Rektor får selv avgjøre om det blir campusbasert lærerutdanning i Bodø
LUKK

Rektor får selv avgjøre om det blir campusbasert lærerutdanning i Bodø

Av Signy Grape

Publisert 26. oktober 2023 kl. 22:09

– Dette bekrefter i realiteten at fakultetet er satt under administrasjon, sier Per Jarle Bekken, leder av Forskerforbundet ved Nord Universitet.

Kritikken har haglet i forkant av torsdagens styremøte ved Nord universitet. Bakgrunnen var rektors forslag om å gjøre store endringer ved grunnskolelærerutdanningen for studieåret 2024/25. Et av forslagene innebar at det ikke lenger skal tilbys campusbasert lærerutdanning i Bodø, fra dagens to tilbud om både campus- og samlingsbasert undervisning.

Begrunnelsen for forslaget har vært de lave søkertallene ved lærerstudiet, særlig i Bodø. Ved å redusere studietilbudet skulle universitetet få frigjort tid og kapasitet til å utvikle et bedre tilbud for disse studentene fra 2025–26.

Rektor foreslo å gi seg selv fullmakt

På tross av flere kritiske innvendinger også under styremøtet, gikk rektors forslag igjennom, men med et tillegg – rektor skal selv få avgjøre innretningen i Bodø:

«Ved Bodø gis rektor fullmakt til å beslutte om det skal lyses ut campusbasert og/eller samlings- og nettstøttet studietilbud.»

Forslaget ble vedtatt med seks stemmers flertall: Styreleder Øyvind Fylling-Jensen, Christian Wee (eksternt styremedlem), Sissel Marit Jensen (medlem fra teknisk/administrativt ansatte), Håvard Dragland (medlem fra studentene), og varamedlemmene Therese Troset Engan og Erik Lunde stemte for.

Vedtaket innebærer nå at Levanger kun får campusbasert undervisning på både lærerutdanningen 1.–7. og for 5.–10. trinn, og det samlingsbaserte tilbudet fjernes. På Nesna består utdanningen som i dag, der det kun er samlingsbasert undervisning for 1.–7. og 5.–10. trinn.

Totalt skal det tilbys seks ulike studieløp i master for grunnlærerutdanning fordelt på de tre studiestedene, mot åtte i dag.

Alternative forslag ble nedstemt

Styremedlem Oddbjørn Johansen foreslo å utvide lærerutdanningen til 10 studietilbud. Det ville si at både Levanger og Bodø skulle ha campusutdanning, og at alle tre studiesteder også skulle tilby samlingsbaserte løp. Forslaget falt mot de tre stemmene til forslagsstiller, Hanne Thommesen og Bjørn Olsen, samtlige av dem styrerepresentanter for det fast ansatte undervisnings- og forskningspersonalet.

Chanice Sørlie Johansen, styremedlem fra studentene, foreslo at man skulle redusere til seks studietilbud slik rektor ønsket, men at tilbudene i Levanger og Bodø ble rene campustilbud. Nesna som eneste skulle tilby samlingsbasert undervisning. Forslaget falt mot fem stemmer: Forslagsstilleren, Anders Christoffer Edstrøm (representant for det midlertidig ansatte), samt Oddbjørn Johansen, Thommesen og Olsen som stemte sekundært.

– Fakultetet er satt under administrasjon

Per Jarle Bekken, leder av Forskerforbundet ved Nord Universitet, er sterkt kritisk til hvordan saken ble behandlet i møtet.

– Her sitter man over et styrebord og kaster fram tilfeldige forslag i en alvorlig sak, som kan få store konsekvenser. Man burde ikke lage slike kompromisser uten at de har blitt grundig utredet i forkant.

Per Jarle Bekken, leder av Forskerforbundet ved Nord Universitet. Foto: Privat

Han er skuffet over at Oddbjørn Johansens forslag ikke fikk flertall, som altså innebar en økning av studietilbudet. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner og de ansatte ved Fakultet for lærerutdanning sto bak dette forslaget, ifølge Bekken. Han mener det faglige aspektet dermed er overkjørt i saken.

– Dette forslaget var identisk med det fakultetet tidligere hadde foreslått, og det nådde ikke frem. Det bekrefter i realiteten at fakultetet er satt under administrasjon.

Frykter forslaget vil bety færre lærerstudenter

Bekken sier fagforeningene nå vil legge press på ledelsen for at campusundervisningen skal bestå.

– Det er et stort paradoks at dette er mulig i en tid som roper på flere lærere. Man sitter igjen med en arbeidsgruppe som er bundet av det vedtaket som i dag er gjort.

Han frykter for både rekrutteringen av studenter og kvaliteten på utdanningen, og mener det særlig vil gå ut over de yngste studentene, dersom Nordland permanent vil stå helt uten campusbasert undervisning.

– En 19-åring som begynner rett fra videregående, må gjennom flere dannelsesår for å få den relasjonskompetansen som kreves av en ferdig utdannet pedagog. Dette skjer best på campus. Eldre studenter vil kunne tilegne seg dette lettere gjennom annen erfaring de har fått.

For Levanger ble det vedtatt å fjerne det samlingsbaserte tilbudet, og kun tilby campusbasert. Bekken, som selv er professor ved lærerutdanningen i Levanger, er også svært kritisk til dette. I dag har det samlingsbaserte tilbudet her relativt gode søkertall.

– Dette vil sannsynligvis bety færre lærerstudenter her, og dermed færre lærere ut i andre enden.

Frykter nedbemanning

Bekken er klar på at det å redusere fra 8 til 6 studietilbud vil kunne bety at undervisere kan bli overtallige.

– Det kan i verste fall bety nedbemanning på sikt om dette blir permanent.

– Rektor sa i styremøtet at for eksempel i Bodø så trenger de mye lærerressurser til etter- og videreutdanning, og at det neppe ville bli lite å gjøre fremover?

– Ja, det gjenstår å se. Men det er mye i saksfremlegget som tyder på at det ligger økonomiske motiver bak – man vil spare penger til andre prosjekter ved universitetet. Det ble jo også sagt indirekte på styremøtet i dag.

Selvkritisk rektor

Det var tydelig at kritikken fra fagforeningene hadde nådd styrerommet. Rektor tok selvkritikk for at prosessen i forkant hadde vært for lite inkluderende, og lovet at de ansatte skulle bli hørt fremover. Derfor ble det lagt til at arbeidsutvalget som skal jobbe videre med å se på løsninger for lærerutdanningen, skal bli partssammensatt, bestående av både ansatt- og studentrepresentanter.

Bekken mener dette er helt avgjørende fremover, men har flere spørsmål til den videre prosessen.

– Hvem skal avgjøre sammensetningen i utvalget? Er det rektor som skal velge kandidatene, og ikke fakultetet? Det kan i så fall bety noe, sier han.

Politisk betent bakteppe

Lærerutdanningen ved Nord Universitet er ingen ny politisk kontrovers. Rektor Hanne Solheim Hansen ble møtt av demonstranter på Nesna da styret i 2019 vedtok å legge ned studiestedet. Senere måtte de gjøre retrett etter at ha blitt overstyrt av den da ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren Ola Borten Moe (Sp).

Marit Knutsdatter Strand (Sp). Foto: Senterpartiet

Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson, sier at distriktshensyn må bety noe i slike saker.

Det er klart at for rekruttering av kvalifiserte lærere i Nordland så betyr det noe at det finnes campusbasert utdanning i fylket. Det ser vi av tall nasjonalt, at det er større sannsynlighet for å etablere seg i nærheten av der du tar utdanningen din.

Jeg håper at man ikke lukker døra for campusbasert lærerutdanning i Bodø, og at man snur hver stein.

– Hvis rektor velger å legge ned campusundervisningen i Bodø, er det noe regjeringen vil se på? 

Forvaltningen av studietilbudet er rektors og styrets ansvar. Departementet har sin styringsdialog og sine utviklingsavtaler med utdanningsinstitusjonene. Så må vi eventuelt komme tilbake til hvordan finansiering og rammer legger til rette for å kunne ha campusstudier i Nordland.

– Er en løsning at man vil kunne øke bevilgningene?

Det kan være det være.

Men man kan ikke forsvare campusutdanninger for enhver pris. Det er utdanningsinstitusjonene som selv vet hva som er gjennomførbart. Så må vi ta vårt ansvar nasjonalt for hvordan vi kan øke rekrutteringen til læreryrket, og der har vi flere initiativ på gang.

  • Les også: