Av Julia Loge
Publisert 12. mars 2018 kl. 14:26
– Jeg visste at det kan bli vanskelig å få jobb, seier Cecilie Baann, som nettopp har levert masteroppgave i sosialantropologi, i en reportasje i Forskerforum.
Ifølge en undersøkelse fra Nifu sliter nyutdannede sosialantropologer på arbeidsmarkedet. Nærmere tre år etter eksamen var 29 prosent av dem mistilpasset. Mistilpasset kan bety arbeidsledig, undersysselsatt eller at man jobber med oppgaver som ikke er relevant.
Les reportasjen: Det vanskelege studievalet
Nå vil Åshild Bruun-Gundersen, som representerer Fremskrittspartiet (Frp) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sende sterkere signaler til universitetene om å prioritere utdanninger med gode jobbutsikter.
– Vi har faktisk ikke ubegrenset ressurser å bruke på høyere utdanning, og da er det viktig at man bruker dem riktig, sier Bruun-Gundersen til Forskerforum.
Bruun-Gundersen påpeker paradokset med at universitetene får bevilgninger for å utdanne studenter, men uten insentiver til å vurdere jobbmulighetene og næringslivets behov. Problemet ligger dermed i finansieringssystemet, som påvirker hvordan universitetet prioriterer studieplasser mellom de ulike programmene.
– Universitetene får en gevinst ved å etablere populære studieprogram med god søkning, men som ikke nødvendigvis har et godt arbeidsmarked i andre enden, sier politikeren.
– Vi vet jo at vi vil ha behov for flere som studerer IKT, datasikkerhet, teknologi, helsefag og for å bli lærere, og flere som tar yrkesutdanning, sier Bruun-Gundersen.
– Når vi vet det, så kan vi ikke forvente at studentene søker seg dit hvis ikke vi dimensjonerer studietilbudet deretter.
Derfor vil hun øke opptaket til disse studiene, men da må det gå på bekostning av andre fag. Bruun-Gundersen peker på humanistiske og estetiske fag, men også økonomifag. Det er fag med mange studenter, et vanskelig arbeidsmarked og hvor framskrivninger viser at det kan bli enda tøffere å få jobb i framtiden.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at det vil bli utdannet nesten 100.000 for mange innen økonomi og administrasjon innen 2035.
«Dette er tilfellet for flere helseutdanninger på bachelornivå, innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap samt humanistiske fag. Økningen skjer fordi få personer med slik utdanning går av med pensjon i den nærmeste tiden samtidig som mange velger slike utdanninger. Totalt blir tilveksten i arbeidsstyrken for denne gruppen høyere enn avgangen», skriver SSB.
Flere studieplasser i seg selv er ikke nok, ettersom enkelte utdanninger med åpenbare behov i arbeidsmarkedet ikke fyller opp studieplassene. En løsning er dermed færre studieplasser i andre fag, slik Bruun-Gundersen ser det.
– Har du overkapasitet på økonomi og reduserer antall studieplasser, vil det føre til at studentene søker seg til andre retninger, sier hun og utdyper – Det er et begrenset antall studenter som ønsker å ta utdanning, da er det viktig at vi og universitetene styrer dem inn i utdanninger som gir jobb.
Ifølge en artikkel i Fedrelandsvennen står blant annet kjønnsforskning, utviklingsstudier, Ibsenstudier og norrønt på Bruun-Gundersens liste over «uviktige» studier, men til Forskerforum presiserer hun at hun ikke vil gå til kamp mot enkeltfag og enkeltstudier.
– Jeg ønsker ikke å legge ned studier eller overstyre universitetene, men det handler om dimensjonering av kull. Vi utdanner flere enn det er det er marked for, og det bør universitetene ta inn over seg, sier hun.
Bruun-Gundersen er selv utdannet ingeniør, og har foreldre som jobber som lærer og med IKT på Universitetet i Agder.
– Jeg er veldig skeptisk til at staten skal detaljstyre mer av dimensjoneringen. Men det kan være at staten skal være mer forutsigbare og langsiktige i hvordan de ruster institusjonene til å gjøre det, sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Forskerforum i januar.
I løpet av våren skal Kunnskapsdepartementet sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan politikere og universiteter skal samarbeide om fordeling av studieplasser.
– Det er ikke gunstig at staten skal sitte og detaljstyre dimensjoneringen av studieplasser rundt på institusjoner. Men det kommer stadig områder der vi ikke klarer å holde tritt eller dimensjonere riktig, sa Isaksen.
Bruun-Gundersen mener at universitetene må fordele antall studieplasser i samråd med SSBs framskrivninger og i dialog med næringslivet i regionen.
Blant de andre partiene i utdannings- og forskingskomiteen er det flere som støtter dialog med næringslivet.
– Jeg mener ikke det er grunnlag for å la næringslivet bestemme mer over studietilbudet enn i dag, sier Marit Arnstad fra Senterpartiet. Foto: Stortinget
– Næringslivet bør ha et ord med i laget når studietilbud fastsettes, vi utdanner tross alt kandidater til arbeidslivet. Jeg mener likevel ikke det er grunnlag for å la næringslivet bestemme mer over studietilbudet enn i dag, sier Marit Arnstad fra Senterpartiet til Forskerforum.
Mona Fagerås fra Sosialistisk Venstreparti vil også ha innspill fra næringslivet.
– Jeg vet ikke om næringslivet skal bestemme mer, men de må få komme med innspill. Næringslivet vet noe om framtidig arbeidsmarked og behov, så de må i alle fall være en høringspart, sier Fagerås.
– Jeg er opptatt av at universitetene skal ha et godt samarbeid med næringslivet. Det viktigste for meg er at folk blir utdannet til jobb og ikke til arbeidsledighet, sier komiteens leder, Roy Steffensen (Frp) til Forskerforum.
