Av Julia Loge
Publisert 28. februar 2020 kl. 10:27
«Fagøkologien er i dag kanskje den fremste representanten for en kolonial fagtradisjon innen akademia.» «Uavhengig av hva dataene deres faktisk viser, har de presentert konklusjoner om at det er for mange rein i forhold til beitegrunnlaget» «Fagøkologer har vært mer enn villige til å stille opp som vitenskapelig alibi for statens politikk.» og «Eksempelet gir en illustrasjon på hvordan statlig definering av smale kunnskapsrammer også kan føre til dårlig forskning.»
Slik omtales reindriftsforskningen ved NINA, Norsk institutt for Naturforskning i et nytt hefte om avkolonisering av akademia fra SAIH, Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond.
Det er ikke SAIH selv som har skrevet teksten, den er signert av Tor A. Benjaminsen, (professor ved NMBU), Hanne Svarstad (professor ved Oslomet) og Inger Marie Gaup Eira (førsteamanuensis ved Samisk høgskole).
– Jeg ble sjokkert over hvordan forskning brukes og hvordan enkelte forskere er villig til å dobbelkommunisere sine resultater. De har ulike fortellinger avhengig av hvem de snakker til.
Ifølge Benjaminsen gir NINA-forskerne inntrykk av overbeite når de snakker med pressen, forvaltningen og politikere, mens de gir et mer nyansert inntrykk i faglitteraturen. Benjaminsen jobbet allerede med reindriftsforskning da debatten om avkolonisering kom for rundt halvannet år siden.
– I forhold til samiske spørsmål og samisk reindrift er kolonialisme så opplagt. Spørsmål om kolonisering og forholdet mellom majoritetssamfunnet og en etnisk minoritet er hele tiden tilstede.
Benjaminsen utdyper med at «NINA er et forskningsinstitutt som de siste 20 årene har forsynt Landbruks- og matdepartementet med en vitenskapelig begrunnelse for å kreve reduksjon av reintallet og store bøter til de reineierne som ikke tilpasser seg denne politikken. Departementet og NINA-forskerne hevder til og med at denne politikken er til reineiernes eget beste, mens de glatt ser bort fra reindriftens opparbeidete kunnskaper og forskning som viser noe annet».
Ifølge Benjaminsen viser NINAs beiteundersøkelser at det ikke blir dårligere beite. «Men slike viktige resultater, som vil kunne slå beina under grunnlaget for reindriftspolitikken, blir ikke formidlet av NINA til allmenheten, forvaltningen eller politikerne. I stedet fortsetter NINA som premissleverandør for en nykolonialistisk reindriftspolitikk som dreier seg om å redusere den samiske reindriften for å gi plass til annen arealbruk», utdyper Benjaminsen i en epost.
Overfor Forskerforum avviser seniorforsker Torkild Tveraa i NINAs forskningsgruppe på reindrift at de representerer en kolonial fagtradisjon og forteller at han blir matt av at denne diskusjoner kommer opp igjen.
– Jeg har egentlig trodd at vi var ferdige med den diskusjonen, så jeg er overrasket over at den kommer opp igjen, sier Torkild Tveraa i NINAs forskningsgruppe på reindrift.
Benjaminsens tekst er basert på et leserinnlegg i Klassekampen. Tveraa forteller at de diskuterte saken i mediene etter Klassekampen-innlegget i fjor. Tveraa oppfattet at forskerne avsluttet diskusjonen da de møttes til et seminar på Stortinget arrangert av SV. Benjaminsen derimot sier at NINA ikke har klart å svare på hans spørsmål.
Tveraa mener derimot at det er Benjaminsen som ikke får med seg nyansene, for eksempel usikkerheteten knyttet til estimatene i deres forskning. I spørsmålet om hva beiteundersøkelsene faktisk viser, forklarer Tveraa at økningen i lavbeite handler om forsinkelse i tilvekst av lav og endring i reinsdyrflokkene.
– Han har en så klar agenda før han begynner å skrive, at han får ikke med seg hva vi skriver, før han begynner å trekke sine egne konklusjoner, sier Tveraa.
Det er ingen som har illusjoner om at dette er ukontroversielt.
Stine H. Bang Svendsen, NTNU
SAIH-leder Sunniva Folgen Høiskar forteller at den overordnede teksten er utarbeidet av SAIHs frivillige i samarbeid med to forskere, men at de også har tatt kontakt med akademikere som jobber med temaet for å få snutter og eksempler.
– Det de har skrevet er det de som står for. Vi kan ikke gå inn i fagfeltene og si hva som er rett og galt, målet vårt er å åpne debatten og vise eksempler innenfor ulike fagfelt, forklarer Høiskar.
Fra utgivers side er det ikke et problem at kun én side i debatten er tatt med i heftet og tekstene står for forfatternes egen regning, ifølge Stine H. Bang Svendsen. Hun er førsteamanuensis ved NTNU og har skrevet hovedteksten sammen med Kristin Gregers Eriksen fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
– Det er ingen som har illusjoner om at dette er ukontroversielt. Det er ingenting som har avkolonisering i tittelen som er det, sier Svendsen.
I heftet er Benjaminsens tekst referert til som et eksempel på hvordan forskningskunnskap ikke alltid sammenfaller med urfolks erfaringsbaserte kunnskap.
– Kunnskapen vi forvalter ved universiteter er for snever, den trengs å avkoloniseres for at en større del av den kunnskapen som eksisterer i verden skal bli synlig ved universitetet, sier Svendsen.
– Jeg håper at flere åpner øynene for at det er noen begrensinger i den fagligheten vi promoterer på universiteter i dag. Det begrenser ikke bare faget, men er også en undertrykkende praksis, og det har konsekvenser for hva slags samfunn vi bidrar til å skape.
Svendsen mener at det viktigste undervisere i høyere utdanning kan gjøre er å se kritisk på fagets kjernelitteratur.
– I mange fag, spesielt humaniora og samfunnsfag, er det hvite europeiske menn i borgerskapet fra 1850 til 1960 som utgjør kjernen i faget. Det er et veldig smalt tilfang. De aller fleste fag hadde blitt bedre av å utvide dette.