Nesna: – Bekymret for at kvaliteten ikke blir god nok

Nesna: – Bekymret for at kvaliteten ikke blir god nok

Av Jørgen Svarstad

Publisert 14. oktober 2021

Støre-regjeringen lover å gjenopprette høyskolen på Nesna. – Er dette den beste måten å løse et kompetansebehov på, spør leder Sunniva Whittaker i Universitets- og høgskolerådet.

Støre-regjeringen sier i sin regjeringserklæring at de skal reetablere høyskolen på Nesna.

På Nesna stod jubelen i taket. Det var flagg å se på alle flaggstengene, ifølge aksjonsgruppen.

Annonse

Men lovnaden blir også møtt med skepsis. Sunniva Whittaker er leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), en organisasjon for 32 universiteter og høyskoler.

Sunniva Whittaker. Foto: Jon Petter Thorsen

Hun sier hun er bekymret for to ting.

– Det ene er hvordan dette skal finansieres. Vår sektor har allerede blitt utsatt for en del nedskjæringer i dette statsbudsjettet. Så hvis finansieringen av en ny høyskole skal tas fra dette beløpet, er det veldig bekymringsfullt, sier hun.

Dag Rune Olsen, som er rektor ved Universitetet i Tromsø, stiller også spørsmål ved om dette er god pengebruk. Til Khrono sier han:

– Dette vil koste kanskje 50-60 til 100 millioner kroner årlig. De må tas et eller annet sted. Når vi hører Arbeiderpartiet snakker om ansvarlighet i økonomien, så er det klart at noen ekspansive statsbudsjett for vår sektor fremover er utenkelig. Da vil dette komme til fradrag i forhold til andre universitet og høgskoler som kunne nytt godt av disse midlene.

Frykter for kvaliteten

Sunniva Whittakers andre bekymring er kvaliteten ved den nye høyskolen. Hun sier det må være en forutsetning at den skal akkrediteres av organet Nokut, med de samme kvalitetskravene som i resten av sektoren.

– Jeg er bekymret for at kvaliteten ikke blir god nok. Man skal ha et forskningsmiljø. Man skal ha kritisk masse med vitenskapelig ansatte, og det er krav om mange man skal ha i førstestillinger, sier hun.

Under regjeringssonderingene sendte UHR et brev til partiene der de advarte mot detaljstyring av sektoren.

– Det gjelder også i saken om nedleggelse av studiesteder som på Nesna. Vår holdning er at det er institusjonene og universitetsstyrene som skal styre dette, sa Whittaker til VG.

Det var i 2019 at Nord universitet vedtok å legge ned campusen i Nesna. Men at politikerne vedtar en ny høyskole på Nesna, er noe annet enn å be Nord universitet om å reversere vedtaket sitt.

Whittaker mener ikke at løftet fra regjeringen innebærer utidig politisk innblanding.

– Dette er et politisk vedtak av en litt annen karakter. Det vi advarte mot var at de skulle overstyre universitetsstyrene i saker som ligger hører til styrenes mandat. Men her er det kanskje mer et samfunnsøkonomisk spørsmål. Er dette den beste måten å løse et kompetansebehov på? 

Hva er svaret på det?

– Det vet jeg egentlig ikke. Jeg stiller spørsmålet. 

Les også: