– Verden blir et dårligere sted uten ex.phil.

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 2. november 2018

Kan ex.phil. lose fremtidens borgere gjennom fake news og postfaktasamfunnet, eller bør faget legges ned og gi plass til noe mer nyttig?

– Jeg syns ex.phil. er litt ubrukelig, sier sosiologistudent Johannes Ulfeng Melsom. På bakerste benk på ex.phil.-forelesningen på Universitetet i Bergen får han delvis støtte av sine medstudenter Otelia Tenden, Nora Mjelde Herland og Thomas Riis Bøe.

– Det gir kanskje ikke så mye, medgir Riis Bøe, men drar litt på det. – Alle som ikke syns det er gøy, har kanskje godt av å ha ex.phil. likevel. Argumentasjon og etikk er jo relevant for mye, uansett, sier han.

Med jevne mellomrom kommer forslaget om å endre eller legge ned ex.phil. Enten fra ungdomspolitikere eller fra studentene som politikerne frir til. For noen år siden ville Sosialistisk ungdom de gamle filosofene til livs. Tidligere i år kom Unge Høyre på banen. En utvikling har skjedd etter at tidligere profesjonshøyskoler uten ex.phil. har blitt universiteter. Universitetet i Sørøst-Norge, som er satt sammen av flere tidligere høyskoler, har obligatorisk ex.phil. for sine sosiologi- og historiestudenter. Det nye universitetet Oslomet – storbyuniversitet har bakgrunn som profesjonshøyskole og har ingen planer om å innføre ex.phil. Der har det vært snakket om «tech.phil.» – som ikke skal forberede studenten på studiene, men på arbeidslivet. Universitetsutdannelse uten de gamle grekerne og uten analyse av logikk og argumentasjon er innenfor rekkevidde for den norske studenten. Studentene vi treffer på i Bergen, vil ikke legge seg opp i hva de måtte finne på i Oslo, men selv er de litt usikre på nytteverdien.

– Akkurat nå tenker jeg ikke at jeg får bruk for det, men kanskje i ettertid så vil det vise seg at jeg har bruk for ex.phil., foreslår Otelia Tenden.

– Det gir jo et innblikk i filosofi; det er mange av de samme mennene her i ex.phil. som vi lærer om i sosiologi, men jeg føler at mye av det vi lærer, kommer vi ikke til å bruke senere, sier Melsom.

Stolt humanistisk arv

Ex.phil. har vært en prøvelse for universitetsstudenter i århundrer. Først innført ved Københavns universitet i 1675, videreført i det selvstendige Norge, men lagt ned i Danmark i 1971. Der har man nettopp laget en rapport for å finne ut hvordan faget kan gjeninnføres, ikke uten studentenes misnøye. For hvorfor skulle de ønske noe som potensielt gjør studietiden vanskeligere? Og her i Norge – når vi ser at kun seks av ti studenter fullfører en grad, kunne det kanskje vært en idé å kutte det ut, om så bare for å øke studiegleden og gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig?

– Det er samme problem som hvis et barn sier det bare vil gjøre det som er gøy hele tiden. Det er dårlig oppdragelse. Svaret er nei, stønner Einar Duenger Bøhn.

– Vi kan ikke la studentene bestemme hva de skal lære. Vi må ha litt tillit til at fagpersoner kan lage studieløp som er bra for dem i det lange løp, sier Einar Duengen Bøhn. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Professoren i filosofi ved Universitetet i Agder underviser selv i ex.phil. og leder Nasjonalt fagråd for filosofi og idéhistorie. Rådet samler fagfolk som jobber med utdanningene over hele landet, for å utveksle erfaringer. Bøhn mener at ethvert forsøk på å vanne ut eller fjerne ex.phil. som obligatorisk emne for alle som tar høyere utdanning, må unngås.

– Hvis du bare skal gjøre det som er mest nyttig her og nå, kan du jo si ja til å kutte ut ex.phil., men da blir verden et dårligere sted. Høyere utdanning er ikke underholdning. Seriøst – å bli et høyere utdannet menneske er å bli dannet. Vi må skille mellom underholdning og kvalitet. Det er ikke sånn at alle skal få maks studieglede av ex.phil. Det er ikke alle som ser sitt eget beste her og nå. Det høres forferdelig ut, men det er sant, sier Bøhn.

– I andre land klarer man seg jo bra uten ex.phil.?

– Gjør de det? Alle klarer seg fint, men spørsmålet er om de klarer seg bedre. Blir utdanningsløp bedre av å fjerne ex.phil. eller bedre av å beholde ex.phil.? Jeg mener vi har en humanistisk arv i Skandinavia som vi kan være veldig stolte av.

Fakta

Ex.phil. i Norge

Obligatorisk emne i filosofi, idéhistorie og etikk i bachelorgrader ved de fleste universiteter. Det gir i de fleste tilfeller ti studiepoeng.

NMBU: Obligatorisk for alle bortsett fra veterinærstudenter.

Nord universitet: Obligatorisk for de fleste fagområder.

NTNU: 7,5 studiepoeng obligatorisk for alle. Skal innføres på de tidligere høyskolene også.

Oslomet: Tilbyr ikke ex.phil.

UiA: Obligatorisk for alle bortsett fra for profesjonsstudenter.

UiB: Obligatorisk for alle. Undervises i seks ulike varianter avhengig av fagretning.

Undervises i fire ulike varianter avhengig av fagretning.

UiO: Obligatorisk for alle, med unntak av farmasi.

UiT: Obligatorisk for alle bortsett fra for profesjonsstudenter.

Selv skulle Bøhn ønske seg et fullt semester, at ex.phil. og ex.fac. var inngangsporten til akademia. Sånn som det var i gamle dager.

– Da kunne du prøve og feile litt, få innslaget av akademisk tenkning før du gikk videre til ditt fag. Det tror jeg er bedre. Nå er det bare ti studiepoeng, som er flyttet til midt i graden. Det er demotiverende å begynne på et fag og så gå tilbake igjen til det. Det fungerte også som et filter. Folk kunne finne ut at det ikke var noe for dem å sitte og lese.

– Eller er det ex.phil. som får dem til å dette av et studieløp de ellers kunne ha fullført?

– Det er ikke ex.phil. som får dem til å dette av. De aller fleste detter av allerede etter det første året, men før de begynner på ex.phil.

Modernisering av ex.phil.

På UiBs forelesningssal «Egget» er pausen snart over, og studentene på Samfunnsvitenskapelig fakultet skal fortsette å høre om kontraktsteoretikerne Hobbes og Locke, og diskutere spørsmål om menneskets naturtilstand krever en sterk eller svak stat.

– Har vi noen hobbesianere i Egget i dag, spør postdoktor og foreleser Jørgen Pedersen. Han må konkludere med at ingen på dagens forelesning er det. Hobbes blir litt for ekstrem, mener noen. Locke frister mer, med større frihet for individene.

– Da jeg selv tok ex.phil., var det styrt av et behov for å gå gjennom nøkkelfigurer i filosofihistorien. Jeg tror jeg syntes det var medium interessant, sier Pedersen.

– I dag er det i større grad rettet mot å være problemorientert enn historisk fokusert. Hvis vi skal rettferdiggjøre å snakke om disse filosofene, må vi gjøre det ut fra problemstillinger vi ønsker å belyse, mener Pedersen.

– Alt vi lærer, er godt å ta med seg, men enkelte deler av ex.phil. burde kanskje vært mer koblet til våre studier, sier Etienne Runge (t.v.), sammen med medstudent Simon Almlid. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Studentene Etienne Runge og Simon Almlid tar en bachelor i administrasjon og organisasjonsvitenskap. De er ganske fornøyde med forelesningsrekken og seminarene så langt.

– Jeg syns det i begynnelsen klarte å holde seg ganske relevant til nåtiden, med språk og argumentasjon, og så syns jeg at foreleserne er ganske gode. Faget er litt tungt til tider, men det er noenlunde interessant å få med seg hva oldtidens tenkere tenkte, sier Almlid.

– Først skjønte jeg ikke helt hva ex.phil. var, men så skjønte jeg at det gir mulighet til å utvikle en bedre kritisk forståelse av ting i samfunnet. Vi som studerer administrasjon og organisasjonsvitenskap, trenger det for å kunne være kritiske til forskjellige påstander og meninger, sier Runge.

– Jeg vet ikke om det passer for alle, men innholdet er ganske oppdatert mot nåtiden, legger Almlid til.

Det er også målsettingen til foreleser Pedersen. Han skiller mellom å se på ex.phil. som et rent dannelsesfag og som et problemorientert og samfunnsrettet opplysningsfag. I de neste forelesningene skal de bruke teoriene fra denne forelesningen til å belyse konkrete samfunnsspørsmål.

– Det er mer verdifullt enn den rene dannelsesmodellen at vi diskuterer slike spørsmål som «er det rettferdig med arveavgift?» eller «kan demokratiet løse klimakrisen?». Da kan vi knytte spørsmålene til kritikk av demokratiet som vi finner i filosofihistorien, og undersøke om det gamle filosofer har sagt fremdeles er relevant i dag.

Verktøy og dannselse

Ex.phil. står i et spenningsfelt i akademia. Som dannelsesfag og som verktøy. For studenten og for samfunnsborgeren. En som mener faget er blitt viktigere de siste årene, er Ole Hjortland, førsteamanuensen i filosofi ved UiB som har gjort seg bemerket som en av bakmennene til Logikksjekk.no. Og logikk og argumentasjonsanalyse vil han ha mer av.

– Jeg tror at alle studentene forstår hvor viktig argumentasjon og logikk er. Det griper inn i alle faglige aktiviteter. Å presentere argumenter på en ryddig måte, kritisere argumenter og avdekke ulike former for polemikk er akademisk nyttig. Det er konkrete verktøy. Men i tillegg er det en bredere motivasjon – å gi en slags felles dannelse for norske studenter ved at de lærer om logikkens rolle i det offentlige ordskiftet og demokratiet. Logikk er et redskap som alle har behov for, selv om man skal ut i andre jobber enn i akademia.

– Men er det et viktig redskap om man skal bli sykepleier eller eiendomsmekler?

– God argumentasjon handler ikke bare om å skrive en vitenskapelig artikkel eller sitte i et debattstudio. Det handler om å gi en begrunnelse eller stille en diagnose. Det er helt allmenne redskaper som en sykepleier eller eiendomsmekler vil ha behov for.

Men når noen vil ha mer av noe, blir spørsmålet: hva skal det være mindre av? Mer logikk og argumentasjon? Ja vel. Hvilken gammel greker skal ut?

– Det er der spenningen kommer inn. Det som blir diskusjonen da, er om det skal være et metodefag eller et dannelsesfag. Ex.phil. har forsøkt å forvalte begge disse perspektivene, og noen ganger er de i konflikt, sier Hjortland.

Baker filosofi inn i alt

Ved Oslomet er det instituttleder Laurence Habib som er ansvarlig for det etter hvert beryktede «tech.phil.», som har blitt forstått som en ny vridning av ex.phil. inn mot det teknologiske fremfor det filosofiske. Men det stemmer helt enkelt ikke. Det finnes intet tech.phil. Kun et emne som heter Technology and Society – teknologi og samfunn.

Oslomet har ikke tatt stilling til om vi skal ha ex.phil. eller ikke. Technology and society er en annen type forberedende fag. Ex.phil. er for å forberede studentene for videre studier, som gir studentene et fundament for å studere videre. Mens teknologi og samfunn er et forberedende emne for arbeidslivet. Det skal forberede studentene for et arbeidsliv i endring, sier Habib.

Selv har Habib utdannelsen sin fra Frankrike og Storbritannia, uten ex.phil., men med filosofi som obligatorisk fag på videregående. Hun er ikke så sikker på om et universitet trenger ex.phil. som et eget emne.

– Både jeg og de fleste andre i høyere utdanning mener at metode, filosofi, kritisk refleksjon og etikk er ferdigheter og kunnskap som er viktig for alle. Om det betyr at man må ta alt dette inn i et eget emne man kaller ex.phil. og frakoble det profesjonene, er jeg ikke så sikker på. Så langt har Oslomet bakt dette inn i alle fag, og ikke minst også i praksis.

Hun viser til at de ulike utdanningene universitetet tilbyr, har ulike krav til innholdet innenfor etikk, filosofi og metode. Sykepleierstudentene må for eksempel gjennom 33 studiepoeng med sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, med yrkesetikk, vitenskapsteoretiske grunnlag og forskningsmetode.

– Tenker dere annerledes på dette fordi dere er et nytt universitet, tror du?

– I de diskusjonene jeg har hatt med andre her, har vi snakket mest om at de fleste universitetene i verden gjør det som oss. De baker det inn i alle sine fag. Det fungerer internasjonalt, og det har vært et argument for at det kan fungere hos oss.

Fra filosofikum til teknologikum

En slik fagspesifikk innbaking har man praktisert i Danmark siden avviklingen av det gamle filosofikum i 1971. Etter at den nå avgåtte statsråden Søren Pind foreslo en gjeninnføring, har prorektor ved Aarhus universitet Berit Eika ledet arbeidet med å utrede hvordan et slikt fag kan se ut. Ekspertutvalgets rapport konkluderer med at det nye faget bør hete «akademia» og skal inneholde forståelse for både tekst og tall.

– Ett av våre hovedpoeng er at det er behov for en felles akademisk dannelse uansett hva slags utdannelse man tar. Det skal ikke bare være filosofiske eller vitenskapsteoretiske tekster, men også innebære at man har en god tallforståelse. Humanister må forholde seg til undersøkelser hvor det blir brukt statistikk. Og som naturviter er det viktig at du har en forståelse for mer kvalitative tilganger til viten. At man kan forholde seg kritisk til evidensbasert viten, tenker vi er viktig å ha med seg som et fundament og som et vern, sier Eika.

I tillegg anbefaler utvalget at faget skal inneholde en komponent med teknologiforståelse og tverrfaglighet. Gjeninnføringen har vært mye debattert, men Eika forteller at den kraftigste kritikken mot rapporten har dreid seg om omfanget mer enn om innholdet. Folk mente det ble for mye.

Sosiologistudentene Otelia Tenden og Thomas Riis Bøe er usikre på nytten av ex.phil. her og nå, men tror det kan være noe de får bruk for senere. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Vi foreslo et halvt semester. Det er der folk steiler mest.

Det er et langt stykke igjen før Danmark har et nytt filosofikum, eller akademiafag, på plass. Eika tror det vil ta minst ti år før det er fullt implementert. Og før den tid er det nok flere statsråder som skal legge sine kort i kabalen. Den nye statsråden Tommy Ahlers har selv næringslivsbakgrunn. Han ønsker seg mer et «teknologikum».

– Trenger ikke yrkesretting

For Einar Duengen Bøhn er tech.phil.- eller teknologikum-tankegangen skrekkinngytende.

– Vi kan ikke bare ha et fag som er nyttig nå fordi teknologi er veldig in. Vi må ha et fag som er en felles plattform, som gir oss et rammeverk alle kan forholde seg til, som vi kan bruke til å avsløre maktmisbruk, sier han.

– Jeg tror også det er veldig uheldig om man tenker at vi ikke trenger ex.phil. fordi vi er yrkesrettet, eller at vi trenger en ex.phil. som er yrkesrettet. Da har de ikke skjønt poenget, sier han.

For Bøhn er det nettopp ideen om et felles humanistisk referansepunkt for alle studenter som er poenget.

– Det er litt som NRK var i 1980-årene. Det har sine ulemper, men det gir en form for trygghet og felles forståelse. Det er noe alle kan snakke om på tvers av fag.

Og at akademias svar på statskanalen er et humanistisk fag er helt avgjørende, mener Bøhn.

– Vi trenger et humanistisk innslag i en verden med stadig mer kynisk nyttetenkning og krav om økonomisk gevinst. Alt skal måles, alt skal være lønnsomt, det skal være vekst hvert år i enhver bedrift. Å ha den motstrømmen fra et kontemplativt ståsted er bra!

– Men har ikke det også en nytteverdi?

– Jo. Det er gjort studier av hvor nyttig humaniora er. De samfunn som har mer humanistiske innslag, har gjerne et sunnere demokrati. Borgerne blir bedre trent i å se menneskelig på ting, tenke kritisk og være i stand til å avsløre maktmisbruk. Det er et nytteaspekt, sier Bøhn.

– Men det er også noe med kvaliteten i et liv hvor du kan kontemplere over noe, bare fordi du kan kontemplere over det. Å tenke over grunnspørsmålene er bensin til et bedre liv.

  • Les også: