Hallvard Kjelen sier gjerne opp ved universitetet for en ny jobb på Nesna
Annonse
Annonse

Hallvard Kjelen sier gjerne opp ved universitetet for en ny jobb på Nesna

Av Lina Christensen

Publisert 28. oktober 2021

I dag vedtok Nord universitet at de ansatte ved campus Nesna kan bli ett år lenger. Hallvard Kjelen vil gjerne jobbe ved den planlagte høyskolen.

– Å si opp ved Nord, gjør jeg med lett hjerte, sier Hallvard Kjelen.

Han har jobbet til sammen 12 år ved Nesna, først som stipendiat og nå som førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Nord universitet.

Annonse

Nord universitet har som sagt vedtatt å legge ned studiestedet sitt i kommunen fra august neste år. De Nesna-ansatte har fått tilbud om arbeidssted på en av de andre campusene til universitetet. Men mange ansatte ønsker i stedet å jobbe på den nye høyskolen.

Kjelen skal etter planen jobbe i Mo i Rana, en times kjøretur unna Nesna. Men han sier gjerne opp jobben til fordel for en ny høyskolejobb på Nesna.

– Det gjør jeg lett, hvis jeg får noenlunde arbeidsvilkår. Men det kommer selvfølgelig an på om jeg får jobb her, og om det blir på ok vilkår. Og det bør det bli hvis det kommer i stand lærerutdanning her, sier han og er lei av påstanden om at lærerutdanningen ved Nesna har dårlig kvalitet.

– Hva er noenlunde arbeidsvilkår?

– Et kontor, litte grann forskningstid og kollegaer. Og at det faktisk satses litt.

Det samme sier førstelektor i kunst og håndverk Mette Gårdvik, selv om det kanskje betyr at de må si opp stillingene sine ved Nord universitet.

– Vel, det må jo vurderes i forhold til faglig innhold og karrieremuligheter. Jeg synes ellers ikke dette er et spørsmål om å si opp. Vi er statlige ansatte. Det vil være merkelig hvis vi må si opp for å gå fra en statlig stilling til en annen. Jeg synes den overgangen må være like sømløs som da vi ble en del av Nord, sier Gårdvik, som er inne i sitt 22. år som Nesna-ansatt.

Henvendelse fra Kunnskapsdepartementet

Med Støre-regjeringens erklæring om å «Reetablere ein fullverdig høgare utdanningsinstitusjon på Nesna» ble alt snudd på hodet for de ansatte ved den nedleggingstruede høyskolen på Helgelandskysten.

Men saken er omdiskutert, og mye er fortsatt uklart:

  • Hvordan skal en ny høyskole finansieres?
  • Hvor lang tid vil det ta?
  • Hvem skal drive den?

Nå har Kunnskapsdepartementet bedt Nord universitet om «å vurdere om det kan være hensiktsmessig å gi de ansatte som ønsker det, anledning til å videreføre Nesna som kontorsted frem til 1. august 2023».

– Det tror jeg er smart hvis vi skal prøve å få til en ny høyskole. Det er flott at vi som er igjen her, kan starte arbeide med å faktisk bygge opp igjen, sier førsteamanuensis Hallvard Kjelen.

Nord-styret ønsker å gå i dialog med Kunnskapsdepartementet

Dette behandlet Nord universitet på et styremøte i dag.

I møtet ble det vedtatt at styret ber rektor følge opp anmodningen fra Kunnskapsdepartementet om å gi ansatte på Nesna som ønsker det, Nesna som kontorsted frem til 1. august 2023. De vedtok at den praktiske gjennomføringen skal drøftes med tillitsvalgte. Kun en representant stemte imot vedtaket.

– Styret har nå fått behandlet saken, og er tydelige på at vi ønsker et godt samarbeid med Kunnskapsdepartementet for å finne løsninger. Styret er også opptatt av å ivareta de ansatte på Nesna, og er positive til at de som ønsker det skal få anledning til å ha kontorsted på Nesna.

– Nå skal vi gå i dialog med KD for å finne ut hvordan dette kan løses på best mulig måte. Siden dette blir en pågående prosess ei tid framover, så er det viktig at vi også har en dialog med de ansatte og studentene. Det er viktig at de blir ivaretatt på en god måte, sier styreleder Øyvind Fylling-Jensen i en pressemelding.

Styret forutsetter at ekstra utgifter knyttet til oppfølgingen av saken kompenseres.

Har fått endringsoppsigelser

Ifølge sakspapirene til styremøtet er det i dag 37 vitenskapelig ansatte og 22 administrativt ansatte som jobber på Nesna, og de fleste bor i kommunen.

Ettersom Nord ønsker å samle fagmiljøet i Bodø, har de fleste ansatte ved Nesna fått tilbud om å fortsette der fra 1. august 2022. Noen har også fått tilbud om å jobbe ved studiestedene i Mo i Rana eller Levanger.

Endringsoppsigelsene ble behandlet i ansettelsesutvalgene ved Nord i juni:

  • 19 ansatte skal endre arbeidssted til Mo i Rana fra 1.8.22. I tillegg har 11 ansatte fått midlertidig arbeidssted ved studiested Mo i Rana i perioden 1.8.22 – 31.7.24, ettersom de har barn som går på skole.
  • 17 ansatte skal endre arbeidssted til Bodø fra 1.8.22, med ytterligere 10 fra 1.8.24.
  • 8 ansatte har endret arbeidssted til Levanger fra 1.8.22, med ytterligere 2 fra 1.8.24.

I tillegg er det fem studentkull som fortsatt ikke er ferdig med utdannelsen sin ved Nesna 1. august 2022.

Styret ber også rektor vurdere hvorvidt det er mulig å legge til rette for at de studentene som har Nesna som studiested i dag, kan videreføre sin utdanning på Nesna frem til 1. august 2023. Dette skal gjøres i tett dialog med de aktuelle studentene og deres tillitsvalgte.

– De som ville flytte, har allerede gjort det

Karin Stoll, lokal tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, bekrefter at mange ansatte ved Nesna har planer om å bli med over på den nye høyskolen.

– Ja, det tror jeg. Dette er noe nytt, som det er spennende å få være med på å utvikle. Men det er sikkert noen som har interesse av å fortsette ved Nord også. Mange har gode nettverk der.

Hun tror ikke at det er så mange av de ansatte som har rukket å planlegge for en ny tilværelse ved en av de andre studiestedene.

– Det har vært urolig siden fusjonen. De som ville eller kunne flytte, og som ikke har hatt så stor tilknytning til stedet, har allerede gjort det. De som er igjen, har ingen planer om det. De har egentlig avventet regjeringsskiftet.

Ny og uklar situasjon

Men det er fortsatt uklart i hvilken form og når høyskolen vil gjenoppstå.

Nord universitet har sagt opp leieavtalen med Statsbygg med virkning fra 1. august 2022. På styremøtet ble det sagt at den årlige kostnaden for å drive Nesna er cirka 25 millioner kroner og rundt 5 millioner i driftsmidler. Hvis Nesna skal opprettholdes som kontorsted et år til, vil det påføre Nord universitet ekstra kostnader.

– Vi gjør ingenting før noe er avklart. Vi forbereder ikke noe salg. Vi avventer eventuelle tiltak, og hva som blir de faktiske forhold. Jeg tipper Nord universitet vil ha tett dialog med sitt departement om hvordan de skal gjøre dette, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.

«Jeg har per nå alt for lite informasjon om mulige scenaria og har derfor ikke noe å kommentere – annet enn at situasjonen er ny og uklar for våre medlemmer på Nesna. Og – at Forskerforbundet støtter medlemmene våre med råd, veiledning og juridisk hjelp ved behov» skriver Forskerforbundets hovedtillitsvalgt ved Nord universitet, Charlotta Maria Langejan i en e-post.

I Hurdalsplattformen står det at «Prosessen skal starte vinteren 2022». Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har ikke ønsket å si noe mer om hvordan denne prosessen skal foregå eller hvor lang tid det vil ta.

– Det vil være for tidlig å konkludere ennå, sier Borten Moe i en skriftlig kommentar til Forskerforum.

Men skal vi tro finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) utsagn fra valgkampen, kan innbyggerne i Helgelandskommunen vente seg en ny høyskole allerede neste år.

– Neste år skal folk møtes igjen her og feire at høyskolen er gjenåpnet, sa han fra bryggekanten i sommer.

– Det er uklart hva regjeringen har sett for seg

– Det er litt uklart hva regjeringen har sett for seg, sier Kristin Vinje.

Hun er direktør i Nokut, som har ansvar for å sikre og utvikle kvalitet i utdanning gjennom tilsyn, akkreditering og evaluering av kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.  

– Vi tenker at Nokut ikke har noen rolle i denne konkrete saken før vi får en henvendelse. Vi vet ikke hvordan regjeringen vil anrette saken, men vi vil følge med.

Tidligere har hun sagt at det kan ta flere år å opprette en ny høyskole, og det står hun ved:

– Men tid er også avheng av hvordan man ønsker å gjennomføre en reetablering, sier hun.

– Innenfor dagens lovverk er det ikke mulig å garantere en reetablering, har du sagt til Khrono. Hva mente du med det?

– Jeg mener at hvis man skal lage en ny høyskole med nye utdanningsprogram, så trenger man akkreditering. Hvis det skal være alternative måter å gjøre det på, så kan det være andre regler som gjelder. Det er avhengig av hva regjeringen ønsker. Jeg vil ikke kommentere ut fra en annen modell.

Vinje forklarer at en lærerutdanning enten må være akkreditert av Nokut, eller av et universitet eller høyskole. Hvis Nesna for eksempel fortsetter å være del av Nord universitet eller om det blir del av UiT – Norges arktiske universitetet, blir det annerledes:

– Da er det universitetet som må sørge for at kvaliteten er i orden, og vi som på vanlig måte fører tilsyn.

– Det er ikke noe hastverk

Men alt dette uroer ikke Mette Gårdvik.

– Vi har levd med usikkerhet i seks år. I motsetning til Nord universitets nedleggelse av Nesna er det som nå skjer på Nesna en positiv usikkerhet, sier Gårdvik og viser til fusjonen der Høgskolen i Nesna ble del av Nord universitet.

– Jeg tenker at det viktigste er at vedtaket er gjort, og at vi får litt ro til å få ting på plass. Det er ikke noe hastverk. Nå må gode prosesser der de ansatte leder arbeidet med gjenopprettelsen igangsettes.  Det er nytt og spennende for alle. Det er nytt at en høyskole, som tidligere har blitt fusjonert med et universitet, skal bygges opp igjen.

– Det er mye reising og logistikk

Selv om Nord universitets beslutning om å legge ned Nesna ikke trer i kraft før august 2022, har noen av de ansatte allerede startet å pendle mellom de ulike campusene. Og det må de fortsette med inntil regjeringen lander på en beslutning.

– Det er mye reising, logistikk og spørsmål om hvem som skal ha bilen. Det er ekstra stress med mye pendling, sier Mette Gårdvik, som er gift med førstelektor i musikk og verneombud ved campus Nesna, Gary Hoffman.

Siden de har en datter som går på videregående, var det ikke aktuelt for dem å flytte. De vurderte på et tidspunkt å kjøpe pendlerleilighet i enten Bodø eller Trondheim, men med ny regjering på plass, har de slått den tanken fra seg.

– Vi bestemte oss for å bo her, og at vi heller skulle finne ut av det etter hvert.

Skiftende vær

Enn så lenge veksler hun mellom å undervise i Nesna og i Bodø, mens mannen underviser i Vesterålen.

Når Forskerforum ringer henne, har hun akkurat ankommet Bodø med tog, en tur som tar omtrent fem og en halv time. Der skal hun være i en natt. Hun skal tilbake om to uker.

– Vi tok toget i dag. Det begynner å bli vinter. Vi som bor her, vet at været kan skifte om på en halvtime. Jeg kjørte hjemmefra halv sju for år rekke toget fra Mo. Man blir vant til at det er sånn, men det kan bli mye noen ganger.

Endret med oppdatering fra styremøtet.