Av Julia Loge
Publisert 10. oktober 2023 kl. 09:35
– Og så er det viktig at alle som kan, er til stede og viser støtte.
– Hvordan? Hva gjør man når man er til stede og viser støtte?
– Jeg synes det er viktig å vise at disse unge aktivistene, eller menneskerettighetsforkjemperne, som de ønsker å bli omtalt som, har folk rundt seg. Fra et forskerståsted kan jeg bruke momentumet til å løfte de spørsmålene jeg tar opp i forskningen min, der jeg jobber veldig tett på Fosen-saken.
– Jeg forsker først og fremst innenfor urfolksstudier. Der blir det sett på som et kvalitetsstempel å ha mye kunnskap og en nær tilknytning til det feltet man jobber i. Man er nødt til å ha med seg innvirkningen av den koloniale forskningshistorien – forskning har blitt brukt for å legitimere politiske vedtak og handlinger. Raseforskning og sosialdarwinisme ble for eksempel brukt til å legitimere politikk og rettslige avgjørelser i favør av jordbruket og den private eiendomsretten. Reindriften ble sett på som primitivt og rettsløs. Det er viktig å tenke kritisk rundt hvilke implikasjoner forskningen har, og måten du bruker kunnskapen som forsker på når viktige samfunnsspørsmål diskuteres.
– Det er et begrep fra det samiske miljøet. Aili Keskitalo (tidligere sametingspresident, journ. mrk.) lanserte det offentlig som en kritikk av den hegemoniske klimapolitikken og de løsningene som foreslås fra storsamfunnet, og for å sette fingeren på at inngrep i samiske reindriftsområder ikke kan ses uavhengig av historien. Det er et interessant begrep å ta inn i forskningen fordi det peker på at koloniale strukturer henger igjen, også i de nordiske landene. Et sentralt argument i forskningen min er at både kunnskapsproduksjon og beslutninger som påvirker samisk kultur, må forstås i en kontekst som er preget av skjeve maktrelasjoner, samt koloniale diskurser og forestillinger om den samiske reindriften. Det er noen historiske forklaringer på det vi ser i dag, men diskusjonen rundt er annerledes. I dag legitimeres beslutninger om utbygging i samiske reinbeiteområder med det grønne skiftet.
– Fosen-saken handlet mye om kunnskapsgrunnlaget. I prosessen skjer det en endring i hvordan retten oppfatter dette. Fra å bygge på premisset om at sameksistens er mulig, ender man i Høyesterett, der dommen tar innover seg mer samisk reindriftskunnskap, men også forskning fra forskningsmiljøer, som har en helt annen konklusjon enn utbyggernes utredere. I disse rettsprosessene har forskere en helt sentral rolle som ekspertvitner. Forskningen min viser at i myndighetenes mangel på oppfølging av høyesterettsdommen er det ikke mangel på kunnskap, men snarere en strategisk ignoranse av kunnskapen som ikke er til fordel for vindkraftinteressen, og i dette tilfellet også statens interesse for å beholde vindkraftverkene på Fosen.
– Det er jo et veldig positivistisk ståsted hvis man regner all forskning som nøytral. Det er nettopp det jeg peker på. Vi kommer alle fra et sted, og alle har vi en kunnskapsbakgrunn og politiske ståsteder. Jeg er ikke så glad i begrepet aktivistforskning. Jeg kan være aktivist, men når jeg forsker, er jeg ikke aktivist. Da bruker jeg andre verktøy. Jeg bruker vitenskapelige metoder og teorier for å komme fram til det jeg gjør. Det er nesten selvsagt, men det blir viktig å understreke at mine publiserte artikler har gjennomgått helt ordinære prosesser med fagfellevurdering i vitenskapelige bøker og tidsskrift.
– Jeg kan være aktivist, men når jeg forsker, er jeg ikke aktivist. Da bruker jeg andre verktøy.
– Er det et spørsmål du stiller meg?
– Jeg blir litt provosert av det spørsmålet. Det er jo derfor det er et spørsmål som tas opp i retten. Reindriften har et særskilt vern i norsk lov, et menneskerettslig vern som sier at den er en sentral del av samisk kulturutøvelse. Det er ikke reindriftsutøverne som bestemmer hva som skal skje i områdene. Reindriften har tilpasset seg og mistet areal over så mange år til mange industrier og næringer, også store kraftutbygginger. Nå er reindriften mange steder bekymret for at summen av alle inngrepene gjør at man har overskredet en terskel der reindriftens muligheter for å overleve er truet. Det er det Høyesterett tar stilling til i Fosen-saken.
– Det er noe med premisset, og samtidig vet vi at reindriften ofte blir beskyldt for å være til hinder for utvikling. Du nevnte tidligere at det er klima på den ene siden og urfolksrettigheter på den andre. Det er et feilaktig premiss som blir lagt til grunn når urfolksnæringer blir sett på som en hemsko. Hvem er det som definerer hvilke tiltak man trenger for klimaet? Eller at man ikke ser på reindrift som et bidrag til å bevare biologisk mangfold? Det er kanskje den mest bærekraftige kjøttproduksjonen man har i Norge. Man skulle gjerne ha sett at reindrift ble løftet fram som en sentral del av bærekraftig utvikling og et grønt skifte. At man heller kan tenke alternativt rundt spørsmål om energi, behov for energi, hvor skal energien gå, og så videre.
