Av Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Publisert 15. mars 2024 kl. 14:31
Jeg har tidligere kommentert Kjerkols masteroppgave inngående, på Forskerforum.
Nå foreligger UiTs avgjørelse om Borchs oppgave; som ventet ble den annullert. Men det er mildeste straff – som redegjort for i innlegget om Kjerkol, har en Agderstudent som jeg har vært fullmektig for, fått tilleggsstraff i form av utestengelse i to semestre for det som fremtrer som bagateller, sett i forhold til Borchs sak.
For studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler, og for allmennheten, er det viktig å få klarhet i om Borch har plagiert, eller bare vært unøyaktig med henvisninger.
E24 skrev 20. januar at Borch har kopiert fra seks studentoppgaver, med et samlet omfang på 21,9 prosent av omfanget på hennes egen oppgave. Om to av disse skriver E24, i en artikkel opprinnelig publisert 19. januar: «De er ikke oppgitt som kilder i Borchs oppgave, hverken i tekst, fotnoter eller i referanselisten. Også stavefeil i en av de identiske passasjene, er med i Borchs oppgave.» Her synes det altså å foreligge plagiat.
20. januar oppgir Aftenposten at Borch også har kopiert 1400 av 17000 ord fra rapporten Tilsynsstrategi og HMS-regelverk i Norsk Petroleumsvirksomhet. Det utgjør ytterligere 8,2 prosent, slik at det samlede omfang av tekstlikhet blir 30 prosent.
Aftenposten refererer fem tilfeller av tekstlikhet med rapporten. Om de to siste sier man uten forbehold at rapporten ikke er kreditert, men dette virker underlig, siden den er kreditert andre steder. At den ikke er kreditert på disse to punktene, betyr derfor antagelig at det ikke er oppgitt referanser på de sidene hvor disse to avsnittene gjengis. Hvorvidt dette er plagiat eller ikke, kan derfor diskuteres.
Men uansett synes det altså å foreligge minst to tilfeller av plagiat.
UiT har sikkert ikke anledning til å kommentere dette, uten etter avtale med Borch. Men slik avtale bør inngås, eller Borch bør selv klargjøre dette.
Samlet sett er omfanget av tekstlikhet svært stort, og det foreligger plagiat. Da er det av største interesse å vite hvordan UiT begrunner at Borch har fått mildeste straff, annullering, og ikke er blitt utestengt fra veiledning på ny masteroppgave i ett år på grunnlag av minst 11 uregelmessigheter, herunder plagiat, altså langt flere enn Agderstudenten, som hadde 2-3, og ingen tilfeller av plagiat. Det er anført at det er gått 10 år siden Borch leverte sin masteroppgave. Men dette synes ikke å gi hjemmel for å gi nedsatt straff. Slik saken nå står, vil hun umiddelbart kunne motta veiledning på en ny masteroppgave.
Det er en dyp ironi at Borch fikk Stortinget med på å utvide maksimumsstraffen til utestengelse i to år. Men hun hadde neppe sin egen sak i tankene.
