Publisert 21. juni 2023 kl. 14:56
– Gammel moro er nå langt på vei ryddet opp i, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Onsdag kom nyheten om at Kunnskapsdepartementet har oppnevnt et nytt styre for Forskningsrådet med tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim som ny leder. Mye har skjedd siden mai 2022 da Borten Moe gikk til det oppsiktsvekkende skrittet å kaste det daværende styret i Forskningsrådet. Underskuddet var for stort, og et midlertidig interimsstyre ble satt til å rydde opp. Med oppnevningen av et nytt styre, kan Borten Moe nå sette strek.
Statsråden mener det fortsatt vil være viktig for det nye styret å holde et øye med budsjett- og virksomhetsstyringen.
– Forskningsrådet har jobbet godt med disse sakene det siste året, men det er fremdeles viktig med folk som har et blikk på økonomi- og virksomhetsstyringen. Det er viktig at ikke skjer igjen.
– Hvordan skal du unngå at dette skjer igjen?
– Alt kan i teorien skjære seg, sier Borten Moe, før han tar seg i det.
– Men jeg er sikker på at dette ikke skal skje igjen. Grunnen til det er summen av oppmerksomhet, bevissthet, profesjonalitet, eierstyring, dialog og budsjettstyring – alt det vanlige i enhver offentlig eller privat virksomhet, sier Borten Moe.
«Norges viktigste styreverv» sier Gunnar Bovim om sin nye rolle. Han har bakgrunn som blant annet lege, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og rektor ved NTNU. I dag er jobber han med undervisnings- og forskningspolitiske oppgaver for NTNUs ledelse.
– Vi er en kunnskapsnasjon. Vi trenger kunnskapsbasert politikk, og vi trenger å stimulere de aller beste forskningsmiljøene. Vi har gode forskningsmiljøer i universitetene, høyskolene og i instituttsektoren. Men Forskningsrådets rolle er å hjelpe de aller beste, slik at de kan få litt mer enn det institusjonene kan tilby alene, sier Bovim.
Bovim peker på at Forskningsrådet har særlig tre viktige oppgaver. Rådet skal sørge for at Norge hevder seg internasjonalt, de skal finne ut hvilke forskningsmiljøer som er best egnet til å håndtere forskningspolitiske satsinger, og de skal gi forskingspolitiske råd.
– Det er alltid en krevende øvelse. Hvordan vil en minister evne å ta imot råd som man ønsker eller kanskje ikke ønsker eller er enig i? Det må vi finne gode arenaer for, men det er viktig at Forskningsrådet har en analyseevne til å gi de gode forskningspolitiske rådene, sier han om Forskningsrådets rådgivende rolle.
– Hvordan kan du håndtere det hvis du og departementet er uenige?
– Det er de som utformer politikken, men vi skal gi noen råd, sier han og viser til sin bakgrunn fra helsesektoren.
– Når Helsedirektoratet gir helsepolitiske råd, er det kjempeviktig, men det kan hende den politiske idelogien gjør et annet veivalg.
Bovim mener oppryddingen i Forskningsrådet har vært godt håndtert, både politisk og av Forskningsrådets styre og administrasjon.
– Jeg har ikke behov for å endre noe stort, nå må jeg først prøve å lære dem å kjenne, sier Bovim, som har kjennskap til Forskningsrådet siden 1990-tallet, både som tidligere styremedlem og som bruker.
– Borten Moe har sagt mange ganger at festen er over og at nå blir det strammere tider. Hvordan skal du håndtere det?
– Når det blir strammere tider, så er det desto viktigere at vi har en god forskningsbase og et godt kunnskapsgrunnlag. Hvis vi renner over av penger og folk, så er det ikke så farlig om vi gjør litt unødvendige ting. Fremover blir det veldig viktig at vi husholder med de ressursene vi har. Det må Forskningsrådet bidra til.
– Hvordan da?
– Først og fremst til at forskningsmiljøene danner en god kunnskapsbase for hvordan vi kan utvikle samfunnet bedre, og hvordan vi kan gjøre Norge til et bedre land og verden til et bedre sted.
– Kommer du til å være en som er ute og mener mye, eller vil du være en som går litt stille i døren og skjøtter posten?
– Forskningsrådet er ledet av en veldig kompetent direktør, Mari Sundli Tveit. Det er hun som leder Forskningsrådet, så skal vi i styret prøve å bidra til at hun blir enda bedre, sier Bovim.
Når de har satt sammen et nytt styre, har det vært viktig å sikre kontinuitet, forteller Borten Moe. I tillegg til Bovim kommer det inn to nye styremedlemmer. Resten gjenoppnevnes.
– Jeg er glad for at vi har klart å holde på de tre som har sittet siden mai i fjor. Det er nyttig for det nye styret, sier Borten Moe.
– Selve utformingen av forskningspolitikken tilhører det politiske systemet – sånn er det i et hvert demokrati. Men vi er opptatt av Forskningsrådets rolle som rådgiver. Det er en rolle som jeg ser for meg skal utvikles og destilleres. Det er bare å være tydelig på rollene, så går dette helt greit.
– Noen har fryktet en direktoratisering av Forskningsrådet. Er det en berettiget frykt?
– Tvert imot. Det tydelige mandatet med et eget styre synligjør balansen mellom et profesjonelt drevet uavhengig forskningsråd på den ene siden, og på den andre siden, at de er nødt til å forholde seg til budsjetter og styringssignaler, som alle andre offentlige finansierte virksomheter.
Forskningsrådets styre har vanligvis hatt 11 medlemmer, men etter at regjeringen kastet det sittende styret i mai 2022 og erstattet det med et midlertidig styre, har styret kun bestått av fem representanter. Medlemmene har tradisjonelt spilt en representativ rolle, med bakgrunn fra universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, næringsliv og offentlig sektor. Nå har departementet landet på Forskningsrådet skal bestå av 7 medlemmer.
– Det er en balanse mellom et styre som er stort nok til å ha en bred kompetansebakgrunn, men lite nok til at det ikke opplever ansvarspulverisering. Styret skal ha et kollektivt ansvar overfor virksomheten. Enkelte styrerepresentanter skal ikke føler at de representerer sin flik av sektoren. Det skal være et styre, ikke et representantskap.
– Hva er riktig grad av styring av Forskningsrådet?
– Jeg mener vi gjennom det siste året har hatt veldig god dialog med Forskningsrådet. Vi har funnet ut av dette godt sammen, og jeg er helt sikker på at dette kommer til å gå bra. Nå vil vi se framover mot nye satsinger og løft for norsk forskning.
Forskerforum ber han om å være mer konkret om grad av styring.
– Nå er det riktig grad. Men det kan dukke opp ting, som gjør at det er behov for mindre eller mer, sier Borten Moe.
Les også:
