Publisert 4. september 2023 kl. 11:44
Når dette intervjuet finner sted, er Sandra Borch i sin 18. dag som forsknings- og høyere utdanningsminister. I løpet av den tiden har hun vært på studiestart-turne i Tromsø, Harstad, Finnsnes, Molde, Kristiansund, Oslo og Ås.
– Det har gått slag i slag. Men det har vært stas og inspirerende å møte studentene, særlig de som var veldig spente på å ta fatt på sitt første studieår, sier hun.
– Hva har gjort mest inntrykk så langt?
– Det er ikke så lenge siden jeg var student selv, så jeg kunne merke spenningen. Det var mange som spurte om jeg hadde noen tips til hvordan få venner og hvordan komme i gang med å studere. Jeg tror man bare må komme seg gjennom den første uka, så går det seg til etter hvert.
– Du er den andre sentrale politikeren fra Sp i denne posten. Hva vil dere egentlig med forskning og høyere utdanning?
– Posten er en av de aller viktigste i regjeringen. Det handler om hva slags arbeidskraft vi skal ha i framtiden. Vi mangler folk, og vi mangler kompetanse på mange felt. Vi trenger folk i arbeid. Da er denne sektoren avgjørende for framtiden til Norge.
– Du landet et historisk høyt jordbruksoppgjør da du var landbruksminister. Kommer du til å dra inn tilsvarende seire i denne posten?
– Det er klart at jeg kommer til å være opptatt av å være en stemme for sektoren i regjeringen. Jeg var ikke enig med norske bønder i alt, og jeg kommer ikke til å være enig i alt i denne sektoren heller. Men det å ha en dialog og å løfte fram viktige utfordringer, ikke minst muligheter, blir viktig for meg i regjeringen.
– Hvordan er det å gå fra et svært sentralt Sp-departement til et som tradisjonelt har vært mindre viktig?
– Jeg tar de utfordringene jeg får, og jeg er ikke enig i at Sp mener Kunnskapsdepartementet er mindre viktig enn Landbruksdepartementet. Kunnskapsdepartementet var en av de postene vi så at vi kunne sette spor i.
– Rektorer melder om for kjappe høringsfrister og for lite inkludering av sektoren i beslutninger, for eksempel når det gjelder studieavgift. Kunne dere vært bedre på dette?
– Det er vel den første gangen en politiker har blitt beskyldt for å ta for kjappe beslutninger. Det har vi aldri hørt før. Jeg er opptatt av å involvere alle i ulike beslutninger som skal tas, for å belyse begge sider. Når det gjelder studieavgift, burde det ikke komme som en overraskelse når man ser hva våre naboland har gjort. Jeg står inne for at dette var helt rett, og det gjør også regjeringen. Vi jobber også med en stipendordning for studenter fra det globale sør, som mange har etterspurt.
– Kun to prosent av befolkningen mener Sp har den beste forsknings- og utdanningspolitikken, ifølge en undersøkelse Opinion har gjort for Universitetet i Bergen. Dere har sittet i nesten to år. Gjør dere noe feil?
– Det er selvfølgelig sterke stemmer der ute, men jeg vet ikke hvor stor spørreundersøkelsen er, eller hvilke typer grupper de har ringt. Jeg skal bidra til å gjøre mitt beste på området. Hvis vi starter på to prosent, så får ambisjonen være å få høyere oppslutning på neste spørreundersøkelse.
– Hvilken oppslutning er du fornøyd med?
– Som politiker er jeg selvfølgelig opptatt av å drive politikk, men også at det er store muligheter innenfor sektoren, nettopp for det som er viktig om fem og ti år. Det er viktig i dag, men det handler også om hva vi skal utdanne framtidens arbeidskraft til å bli. Nå er det over 500 000 som står utenfor arbeidslivet, og som heller ikke har tatt høyere utdanning. Vi er nødt til å få alle med, og da er dette feltet ekstremt viktig.
– Ifølge undersøkelsen er Sp-velgere mer åpne for sterkere politisk styring av forskningen enn andre velgere. Hva mener du selv?
– Journalister er mer opptatt av meningsmålinger enn vi politikere. Sånn skal det være. Men den akademiske friheten i forskningen er viktig og skal fortsatt være viktig. Jeg mener regjeringen har bidratt positivt til å styrke den akademiske friheten. I den nye universitets- og høyskoleloven har vi både styrket vernet av den akademiske friheten og tatt grep for å sikre mer autonomi og mindre rapportering. Jeg er opptatt av å gjøre en jobb for sektoren, enten det gjelder forskere eller utdanning av framtidens arbeidskraft.
– Men ønsker du sterkere politisk styring av forskningen?
– Vi har akademisk frihet innen forskningen, det skal vi fortsatt ha. Så er det naturlig at det oppstår politiske debatter i de ulike temaene. Det har det gjort så lenge jeg har levd, og sikkert lenge før det. Forskningen spiller en viktig rolle for å løse våre største samfunnsutfordringer. Vi har viktige samfunnsoppdrag i Forskningsrådet, for eksempel prosjektet om bærekraftig fôr, som Norge kan ta en lederrolle i.
– Her vil noen innvende at slike samfunnsoppdrag tar penger fra den frie forskningen. Er du enig i det?
– Nei, den frie forskningen skal fortsatt stå fast. Men det må være sånn at politikere kan løfte opp enkeltområder som er viktige for samfunnsutviklingen, ikke bare i Norge, men også i verden. Det er det vår plikt og rett som politikere å kunne gjøre.
– Hvor går grensen for hva som bare skal være opp til forskerne?
– Vi skal ha frihet på forskningsområdet. Jeg har stor tillit til at forskere og forskningsmiljøer vet hva som er viktige områder å forske på framover.
– Er det noe politikere uansett må holde seg unna?
– Jeg mener at det skal være rom for at politikere er med i samfunnsdebatten om forskningsresultater og hva de betyr for politikken. Samfunnsoppdragene vi har gitt, er også viktige. Og så har jeg et håp om at privat næringsliv kan bli enda flinkere til å satse på forskning.
– Dere har fått kritikk for blant annet å gjøre forskningen mindre internasjonal og for å styre for mye. Kommer det mye klaging fra akademia?
– Vi må huske på at det er folk med veldig mange sterke meninger i akademia, som er skriveføre, og som sikkert liker å ta noen debatter i media. Det er sunt. Så er vi ikke nødvendigvis enige om alt.
Les også:
