Redaktør mener Forskningsrådet kan bli redusert til et direktorat
LUKK
Annonse
Annonse

Redaktør mener Forskningsrådet kan bli redusert til et direktorat

Av Lina Christensen

Publisert 19. januar 2023

Kunnskapsdepartementet vil endre styringen av Forskningsrådet. Redaktør Per Koch tror det vil svekke rådets uavhengighet.

Bakgrunnen er at Kunnskapsdepartementet «ser behov for å forenkle og tydeliggjøre styringen av Norges forskningsråd».  

Kunnskapsdepartementet har derfor lansert tre forslag:

  • Slå sammen Forskningsrådets vedtekter og departementets virksomhets- og økonomiinstruks. Forskningsrådet vil dermed ikke lenger ha egne vedtekter.
  • Redusere antallet representanter i styret.
  • Legge adgangen til å oppnevne Forskningsrådets styre til Kunnskapsdepartementet. I dag oppnevner Kongen i statsråd styret.

Forslagene er sendt på høring med frist 17. februar.

– Sterkere politisk styring

«Forskningsrådet er i ferd med å bli redusert til et direktorat», skriver Per Koch, redaktør i tidsskriftet Forskningspolitikk, i en kommentar. Forskningspolitikk utgis av Nifu – Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Han mener departementets forslag om å frata rådets vedtekter, kan tolkes som svekket uavhengighet og sterkere politisk styring.

«Denne mistanken forsterkes av forslaget om at den midlertidige praksisen med et mindre styre skal videreføres» skriver han videre.

Forskningsrådets styre har vanligvis hatt 11 medlemmer, men etter at regjeringen kastet det sittende styret i mai 2022 og erstattet det med et midlertidig styre, har styret kun bestått av fem representanter. Medlemmene har tradisjonelt spilt en representativ rolle, med bakgrunn fra universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, næringsliv og offentlig sektor. De fem representantene i det nåværende, midlertidige styret, ble derimot valgt på grunn av sin kompetanse innen offentlig økonomi og virksomhetsstyring.

Koch peker på at Forskningsrådet, i tillegg til å bevilge forskningsmidler, har hatt en rolle som forskningspolitisk rådgiver, for eksempel overfor departementene. Uten en viss avstand til eierne, kan den rådgivende rollen svekkes, tror han.

Bevisst strategi

I høringsnotatet hevder imidlertid departementet at «Verken virksomhetens formål eller hovedoppgaver (…) vil endres. Kunnskapsdepartementet vil heller ikke gjøre endringer som har betydning for andre departementers oppfølging av sine bevilgninger til Forskningsrådet.»

Koch ser forslagene i sammenheng med alt som har skjedd med Forskningsrådet det siste året: Instruks om å ikke opptre som en politisk aktør, bevilgningskutt og nedbemanning. Han mener omleggingen fortjener bedre begrunnelse.

— Min mistanke har hele tiden vært at man er i ferd med å kveste Forskningsrådet. Du reduserer bevilgningene. Du må kvitte deg med masse folk med kompetanse på forskningspolitikk. Du straffer styret for det som styret og departementet må stå sammen om, men som departementet ikke får noe kritikk for. Og nå skal alt under en instruks i Kunnskapsdepartementet, utdyper Koch i et intervju med Khrono.

Han får støtte av forskningsleder i Nifu, Espen Solberg.

— Det ser ut som en bevisst strategi for å få mer kontroll og styring over Forskningsrådet. Og det føyer seg inn i rekken av signaler om at Forskningsrådets rolle skal reduseres, sier Solberg til nettavisen.

Les også: