Av Julia Loge
Publisert 28. mai 2018 kl. 16:35
Det er den første evalueringen av den danske modellen med politisk bestemte begrensninger for hvor mange studieplasser universitetene kan tilby i fag som har begrensede jobbmuligheter.
Ifølge rapporten er det tegn til at studentene selv er blitt mer opptatt av arbeidsmulighetene, fordi færre setter de dimmensjonerte studiene på førstevalg.
12 prosent færre søkte seg til disse utdannelsene fra 2013 til 2016. Ifølge evalueringen har det blitt færre søkere til de dimensjonerte bachelorgradene på universitetene og flere har søkt seg til profesjonsutdannelsene på høyskolene.
– Det er ergerlig når du ikke kan bruke den utdannelsen du har tatt. En høyere utdannelse skal føre til jobb. Det er godt at dimensjoneringen er med på å forme tilbudet slik at det passer bedre til arbeidsmarkedets behov, sier utdannings- og forskningsminister Tommy Ahlers i en pressemelding.
Modellen ble innført i 2014 og betyr at utdannelser som har hatt høy ledighet får satt et tak for hvor mange studieplasser de kan tilby. Tilsammen har 4.400 studieplasser blitt fjernet.
Åshild Bruun-Gundersen, som representerer Fremskrittspartiet (Frp) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, vil sende sterkere signaler til universitetene om å prioritere utdanninger med gode jobbutsikter.
– Vi har faktisk ikke ubegrenset ressurser å bruke på høyere utdanning, og da er det viktig at man bruker dem riktig, sa Bruun-Gundersen til Forskerforum tidligere i år.
Professor Steinar Holden ved UiO er leder for det såkalte kompetanserådutvalget, som regjeringen har satt ned. Han mener institusjonene burde jobbe mer for å øke opptaket til utdannelser der det er mangel på arbeidskraft.
– Det er for eksempel et paradoks at det skal være så vanskelig å komme inn på et fag som psykologi, når det samtidig praktisk talt ikke er arbeidsledighet blant psykologer, sier han.
