Ex.phil: Vil ha færre døde, hvite menn

Av Julia Loge

Publisert 4. desember 2018

1600-tallsdronningen Elisabeth av Böhmen og to filosofer som jobber med kjønn og rase er foreslått på UiOs nye ex.phil.-pensum. Også NTNU går inn for revideringer.

– Vi trenger ikke å favne om alle de gamle mennene, sier Ingvild Torsen, førsteamanuensis i filosofi og leder for ex.phil. ved Universitetet i Oslo.

Midt i en debatt om behovet for ex.phil. er både Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU i gang med å revidere sine tilbud. Mange har ment noe om hva som burde være pensum i faget som skal gi en felles innføring i filosofi og vitenskap. Litt flere kvinner. Mer om innovasjon. Helst litt programmering. Flere filosofer fra ikke-europeiske land.

Kjønn og rase

I sommer kom den internasjonale debatten om avkolonialisering av akademia til Norge, etter at Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) vedtok å jobbe for at «mangfold i verdens- og kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner».

UiO er ikke ferdige med det nye ex.phil.-pensumet ennå, men en første liste er klar til diskusjon på instituttet. På den står noen nye navn som kan møte noen av ønskene: 1600-tallsdronningen Elisabeth av Böhmen, som korresponderte med og utfordret Descartes, og to nålevende filosofer som jobber med kjønn og rase, Charles Mills fra Jamaica og Sally Haslanger fra USA.

– Lar du kanon styre, reproduserer du et hierarki og en fortelling om vår historie, men det er ikke den eneste mulige historien, sier Torsen.

– Lar du kanon styre, reproduserer du et hierarki og en fortelling om vår historie, men det er ikke den eneste mulige historien, sier Ingvild Torsen.
Foto: Julia Loge

Heller enn å lese mer av de samme gamle, døde, hvite mennene, mener Torsen at faget blir bedre av at noen viktige spørsmål styrer pensum. Selv om det kan komme inn noen nye og ukjente tenkere på pensum-listen, er det ikke plass til alt, advarer hun.

– De ønskene som skal veie tyngst nå, er de som retter seg mot studentens behov. De ønsker seg et fag som er forståelig og henger sammen, ikke som svarer på all synsingen i diverse kronikkspalter, sier hun til Forskerforum.

Lang endringshistorie

Universitetet i Oslo har undervist i ex.phil. siden opprettelsen i 1811, men dagens modell er rundt 120 år gammel, ifølge universitetshistoriker John Peter Collett. Før det var både realfag og språkfag del av undervisningen. Filosofihistorie og vitenskapsteori sto igjen som grunnsteinene i opplæringen, fordi man mente det var viktig for mennesket å forstå sin plass i historien. Og selv om mye har vært likt siden forrige århundreskiftet, har det skjedd noen store endringer: Fram til 1970-årene var psykologi viktig, men ble erstattet av argumentasjon og logikk. Og da ex.phil. ble kuttet ned til ti studiepoeng i 2003, forsvant også disse fra UiO-pensumet.

– Det har vært en utvikling i dette faget i mange trinn, så det er ikke noe nytt at man diskuterer hva hensikten er, eller hvordan det skal legges opp, sier Collett.

Både Collett og Torsen mener filosofi og historie har gode tradisjoner for endring.

– Vi som driver historie, er vant til at det kommer nye perspektiver. Vi opplever ikke det som et angrep på sannhet. Jeg forstår ikke helt at det skal være farlig, sier Collett.

Tromsø-variant sprer seg

Ex.phil. er heller ikke likt på tvers av de mange universitetene og høyskolene som tilbyr faget.

UiO har bygget opp ex.phil. kronologisk: Platon, Aristoteles, Descartes, Hume, Kant. Så kommer Simone de Beauvoir, vitenskapsteori fra realfag og etikk. Ved UiT – Norges arktiske universitet har de hatt en annen modell de siste sju årene. Undervisningen der er organisert rundt fem tema: mennesket, kunnskap, etikk, politikk og natursyn og vitenskap.

Førsteamanuensis Heine Holmen, som har ansvaret for ex.phil. på UiT, mener at den største fordelen er at de store spørsmålene og historiske tankene kan diskuteres i en aktuell kontekst.

– Siden du tar det tematisk, kan du involvere ganske mye nytt, samtidig som du tar med utgangspunktet. Du kan diskutere Platon og nevroforskning på samme utpust, sier han.

– I det formatet er det mulig å frigjøre seg fra en trang kanon-gjennomgang der de hvite, vestlige mennene som har dominert i historien, også dominerer i undervisningen.

Nå sprer denne modellen seg. UiB er allerede i gang med en tilsvarende tematisk oppbygning, og både NTNU og UiO jobber med nye opplegg. Detaljene er ennå ikke på plass, for fristen for pensum er først til våren.

– En del av forutsetningen er dreining fra en kronologisk framstilling til en mer tematisk orientering, sier ex.phil.-ansvarlig ved NTNU, Kjartan Koch Mikalsen.

En kvinnelig Aristoteles

I motsetning til den nye trenden skulle Collett gjerne beholdt den historiske tilnærmingen, men også den har noen svakheter.

– Når vi underviser historisk, knyttes det til store filosofer, store menn, og det er ulempen med historien, at samfunnet før var veldig mannsdominert. Vi vil ikke finne en kvinnelig Aristoteles uansett hvor mye vi leter, sier Collett.

Studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) leser originaltekster fra de store filosofene. Kjønn er inkludert ved at man trekker inn smakebiter på dypt problematiske ting filosofer, som Aristoteles, har sagt om kvinner.

Collett forsvarer denne løsningen. I motsetning til Holmen mener han at den kronologiske tilnærmingen til filosofien er et godt pedagogisk grep, fordi da får studentene se selv hvordan sannheter har endret seg, for eksempel hvordan likestilling har blitt et tema nå, mens det ikke var det før.

Men Torsen tror ikke det kommer til å bli videreført.

– Nå er vi i en tid der feministiske perspektiver har preget hele faget, feministisk filosofi er ikke lenger noe på siden av faget.

  • Les også: