Har det blitt mer styring av forskningen? Ja, sier preses Lise Øvreås.
LUKK
Annonse
Annonse

Har det blitt mer styring av forskningen? Ja, sier preses Lise Øvreås.

Av Lina Christensen

Publisert 18. august 2023 kl. 10:48

Forskningspolitikken har blitt mer uforutsigbar under sittende regjering, mener preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Lise Øvreås.

Arendal: Truer dagens politikk uavhengigheten til universitetene og høyskolene. Ja, mener Lise Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

– Vi skal være verdensmestre på en del områder som er viktig for sittende regjering. Da kanaliseres midler i den retningen, og kan gå på bekostning av nysgjerrighetsdreven grunnforskning, sier Øvreås til Forskerforum.

Annonse

Temaet ble også tatt opp i en panelsamtale på Arendalsuka torsdag. Det er særlig regjeringens forslag om å endre universitets- og høyskoleloven slik at kongen i statsråd skal bestemme om studiesteder skal nedlegges, som får medfart. Hittil har dette vært opp til universitets- eller høyskolestyrene. Et stort inngrep, mener rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker. På arrangementet pekte hun på det hun oppfatter som et paradoks; det er fortsatt styrene som er ansvarlige for at universitetene driftes på en økonomisk bærekraftig måte.

– UiA ville aldri turt å plassere en ny campus i Arendal, for da ville de ikke fått lov til å legge det ned igjen. Vi ville ikke tatt den risikoen, kommenterte Whittaker.

Fakta
Det Norske Videnskaps-Akademi

Akademiet ble stiftet i 1857, og er en frittstående, landsomfattende organisasjon som omfatter alle vitenskapelige disipliner.

Består av norske og utenlandske medlemmer og dessuten æresmedlemmer.

Blir finansiert over statsbudsjettet og ulike fond.

Akademiet representerer norsk vitenskap i Norge og vis-a-vis utenlandske akademier og internasjonale organisasjoner. En stor del av virksomheten omfatter organisering av internasjonale møter og symposier på høyt vitenskapelig nivå.

– Norge er for lite til at vi bør spre studiesteder tynt utover

Lise Øvreås kom inn på at langtidsplanene for forskning lenge har lagt føringer på hva det skal forskes på, men at regjeringen nå utvider dette til også å gjelde hvor det skal forskes.

– Vi har en tradisjon for akademisk frihet, og at det er fagmiljøene som skal styre retningen på arbeidet vi gjør. Vi er et kunnskapssamfunn, der kunnskapen driver samfunnet videre. Da er det litt underlig å sitte på toppen av akademia og føle at beslutningene tas lenger vekk fra oss, sa Øvreås på debatten.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) kontret imidlertid med at slike nedleggelser sannsynligvis ikke vil skje «hvert skuddår en gang».

– Det er vel denne delen som er den mest utfordrende. Her ligger det en del føringer. Kunnskapsbehovet skal ikke lenger avgjøre hvor studiesteder skal være, i stedet avhenger det av en politisk overordnet bestemmelse for hvor befolkningen og arbeidsplassene skal ligge. Norge er for lite til at vi bør spre studiesteder så tynt utover, utdyper Øvreås til Forskerforum etter debatten.

Ordstyrer Ole Torp skapte gemyttlig stemning da representanter fra akademia diskuterte forskningens uavhengighet på Arendalsuka. Foto: Lina Christensen

Må ha mulighet til fleksibilitet i ansettelser

I forslaget til ny universitets- og høyskolelov gjør regjeringen også noen grep for å redusere andelen midlertidige ansettelser i akademia. Øvreås støtter dette, men er også her redd for at det skal bli for sterke føringer.

– Akademia har i lang tid hatt ikke-faste ansatte som har utført kjerneoppgaver ved universiteter og høyskoler. Man må ha mulighet til mer fleksibilitet i ansettelser hvis man allerede har den beste kandidaten til å utføre jobben. Hvis vi ikke har den dynamikken, så vil det hemme oss.

Forskningspolitikken har blitt mer uforutsigbar under sittende regjering, mener hun.

– Kampen om forskningsmidler er utrolig hard. Hvis det varierer hvilke forskningsmidler som skal lyses ut, og det blir redusert i de frie forskningsmidlene, så er dette bekymringsfullt.

Hun mener det er viktig med langsiktige planer, som ikke endres fra år til år.

– Jo mer stabilitet, jo bedre er forskningen.

Ifølge Øvreås ser man allerede at fagutviklingen styres bort fra fri forskning til mer anvendt forskning.

– Plutselig får vi beskjed om at det ikke blir noe av utlyste midler. Man har jobbet lenge for å posisjonere seg for utlysninger, men hvis man i syvende time får beskjed om at utlysningen ikke kommer, må man ha en plan b for hvordan man skal skaffe midler for de neste årene. Da må man orientere seg på en helt annen arena, med andre føringer og virkemidler, fortsetter Øvreås, som også er professor i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen.

Forskningen lider

Hun peker også på at Russlands krigføring i Ukraina påvirker hva som er tiltatt å forske på, i fjor vår ble forskningssamarbeid med Russland lagt på is. Men med Russland som nabo, er Nordområdene viktig å forske på, mener hun.

– Er det feil med slike sanksjoner når det er krig?

– Nei, vi fordømmer krigen. Men vi ønsker fremdeles at forskningen skal være fri og uavhengig. Som følge av krigen og de sanksjonene som Vesten svarte med, lider vitenskapen, vitenskapsbaserte beslutninger og vitenskapsdiplomati alvorlig, sier Øvreås.

På debatten forsvarte statssekretær Hoel regjeringens politikk med at de økonomiske rammevilkårene har gjort handlingsrommet trangere.

– Det skjer mye på kort tid. Etter at vi overtok, har det skjedd masse i verden, som vi ikke kunne forutse. Vi måtte håndtere en del utfordringer som ingen før oss måtte håndtere, sa Hoel.

Les også: