Ex.phil.

Vil ha mer penger

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 9. januar 2019

Ex.phil. taper på den nye modellen for bevilgninger fra staten. UiO krangler internt om hvor mye som går tapt.

Det er et politisk ønske i Norge om at studenter skal gjennomføre hele grader, ikke bare ta enkeltemner. Det har fått uforutsette konsekvenser for et emne som ex.phil. Nå er Universitetet i Oslo (UiO) inne i en prosess for å avklare hvordan instituttet som står for all ex.phil.-undervisningen, skal kompenseres for emnet.

– Siden ex.phil. er en nødvendig del av enhver grad, er det et poeng at vi får en del av midlene som går til alle grader, sier instituttleder Beate Elvebakk ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk.

Straffes som enkeltemne

Problemene begynte i 2017, da staten innførte et nytt insentiv i sine tildelinger til universitetene. Noe av pengene som tildeles universitetene, skal i stedet for å belønne gjennomførte eksamener belønne avlagte grader. I 2018 fulgte UiO opp denne endrede finansieringsmodellen i sine interne budsjetter ved å justere ned satsene for avlagte studiepoeng i fordelingen av midler til fakultetene. I et brev fra Det humanistiske fakultet til ledelsen ved UiO i oktober 2018 skriver dekan Arne Bugge Amundsen at det har fått en utilsiktet konsekvens. Et obligatorisk fag som ex.phil. får nå lavere tildelinger enn før. Årsaken er at ex.phil. kun er et enkeltemne, og aldri vil kunne utløse midler ved gjennomføring av hel grad.

– Det er nok ikke intendert at vi ikke skal få midler for å undervise i ex.phil., sier Beate Elvebakk. Foto: UiO

– Det er nok ikke intendert at vi ikke skal få midler for å undervise i ex.phil., men konsekvensen er faktisk at vi mister midler tilsvarende mer enn én vitenskapelig stilling per år, og at dette kuttet vil være varig dersom det ikke gjøres om på, sier Elvebakk.

Svekker ex.phil.

HF som fakultet beregnet tapet på overgangen til 2,6 millioner kroner. Av dette sto ex.phil. for en stor andel, og dette emnet alene taper 1,4 millioner kroner i året, ifølge brevet HF sendte i oktober.

Det er imidlertid uenighet om beregningen. Enhet for lederstøtte, virksomhets- og økonomistyring (VØS) svarte HF at tapet som følge av overgangen, kun ville utgjøre 70 000 kroner i året. I november svarte HF at de likevel mente tapet var langt høyere, men nedjusterte kravet til 1,2 millioner i året.

Saken skal nå behandles sentralt av rektor. Det ligger også an til at saken blir et tema for universitetsstyret i 2019. Styremedlem Olav Gjelsvik, som selv er professor ved HF, ønsker ikke å forskuttere debatten i styret, men sier at det ser ut som om ex.phil. sitter igjen med svarteper i det nye tildelingsregimet.

– Det er en styring av midler mot gradsgjennomføring som samtidig svekker et obligatorisk element i alle grader. Det er litt paradoksalt, sier Gjelsvik.

Han legger vekt på at ex.phil. er et fag som heller bør styrkes enn svekkes.

– I dag etterspørres ferdighetene ex.phil. gir mer enn på lenge.

Les også: