer, direktører og andre sentrale pesoner i sektoren møtes.

Her er noe av spørsmålene utvalget skal jobbe med:

  • Svarer dagens system godt nok på samfunnets kompetansebehov?
  • Har arbeidslivet og studentene god nok innflytelse på dimensjoneringen? Har studentene det?
  • Er regjeringen og departementene flinke nok til å, i samarbeid med sektoren, å vurdere hva behovene er?
  • Er det noen utfordringer med systemet der både institusjonene og politikerne (gjennom statsbudsjettet) tar ansvaret for dimensjoneringen? 

– Hva kunne vært aktuelt å gjøre med dimensjoneringen?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Erik Norrud

– En vei å kan være at man legger et enda tydeligere ansvar på institusjonene. At regjering og storting begrenser seg til å gi rammebevilginger og studieplassbevilgninger, men ikke bevilgninger så direkte knyttet til bestemte studieretninger, sier kunnskapsministeren.

Han viser til at regjeringen også har nedsatt et utvalg som skal finne ut finne ut hva slags kompetanse Norge har behov for i fremtiden. Utvalget, som ledes av økonomiprofessor Steinar Holden, skal komme med sin første rapport i februar.

– Når vi får bedre fremskrivninger og kompetansebehovet i det norske samfunnet, hva gjør universitet- og høyskolesektoren med det? Det er ikke gunstig at staten skal sitte å detaljstyre dimensjoneringen av studieplasser rundt på institusjoner. Men det kommer stadig områder der vi ikke klarer å holde tritt eller dimensjonere riktig. Men vi starter ikke prosessen med en klar skisse til et alternativt system, sier han.

– Dette innebærer å gi institusjonene mer frihet. Er det den retningen dere vil gå? 

– Det er i tråd med vår generelle linje at vi ønsker å bestemme så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Men jeg har nå en problemanalyse som jeg synes er dekkende, men jeg har ingen forhåndstrukne konklusjoner.

– Kan det være grunner til at staten bør bestemme mer?

– Jeg er veldig skeptisk til at staten skal detaljstyre mer av dimensjoneringen. Men det kan være at staten skal være mer forutsigbare og langsiktige i hvordan de ruster institusjonene til å gjøre det. For eksempel har det kommet flere nye studieplasser til IKT i budsjettene de siste årene. Det ville ikke vært helt uforståelig hvis institusjonene føler at dette er noe som henger mye på hvert budsjett, og det ikke er et resultat av en langsiktig opptrappingsplan.

– Hva er svakhetene med dagens system?

– Jeg synes fordelingen, der institusjonene dimensjonerer og Stortinget bevilger, er en god illustrasjon på det.  Det er grunn til å spørre om institusjonene har gode nok verktøy til å dimensjonere. Har de gode nok analyser over hva arbeidslivets antatte fremtidige behov er? Og det er også en litt uavklart rollefordeling mellom politikk og institusjonene. Det kan hende det er umulig å gå bort fra, men det er verdt å problematisere.

–  Det er de som mener at i dagens system møter vi ikke de behovene vi har i fremtiden. For eksempel at vi må utdanne flere innen teknologi, og færre innen humaniora?

– Det er en klassiker i debatten. Men teknologifaget har en veldig sterk økning i søkertallene, mens humaniorafagene står så å si stille. Den motsetningen synes jeg er litt overdrevet. Vi produserer ikke masse litteraturvitere og ikke noen ingeniører.

– Siden jeg har sagt at én mulighet er at institusjonene skal få større ansvar, så betyr jo det at en annen mulighet er at staten tar et tydeligere grep. Og så er det løsninger jeg ideologisk ikke er så disponert for, men jeg skal ikke avvise det heller, fortsetter han.

Skal gjennomgå lovverket i sektoren 

Torbjørn Røe Isaksen varsler også at han skal nedsette et utvalg som skal gjennomgå lovverket for universitets- og høyskolesektoren. I første omgang vil han ha innspill fra sektoren, og basert på disse vil han foreslå sammensetning av og mandat for et utvalg som skal gjennomgå regelverket.
– Vi mener at lovverket er modent for revidering, og et første steg må være å høre med institusjonene selv om hva de mener bør endres. Målet er mindre men bedre styring.

Les også: